Jakta 2004 resulterer i 2 råbukker og 5 hjorter ( 3 koller og 2 bukker)
RÅDYRJAKTA 2004
10.08.2004
I dag er det starten på råbukkjakta, og jeg har gledet meg sånn til denne dagen!
Det er varmt i været og solen skinner, og det er ingenting som tyder på at det begynner å nærme seg høsten… «problemet» under slike forhold sett fra en jegers synsvinkel er at det er altfor varmt til å gå langt i skogen og dessuten er det uheldig å la slaktet henge uten skikkelig kjøling. Fluene er fæle – jeg sier ikke mer…
Jaja, den tid den sorg – vi klager på været uansett om det er varmt eller kaldt!
Jeg har allerede vært ute på morgenjakt uten å hverken se eller høre dyr. Er derfor spent når jeg tar turen innover skogen igjen om kvelden. Målet mitt er ei myr som ligger midt ute i skogen og hvor det står et lite jakttårn. I fjor fikk jeg oppleve bukkens jakt etter geita før han ble min, så jeg hadde litt forventninger til å se nye bukker på myra. Feiemerker var det litt av, og det tydet jo godt!
Myggen er en sann plage – det hjelper ikke det spøtt med myggmelk når man sitter i ei myr og det ikke finnes vind… dette er en tålmodighetsprøve! Men jeg har ikke sittet lenge før jeg hører det knake til venstre for meg. Pulsen stiger; kan det være en rådyrbukk som er på vei, eller er det kanskje en hjort? Jeg synes han holder på veldig lenge i buskene før han endelig viser seg. Det er en liten råbukk som er på tur langs med myren. Han går i retning fra meg, og har såvisst ikke tenkt å snu seg. Vel, da må jeg jo få han til det da!
Så jeg plystrer høyt for å påkalle oppmerksomhet. Men neida, ikke noe reaksjon der i gården! Så jeg plystrer èn gang til, litt høyere denne gangen. Og da reagerer han og snur seg slik at hele breisida blir blottlagt. Legger kryssen i bogen og trykker av – det er ingenting å nøle etter.
Og bukken legger seg rett ned. Sitter i tårnet og sikter en stund på ham for å være helt sikker på at det ikke kommer noen overraskelser – det hender jo at de spretter opp etter ett minutt og raser avgårde. Og et lite rådyr er vanskelig å finne igjen i buskene!
16.08.2004
Etter at bukken falt den første dagen, har jeg ikke sett snurten av flere dyr. Har vært rundt på de ulike terrengene, men det ser sparsomt ut – ihvertfall når det gjelder rådyr! Hjort derimot er det mye av…
Så jeg er ikke helt innstilt på å se noe denne kveldsstunden der jeg går opp på en liten topp med utsikt over en stor eng. Men tror du ikke at bukken allerede er der da?? Han spankulerer så stille ca. 120 meter fra meg, så jeg legger meg bare ned og venter til han snur siden til meg før jeg skyter. Og det gjør han omtrent omgående – dette må være den kjappeste jaktturen jeg noengang har hatt!
Tenkte jeg skulle fått tatt et bilde av meg og ham – jeg husker vanligvis aldri på kamera når jeg er på jakt – så denne gangen SKAL jeg knipse… og den seansen tar meg 30 minutter for jeg har trøbbel med å få kameraet til å stå stille på en liten bergknatt. Men det gikk til slutt.
HJORTEJAKTA 2004
Endelig igang – har ventet leeeenge på denne dagen ja! Vi har løyver på flere ulike terreng, samt at samboeren min er jeger for enkelte grunneiere som jeg få være med på.
10.09.2004
Kveldsjakt etter å ha sett flere dyr innpå om morgenen uten å få skuddsjanse. En enslig kolle kommer, og hun blir skutt på ca. 70 meters hold. Hun detter rett ned. Å være alene å bale med vomming osv. er kjipt, så jeg får hjelp av samboeren min til å løfte henne inn i bilen. Slaktevekt rundt 60 kg, feit og god!
11.09.2004
Denne morgenen er helt utenom det vanlige: jeg har en journalist med meg! Hun var blitt tipset om «kvinnelig jeger i nærområdet», så dermed var det gjort. Det ble en fantastisk opplevelse, selv om det ikke ble felt dyr. Vi gikk opp i skogen midt på natta (05.00), og fikk med oss soloppgangen og fuglekonserten som alltid kommer med lyset. Helt fantastisk! Men jeg mistenker at det holdt hardt for journalisten både å holde seg våken og å sitte stille i disse timene…
14.09.2004
Alle de gangene jeg var inne på denne innmarka under rådyrjakta, ble jeg «kjent med» en hel flokk med hjort. Her var det single koller, ei kolle med kalv, to spissbukker og et par eldre bukker samt en storbukk. I alt 10 stykker som gjestet bøen om kveldene.
Akkurat denne kvelden var både jeg og samboeren på samme sted; han gikk på marka nedenfor meg. Det var regn og tunge skyer og jeg var egentlig ikke motivert for jakt. Kunne da umulig være noen innpå i dette drittværet!
Men – i samme øyeblikk som jeg kom opp på posten min, så jeg to dyr. Det var spissingene – og de var rett nedenfor meg. Jeg prøvde å velge ut den største av dem, men dere som jakter vet at det slett ikke er lett å bestemme størrelse i skumring. Bukken var vel 60 meter fra meg da jeg skjøt, og han sprang 20 meter før han døde.
Den andre ble stående igjen lenge, og dro ikke av bøen før jeg hadde begynt å nærme med. Følte et lite stikk da; det var bror og kompis jeg skjøt, men i neste øyeblikk tenker jeg at dyr ikke ser slik på det… men man vet vel egentlig ikke hva de gjør? Har både sett og hørt om hjerteskjærende episoder hvor hjoren ikke vil forlate den andre og dytter i ræva dens… Huff. Ikke tenke slik!
21.09.2004
I kveld tok jeg turen inn i skogen. Det er en fin høyde hvor man kan sitte og se ned mot et vann, og hvor hjorten har trekkruta si. Problemet med å være ute i skogen når det går mot kveld, er jo at det mørkner så mye fortere enn på innmark. Jeg satt og tittet ned på vannet og hadde sittet der rundt en halvtime da jeg plutselig fikk se en bevegelse i høyre kant. Kjente pulsen stige; er det en hjort som kommer?
Det gled frem et dyr og jeg så det var ei kolle. Hun var meget oppmerksom og kom bare frem med halve kroppen. Jeg satt midt i glaningen som vi sier her, og jeg hadde ikke lange stunden på meg for å bestemme om jeg skulle skyte eller ei. Kolla så direkte på meg og ørene pekte rett til værs. Hun var klar til å stikke dersom jeg så mye som leet på ørene mine. Men jeg lirket rifla opp i posisjon og og trykte av. Pang! Kolla tverrvendte og stakk bakover i vill fart. Jeg så ræva på henne mellom trærne, og hun stoppet litt opp. Det var helt umulig for meg å gi et oppfølgingsskudd, så jeg ble sittende. Rifla var klar for nytt skudd i tilfelle hun ville komme mot meg igjen, men så ble det stille. Jeg lyttet intenst – men ikke en lyd.
Sikret våpenet og begynte å gå mot skuddplassen. Fant blod etter noen meter – massevis. Fulgte sporet 40-50 meter, og fant kolla nedi en bekk. Steindød.
30.09.2004
I kveld er det måne – fullmåne!
Skal sitte i et skur i natt og se utpå en liten bø – her har hjorten vært mye innpå og spist eplene til naboen. Samboeren min dro meg med tidligere på dagen for å si fra at det var jeg og ikke han som skulle være der i natt; greit at de vet hvem de har med å gjøre! For denne grunneieren kjenner ikke meg, og det viktig å si fra.
Måtte le en smule – og her er jeg forutinntatt; mannen hadde ikke tro på ei jente, det var tydelig. De spørsmålene jeg fikk ville neppe en mann fått: blir du ikke mørkredd av å sitte der helt alene? Klarer du dette da – å vomme selv? Finner du veien? (jeg står og ser på skuret…) Jaja, det er ikke mitt problem, og jeg er forbi det stadiet at jeg føler jeg må forklare meg. Pokker heller – har tross alt jaktet siden 1994, og er ikke helt grønnskolling.
Har dårlig erfaring med plankesitting etter villsvinjakt tidligere i sommer, hvor jeg fikk permanent trykkskade i skinka mi :), så denne gangen har jeg sikret meg med god pute… og en termos med te og sjokolade. Skal tross alt sitte her til i morgen tidlig!
Kommer inn på plass klokka 20.00 om kvelden, og det første jeg treffer på er grunneieren. Han kommer gående midt på bøen og jeg tenker at nå blir det seint før dyra kommer innpå om de i det hele tatt gjør det! Men jeg sier da ingenting jeg. Igjen spør han om jeg ikke er mørkredd og finner jeg virkelig veien (inn gjennom døra? har jeg lyst til å si men lar klokelig være).
Rigger meg til og etterhvert senker roen seg over hele området. Månen kryper lenger og lenger opp på himmelen, og til slutt ligger jordet badet i lys. Jeg skla innrømme at jeg dupper av innimellom, men det er i det hele tatt en deilig opplevelse. Jeg er ganske sikker på at det vil komme dyr i natt – samboeren min var der i går og så to koller innpå. De ble skremt av et større dyr som bjeffet på dem. Så jeg er optimist.
Klokka nærmer seg 23.30, og helt plutselig er det et dyr i skyggekanten av bøen. Jeg kjenner at hjertet dunker litt ekstra. Titter litt til siden, og der står ett dyr til! Det er nok de samme kollene som ble sett forrige natt. Den ene beiter seg inn på jordet, og kommer nærmere og nærmere. Ikke nødvendig med kikkert her, kan du si – hun beiter bare 30 meter fra meg. Lyden av gress som rives opp er tydelig, og det er et vakkert syn.
Jeg prøver å lage minst mulig bråk når jeg tar rifla i posisjon, og sikter på henne. Hun står med fronten mot meg, og det er umulig å skyte. Må vente til hun snur seg, men det gjør hun ikke. Beiter derimot nærmere og nærmere meg, og jeg håper ikke hun kjenner lukta av meg. Nå er det bare 15 meter mellom oss, og snart kan jeg ta på henne føler jeg. Spenningen stiger; vil hun snu seg? Etter en stund viser hun sida til meg, og jeg trykker av. Hun kaster seg rundt, og ramler rett ned. Hører lyden av de siste pusta hennes, og jeg venter. Etter noen minutter er det hele over.
Sender SMS til gubben, som må hjelpe meg med å få henne i bilen. To strakser derpå kommer grunneier: jeg er sikker på at han ville ventet hele natten på å se om ei dame kunne fikse jakt og slakt….
12.10.2004
Er ute på tidlig morgenjakt – klokka er bare 07.10 da jeg smyger meg opp skogsstien for å finne meg en post med utsikt over ei myr. Det er litt småekkelt å gå der alene – tenk om det spretter ut en hjort midt i veien og skremmer livskiten ut av meg, hehe!
Finner posten min, og ser godt til både høyre og venstre. Venter og håper. Det er enda såpass mørkt at det er vanskelig å skjelne konturer. En og annen fugl svever forbi hodet mitt – nysgjerrige på hva dette er for noe? En enslig hønsehauk ser jeg også.
Klokka tikker og går – og snart er det helt lyst. Plutselig ser jeg et øre komme frem gjennom brakebuskene. Og så litt til…. jeg har streng beskjed om at jeg kan skyte stor bukk – ingenting annet. Så jeg er veldig spent på hva slags hjort det er som kommer sigende, kan du si! Ser at det er en fin bukk, og gjør meg klar til skudd.
Bukken er 20 meter fra meg, og er fremdeles bakom trærne. Ser en åpning mellom to trær, og vet at han vil gå gjennom der. Sikringen er av, og jeg nøler ikke da han viser breisida til i åpningen. Et kraftig byks og han styrter fremover. Etter 40 meter går han i bakken, stein død.
Jeg har skutt en del hjort i løpet av disse årene, men dette er den største hjorten jeg har skutt, så jeg er ganske så kry!