30.11.2007
Liggetid: 26 timer Lengde: 1,7 km Vær: Styrtregn, hagl, opphold, et par plussgrader
Kommentar:
Da jeg la sporet i går formiddag tenkte jeg at dette skulle bli et kjekt og greit spor siden det er lenge siden vi har trent. Faktisk har vi ikke gått treningsspor siden juli! Men må jo legge til at vi har jobba med spor likevel; det har blitt en god del ettersøksoppdrag og det oppveier jo for den manglende treninga.
I alle fall – det viser seg etterhvert at jeg roter meg ut på ei diger myr – endeløst lang og full av buktende elver som vi er nødt for å krysse dersom vi ikke skal havne helt på viddene. Dette gjør sitt til at sporet blir vesentlig lengre og vanskelighetsgraden øker da vannstanden er høy og jeg går i kryss og tvers og bloder og prøver å komme meg helskinna over. Men tilslutt må jeg jo bare hoppe i det bokstavelig talt og blir søkke våt. Det er derfor med blanda følelser jeg går hjemover – jeg er over 1 km ute av kurs og aner faktisk ikke hvor i pokker jeg er – og jeg har slett ingen tro på at Amigo kommer til å takle oppgaven.
For å si litt mer om sporet – det starter langs hovedveien og følger den 60 m før vi drar over i skogen på andre siden. Det er lagt inn to sårleier, vinklene kommer i hytt og vær siden vi følger terrenget gjennom tett kratt, åpen skog og myr og grantette. Inni grantetta finner jeg masse spor etter hjort og også dagleier flere steder. Her har jeg altså lagt sporet midt gjennom og kjenner jo det lukter godt av hjort. På den berømmelige myra som er laaang som et vondt år og full av flere meter brede elver (det har regnet en smule i det siste) så sliter jeg med å finne passeringspunkt som ikke vil drukne meg alldeles. Jeg har brukt 3 dl blod fordelt på 1,7 km.
Så til dagens oppgave for den håpefulle:
Jeg setter Amigo på sporet og han følger det greit og tar også veikryssinga uten å stusse. Fortsetter inn i skogen og følger sporet nesten slavisk; har bare et par mindre runderinger ut til sidene før han går innpå igjen. Dette lover bra tenker jeg og følger etter. Denne gangen har jeg også bestemt meg for å ikke si ett eneste ord til ham før sporslutt.
Vel inne i skogen har jeg lagt sporet ned mot veien igjen og over en steingarde som han må over og følge sporet 10-20 m på utsiden før han skal over steingarden på nytt. En liten avstikker med andre ord. Det funker kjempebra det; han gjør akkurat det han skal! I dette området er det massevis av rådyr og hver gang jeg går tur på veien med hundene så markerer de dyr. Så også denne gangen; Amigo får rådyr i nesa og drar etter det. Jeg blir stående i lina og holde igjen – uten å si noe. Han står og vil absolutt over gjerdet som grenser til hagen hvor rådyra pleier å være men tilslutt drar jeg litt i lina og hanker ham inn mot sporet igjen. Da slipper han det ferske sporet og går over på blodet igjen heldigvis!
Deretter jobber han videre på sporet og markerer faktisk sårleiet men er ivrig på å fortsette. Det hele går utrolig fint for seg; rolig tempo og han er nøyaktig. Han runderer endel særlig når vi kommer til åpne områder – det er jo minimalt med blod og det har regna som tykjen og nok spredd duftene godt.
Vi kommer til grantetta og jeg kjenner lukta av hjort. Den har nettopp reist seg og stukket av pga oss. Amigo markerer noe voldsomt og drar skikkelig i lina. Jeg må nesten gå etter på det ferske sporet for det går jo akkurat der blodsporet er… men jeg prøver å bremse tempoet ved å holde igjen lina og få ham til å forstå at det ikke er hjorten vi skal finne nå 🙂
Han gir opp hjorten og følger sporet og så kommer vi ut på den hersens myra…. forbausende nok virker han helt uanfektet av alt vannet og går ganske så nøyaktig der jeg har gått i ring og blodet i hytt og vær. Vannstanden er sunket endel siden i går men det er fremdeles brede elver som vi skal krysse. Jeg er spent – vil han klare oppgaven?
Døm selv:
Et par hundre meter derfra ligger sporslutten og jeg er utrolig stolt og glad over å ha en slik dyktig hund!
Jeg kikker på klokka: Vi har brukt 1 time på å gå 1,7 km spor og det synes jeg er meget bra. Topp utført oppgave av gutten og premien hans var en halv rådyrribbe som han spiste opp før vi gikk hjemover igjen.
07.08.2007
Liggetid: 24 timer Lengde: 510 m Vær: Hett, knusktørt, sterk vind første halve døgnet. De siste timene før sporgang duskregn.
Kommentar:
Sambo har lagt sporet for meg. Han har også vært en jævel og lagt sporet midt i et sauetett område med stier og saueskitt på kryss og tvers og beitende dyr i nærheten. Da han la sporet i går ettermiddag blåste det skikkelig hardt og det var steikende varmt. Området var knusktørt og han mente at dette kom til å bli svært vanskelig i og med at den minimale mengden blod han hadde brukt (rundt 1 1/2 dl) ville fordampe nokså fort. Dessuten var det disse sauene da…
Jeg var en smule skeptisk må jeg si da jeg hørte om sauene for Amigo har vist en viss interesse for dem da vi går på våre daglige turer forbi disse ulldottene. Hvordan ville han takle å snuse på blod ved siden av en sauelort?
At det begynte å duskregne noen timer før sporingen startet ble jeg veldig glad for; da ville blodlukta tre fram igjen.
De første 25 metrene var merket og jeg gav ut line og lot Amigo ta seg ut. Han jobbet bra og gikk og duppa snuten i marka og «snorklet.» Har ikke noe bedre ord for lydene hans; men det betyr at han jobber på høygir med å virvle lufta slik at han kan analysere bedre. Jo vanskeligere sporet er jo mer snorkler han. Det falt seg lett for meg å stole 100% på ham for han viste så tydelig at han visste hva han gjorde. Ett sted var han utenfor sporet rundt 40-50 m og da trodde sambo at nå var det kjørt. Men han snudde og jobbet seg svært godt inn igjen. Tempoet var så fint at det bare var å holde med en lillefinger i lina.
Terrenget vi gikk i var steingrunn, lynglandskap og brakebusker. Han fant sporslutt etter rundt 20 minutter.
Sambo var mektig imponert over ham; han hadde aldri i livet trodd at dette kom til å bli så bra som det ble. Han har jo ikke sett ham i trening på evigheter heller så han har jo ikke sett hvor dyktig han er på spor. Selv er jeg svært så fornøyd med innsatsen og får krysse fingrene for at han gjør det like bra neste helg 🙂
28.07.2007
Liggetid: 22 timer Lengde: 810 m Vær: Høljregn og sol om hverandre. Sterk vind, mildt
Kommentar:
Dette sporet er lagt i helt åpent lende – der det kun er gresstuster og småfuru og klynger med brakebusker. Det er en god del myrvann og steinpartier og det er midt i rådyrland. Jeg legger sporet rett ved siden av en rykende fersk feiet småbrake. Jeg har også stempla blodet i bakken med flasketuten i stedet for å skvette. Dette fordi det blåste sterk kuling i går og bloddråpene føyk 10 m til sides dersom jeg ville skvette som vanlig. Derfor satte jeg flaska ned mot bakken for unngå tull og tøys.
Vi støtte på 2 utfordringer i dag. Første var en fugl som Amigo støkka opp og han rusa etter et par meter. Jeg stod helt stille med stram line og sa ingenting – lot ham bare se etter fuglen. Deretter kalla jeg han tilbake til sporet og bad han søke, noe han gjorde uten videre. Fuglen var helt glemt (og dette er en fuglehund hihi!).
Den neste utfordringen kom da vi nærmet oss et tett område med brakebusker og hvor jeg visste var tilholdssted for rådyr ( feiemerker var å finne). Amigo markete et dagleie som nettopp var forlatt og han snusa og logra med halen og var veldig fornøyd med funnet. Jeg lot ham snuse i vei en liten stund og deretter tok jeg ham av og satte ham på sporet igjen. Det funka bra det – men han var litt mer gira ja fordi til og med jeg kjente lukta av bukken. Han ville flere ganger følge på dyret, noe jeg selvsagt ikke lot ham få lov til. Satte ham på blod og bad ham søke. Hver gang så begynte han å spore på blodet og det var bra. Men bukken var jo i nærheten – han ville tydeligvis ikke stikke ut av området – så Amigo var meget oppmerksom på hva som skjedde lenger framme ja. Stram line og kontant NEI fra min side og søk spor. Han fullførte sporet som han skulle og det var bra. Dette var en stor utfordring for ham når bukken var like i nærheten og trykka. Vi er ikke vant til å ta ut dyr under spor så dette var en fin læresituasjon. Det var i alle fall ingen problemer for meg å se at han skifta over fra blod til ferskspor – hele hunden skifter holdning og taktikk. Tid brukt på sporet var 30 min.
Som vanlig var det ingenting å si på hverken tempo eller arbeidsinnsats – han ringer bra og jeg leser han bedre og bedre.
Om et par uker skal vi til Bergen for å (forhåpentligvis) delta på NM Blodspor. Vi er satt opp som 1 reserve, men sjansen for å komme med er meget stor. Så vi får bare fortsette med treningen!
18.07.2007
Liggetid: 22 timer Lengde: 1,3 km Vær: Store nedbørsmengder hele døgnet, mildt, vindstille
Kommentar:
Allerede i går ettermiddag da jeg la sporet så hølja det ned. Flere steder vasset jeg i vann og jeg måtte prøve å «ro meg i land» da det vanligvis er tørt på disse strekningene. Så jeg tenkte at dette kommer til å gå rett vest for å si det mildt!
Sporet startet i veigrøfta og fulgte langs hovedveien 20 m før vi svinga inn i skogen og det ventende vannbassenget. Amigo jobba godt må jeg si – rolig og konsentrert som vanlig. Han prusta som en hest innimellom og det var fordi han fikk så mye vann i nesa hihi! Det er egentlig ikke så fryktelig mye å si om jobben han gjorde; det var et kjempebra stykke arbeid med topp konsentrasjon i 45 minutter. Han stoppa litt opp i starten etter vannsøket ( han hadde vann til midt på beina til tider) og begynte å gresse. Men jeg puffa i ham og bad han søke og fra da så var det bare å kjøre på. Han hadde tap flere ganger, men jobba fint i ring og var lett å lese. Stort sett gikk han midt i sporet men enkelte steder gikk han 5-10 m på siden. Det gjør ingenting, for lukta har nok drifta til sides. Han lar seg ikke vippe av pinnen selv om jeg presterte å trø på en råtten trestamme slik at den ramla i hodet på ham 🙂
1,3 km er ikke verst lengde – han holdt konsentrasjonen hele veien og i dag under slike forhold er dette meget bra. For mye av blodet er vaska vekk og duftene spredd utover et større område. Jeg er nok engang imponert over arbeidsviljen og innsatsen hans.
Jeg har forresten fått med meg at i Nederland finnes det ikke èn eneste stabijhoun i bruk som ettersøkshund; jegerne der nede mener visst at stabijen er for vanskelig å trene…. jøss sier jeg bare da.
12.07.2007
Liggetid: 27 timer Lengde: 900 m Vær: Lett regn, vindstille, behagelig temperatur
Kommentar:
Jeg brukte 2 1/2 dl blod, sporet har 2 vinkler med avhopp, det krysser bekken 2 ganger og går i et hjorterikt område. Vi krysser myr flere ganger. Jeg la sporet midt i hjortetråkket flere steder.
Sporforholdene var alldeles perfekte i dag med lett regn og stor luftfuktighet. Det var aldri tvil i min sjel om at dette måtte gå bra:) Og det gjorde det til fulle! Tempoet var nydelig; jeg rusla etter med en finger på lina og Amigo jobba knallbra. På avhoppene gikk jeg bare etter ham og han brukte ikke lange tida for å finne sporet igjen. Ett sted var det en tett U-sving (jeg skulle egentlig fortsette ned en skråning, men den var så bratt at det slett ikke gikk). Derfor måtte jeg lage en sving langs kanten og tilbake et stykke til det ble mulig å komme seg ned uten å slå seg ihjel 🙂
Det var bare 3 m mellom sporene her og jeg var fryktelig spent på hvordan han ville takle det. Ville han bare slå rett over? Men det var utrolig å se hvordan han fulgte sporet helt slavisk – han tok hele U-svingen og balanserte ytterst på kanten av berget før vi gikk ned der sporet fortsatte. Jeg må innrømme at jeg var veldig stolt da!
Det så ut som om dette var rene søndagsturen for ham. Sporet var jo over ett døgn og minimalt med blod ble brukt – men pga værforholdene så ble all dufta innkapsla og bevart på stedet. Det krevde knapt anstrengelse fra ham faktisk.
Så jeg må bare si at dette var en fryd å gå! Flinke supergutten min!
07.07.2007
Liggetid: 21 timer Lengde: 570 m Vær: Regn første 12 timer, deretter overskya, varmt og vindstille
Kommentar:
Jeg støtte på diverse utfordringer i går kveld da sporet ble lagt, så jeg var meget spent på hvordan dette skulle gå i dag.
For jeg klarte å legge sporet omtrent oppi reiret til ei rugde som lå på egg på bakken og i tillegg traff jeg på ei hjortekolle i sporet. Så jeg var litt skeptisk til hele greia må jeg innrømme.
Sporstarten var i ei veigrøft og vi gikk opp en liten kant for å komme videre på sporet . Der var det helt ferske spor etter rådyr og Amigo ville etter det i stedet for.
Jeg holdt igjen og lot ham ikke fortsette på det. Deretter sporet han bra fram til der jeg visste at rugda lå på egg. Jeg holdt ham igjen mens samboeren skulle fram og fotografere fuglen – men han så henne ikke før hun letta på 50 cm hold 🙂 Amigo ble veldig oppmerksom på den flaksende fuglen, men jeg leda ham med vilje forbi reiret slik at han ikke skulle ødelegge det. Satte ham på sporet et par meter unna, og han gikk veldig bra nedover mot ei tørrlagt elv. På andre siden var det haugevis av ferske rådyrspor og ikke minst en rykende fersk rådyrfeiing – og Amigo var tydelig på at han gikk over på de ferske sporene ja! Jeg tenkte at jeg får la ham søke en stund på det og se hvor langt han vil dra det – men jeg måtte avbryte etter et par minutter da han helt klart var på vei ut av området på leit etter bukken.
Så jeg tok ham tilbake til der vi sist var på blod – nokså lett da det var i den tørrlagte elva. Han tok fint opp sporet derfra og spora meget godt resten av sporet. Det var utfordrende da vi gikk gjennom de verste krattene og høyt gress og myrområder om hverandre. Men han spora bra og hadde en del små avstikkere der han måtte sjekka ut området rundt. Men han runderte bra og kom fint inn på sporet igjen.
Han lot seg ikke forstyrre av hverken pratet oss to imellom eller det faktum at samboeren ofte havna midt i veien for ham under sin fotooppgave 🙂 Amigo er en stødig kar som ikke lar seg affisere stort heldigvis!
25.06.2007
Liggetid: 12 timer Lengde: 600 m Vær: Overskya, mildt, opphold
Kommentar:
Sporet består bare av vinkler med avhopp – jeg mista tellingen da jeg la det i går kveld, men det må ha vært minst 12 av dem fordelt på hele strekningen.
Sporet krysser også hovedveien og går over myr.
Jeg er spent på hvordan Amigo takler dette, men det ser ikke ut for at det er så store problemene. Han ringer på noen av dem mens andre tar han med èn gang noe som antakelig skyldes at de ligger for tett på rett og slett. Han jobber rolig og målbevisst som alltid. Et sted krysser vi et dyretråkk og han slår innpå det i stedet for blodsporet. Jeg står bare passiv og holder igjen i lina for han skal ikke gå på ferske spor. Etter litt snusing så velger han å avbryte og gå tilbake til blodsporet.
Vi krysser veien uten problemer – men jeg har bloda nokså mye der da. Det suser biler over til alle tider og han er ikke så vant til å jobbe på asfalt så da er det godt med mye luktstoffer.
Vi fortsetter ned i grøfta og opp på andre siden og fortsetter rundt 100 m i myra. Også her har jeg lagt flere vinkler med avhopp og de ligger nok for tett på hverandre siden han bare slår rett over. Sporslutten går han forbi som vanlig – dei to pølsene er visst ikke så fryktelig fristende:)
Dette gikk jo bra – men jeg må til neste gang legge færre avhopp og med mye lengre avstand mellom dem. Nå var det vel kanskje 50 m mellom en del av dem og med vinden og luktene så blir det lett å jukse seg rett over uten å få til et skikkelig tapsarbeid. For jeg vil jo ha fram hvordan han jobber når han er på tap. Så i neste uke blir det annerledes.
09.05.2007
Liggetid: 16 timer Lengde: 900 m Vær: Mildt, regn og sol. Lite vind
Kommentar:
Sporet er med vilje lagt midt i det verste rådyrtråkket som er i området. Observerte rådyr der noen timer før jeg la sporet og tenkte at dette må vi trene på!
Ellers er sporet lagt med knappe 2 dl blod og enda har jeg mer igjen da jeg kommer til sporslutt…. jeg er visst altfor gjerrig på det. La merke til det da jeg gikk som dommeraspirant at de brukte større mengder blod enn meg ja! Men sett fra den andre siden; Amigo får svært god trening i å jobbe på lite materiale.
Vi startet friskt med at vi havna rett oppi en gjeng med turgåere – heldigvis så de oss ikke men vi var bare 15 m fra dem og vi skulle selvsagt i samme retning. Det forstyrret en del og Amigo måtte jobbe for å finne ut av sporet. Men han hanka seg fint inn og vi fortsatte i godt tempo et godt stykke innover skogen. Han virket fremdeles litt påvirket av disse folkene for han stoppet opp og begynte å spise gress. Jeg lot ham gjøre det noen minutter og så puffa jeg i ham og bad ham søke videre noe han gjorde.
Han fikk bryne seg på både blindveier (jeg havna brått midt i en dypt myrområde som ikke gikk å komme videre på uten båt) og måtte snu tvert om, i tillegg til masse ferske tråkk og kryssing og delvis følge turstien flere ganger. Her var det mange forstyrrende lukter siden det nettopp var trampet ørten føtter på sporet hans. Men han løste det fint og vi kom til sporslutten etter 30 minutter. Det var et vanskelig spor med mange utfordringer. Han måtte utrede mye mer enn han pleier men så lenge han kommer inn på sporet igjen er jo det helt i orden.
25.04.2007
Liggetid: 24 timer Lengde: 850 m Vær: Øsende regn hele døgnet, mildt, lite vind
Kommentar:
Denne gangen brukte jeg både avstandsmåler og skrittelleren – og du kan vel si at det ble en stooor forskjell ja i målt lengde! Skrittelleren sa 380 m og avstandsmåleren 850 m… jeg må justere skrittelleren i forhold til hvor lange steg jeg tar visst. Uansett – et langt spor med mange vinkler og krumspring – tilbakegang på ca. 15 m uten blod som sist og det er lagt med 2 1/2 dl blod. Jeg bruker omtrent ikke blod; da jeg kom til sporslutten var det enda minst 1/2 dl igjen… og da hadde jeg blodet ekstra i starten og på sårleiet. Jaja. Amigo får lært seg å spore på små mengder da 🙂
Vi begynte på en grusvei dennne gangen. Deretter en skarp vinkel inn i skogen og langs en hogstflate. Han hadde ingen problemer med det rette avhoppet men måtte jobbe litt mer i vinklene. Jeg fulgte denne gangen bare etter når han skulle utrede, men han gikk ikke langt (20 m) før han avbrøt og sirklet seg inn igjen. Jeg la merke til at den ene gangen han hadde tap så ringet han i en nokså vid sirkel før han gikk tilbake til der han sist hadde lukta i nesa og tok det på baksporet. Veldig bra gjort.
Da vi skulle over ei diger myr mot slutten begynte han å bli sliten, og det var vel ikke så rart så hardt som han jobbet! Det er fryktelig krevende å spore på denne måten. Jeg vurderte å stoppe opp og ta en liten pause; det gjør jeg under reelle søk når jeg ser at det røyner på. Etter et avbrekk så er det ny energi og friske fraspark! Men jeg avstod – jeg oppmuntret i stedet til «søk spor» og da forsvant visst trettheten 🙂 Han jobbet systematisk og godt hele veien fram til sporslutt.
Tempoet hans er like rolig som vanlig og det er deilig å kunne gå med en finger på lina uten å bekymre seg for å få gorillaarmer 🙂 Det er en av hans store styrker dette med tempoet. Altfor mange hunder styrter avgårde i sporet og slurver seg fram.
Alt i alt er jeg kjempefornøyd med dagens økt!
Som et lite ps. kan jeg si at jeg sysler med tanken om å melde oss på til NM Blodspor som går i Bergen i august…. derfor skal vi gå blodsporkonkurranse i mai for å forberede oss. Å komme med på NM er ikke selvsagt; selv om han er kvalifisert med sine 3×1 premier så er det HP-ene som avgjør hvis fulltegning. Vi har ikke gått konkurranser så vi må prøve å få en da på maikonkurransen… hehe. Du skal se det hele ender med en 0 haha!
10.04.2007
Liggetid: 21 timer Lengde: 1000 m Vær: Regn og mildt, lite vind
Kommentar:
Dette er første treningssporet siden lille nyttårsafta! Pga ryggen min har jeg ikke kunnet være i særlig aktivitet (ble operert i mars), så jeg var meget spent i dag ja. Jeg la opp sporet slik de har gjort de i Sverige med 4 vinkler, 1 avhopp rett fram 15 m og 2 avhopp i vinkel 10 m og en tilbakegang på 15 m uten blod. Lagt med 3 dl blod. Han gjennomførte på 20 min. Sporet er lagt gjennom tett rådyrterreng og det var både fersk skit og lukter i sporet – så dette var en utfordring!
Amigo startet sporingen i rolig tempo og første vinkelen kom etter rundt 70 m og den tok han lett som bare det. Fortsatte med lav nese og spornøye fram til vi skulle krysse en tursti. Der hadde jeg lagt et 10 m avhopp og så fortsatte vinkelen der framme. Han måtte jobbe litt der fordi det var mye ferske spor i den turstien. Men han ringet seg fint inn og fortsatte rolig til vi kom til neste avhopp rett fram. Det var ingen problemer i det hele tatt der å se. Neste vinkel gikk også fint – litt ringing måtte til men det er jo helt greit. Det er lett å lese ham – han er ærlig i jobben han gjør. Deretter nærmet vi oss det som jeg var mest spent på – tilbakegangen i forbindelse med vinkel og blodopphold. Han tok vinkelen greit, men tilbakegangen rota han litt med. Men fant etter noen minutter tilbake til sporet og fortsatte deretter i fint driv.
Sporet gikk gjennom variert terreng – fra myk skogsbunn til myrkryssing og tett granskog. Han hadde ingen vanskeligheter med å gjennomføre oppgaven og jeg er kjempefornøyd med resultatet. Han er bunnsolid.