30.12.2008
Liggetid: 25 timer Lengde: 410 meter Vær: Frost i bakken
Kommentar:
Mange forstyrrelser i sporet da det viste seg at da vi kom til startpunktet så var det en gjeng i gang med trekapping med motorsag – 1 meter fra sporstarten… masse hoppende unger og full ståhei. Men Amigo brydde seg lite om at det hvinte i motorsaga rett i ørene hans; han jobba på som vanlig og lot seg ikke forstyrre. Et sted fløy det også opp en rugde bare få meter fra ham – men det brydde han seg heller ikke noe særlig om. Hihi – litt av en stående fuglehund jeg har!
Sporet gikk over en isdekket myr, fortsatte i en bekk, før vi gikk over hovedveien (måtte vente på biler som suste forbi) og over et gjerde. Ingen av delene hadde han problemer med. Alt i alt godt gjennomført spor – det var ikke mye vitring for ham pga frosten. Klauven som hadde ligget ute i 24 timer var fremdeles frossen – så det sier vel litt!
26.10.2008
Liggetid: 24 timer Lengde: 1,1 km Vær: Vannvittig mye 🙂 Storm, eksterme nedbørsmengder, mildt.
Kommentar:
Jeg har sansen for det gærne; jeg gikk ut i et fryktelig stormvær som herjer vestlandet for tiden (det er det eneste de snakker om på nyhetene) og la spor. Dette sporet er vanskelig – for ikke bare ville Amigo spore lange strekker i vann samt krysse elver mange steder – men jeg har også lagt sporet over hovedveien og ut midt ut på en bø der det går haugevis av sauer. DET må da være en utfordring for en som nok kunne tenke seg å løpe etter dem ja….!
Jeg har brukt 2 1/2 dl blod fordelt på denne kilometeren og jeg var stygt redd for at regnet kom til å skylle bort alt sammen før vi skulle gå sporet i dag. GPS-en er på i backtracket, men den lar jeg bare ligge i lomma slik at jeg bare følger etter Amigo og ikke faller for fristelsen å smugkikke og korrigere etter GPS-en.
Vi legger i vei i dag og nå er det heldigvis ikke regn. Faktisk klarer vi å komme oss gjennom uten å bli nevneverdig våte annet enn på beina da.
Amigo starter i fint driv og har kontrollen så langt. Etter et par hundre meter treffer vi på ferske spor og han øker tempoet. Jeg stopper i lina og lar ham ikke gå før han har roa tempoet. Det som er vanskelig i slike situasjoner er jo at det ferske sporet går akkurat i blodsporet – så jeg må jo la ham gå etter ikke sant. Så han slipper taket i det ferske sporet og fortsetter på blodet – flinke gutten!
Vi skal over en liten glenne der det er massevis av tråkk. Dette er et sted hvor rådyrene holder til og jeg ser at Amigo har litt problemer med å sortere ut blodet (som jo er ganske så utvaska). Han begynner å beite gress når han sliter har jeg funnet ut, så da er det bare å si søk spor og dra litt i lina og så fortsetter han. Inn blant trærne til det som egentlig er en liten bekk, men som i løpet av døgnet har blitt en elv. Der har jeg dryppa blod litt hist og pist og lurer på om han klarer dette. Joda – ingen utfordring det; han vasser uti elva og bare går på som om det er verdens enkleste sak!
Over hovedveien går også bra og så må han hoppe over gjerdet for å komme utpå bøen. Jeg klarer ikke å løfte ham men han er så grei slik at når jeg sier hopp så hopper han. På bøen bare 20 m fra oss står saueflokken og stirrer på oss. Amigo ser på dem og virker litt usikker. Så han setter seg ned og skiter (!) mens han sporer. Ja, for en stabijhoun sitter ikke i ro og skiter; de går og gjør det de 🙂 Så det ser unektelig litt rart ut der han sporer mens han skiter haha!
Plutselig springer saueflokken og Amigo ruser ut. Men jeg sier et skarpt Nei! og holder igjen i lina. Amigo blir stående og se etter sauene men så fortsetter han sporingen der han slapp! Det er imponerende synes jeg – sauene er hele tiden der like i nærheten men han bryr seg ikke mer med dem og sporer seg inn i skogen slik han skal.
Vi går i et behagelig tempo hele tiden og når han er like i nærheten av sporslutten så ser jeg det på ham; han snuser godt ut i lufta og prøver å ta den på overvær. Han kommer til sporslutt etter 25 minutter og jeg er strålende fornøyd med innsatsen hans. Det var vanskelige forhold samt at han ble kraftig utfordra med sauene. Begge deler klarte han med glans.
Nå tar jeg opp GPS-en og sjekker backtracket. Han har gått snorrett omtrent hele veien! (014 er start og 015 er stopp).
03.09.2008
Liggetid: 25 timer Lengde: 720 meter Vær: Ekstreme nedbørmengder kvelden og natta – spredte regnbyger dagen etter
Kommentar:
Sporet er lagt med 1 dl blod og går i en del myrete og bløtt terreng. Følger/krysser tursti 2 ganger.
I dag har Amigo et ganske høyt tempo føler jeg (men det er ikke sant; vi bruker 25 minutter på de 700 metrene og det er jo akkurat passe. Grunnen er at jeg nettopp har dømt en dachs som holdt et vesentlig lavere tempo enn oss).
Amigo snuser såvidt på sporstarten og så er vi igang. Han er veldig målbevisst og følger sporet omtrent i sporkjernen. Har noen sveip til sidene men er raskt innpå igjen. Han beveger seg 10-15 meter utenfor sporet da vi krysser ei utrolig blaut myr (det er jo rene elva) og sliter litt med å finne sporet. Ikke så rart selvsagt med den nedbøren som har vært siste døgn. Han kommer fint innpå igjen og går rett forbi sårleie uten å markere (som vanlig) og vi kommer til sporslutt etter 25 minutter. Da åpner himmelens sluser seg nok engang slik at vi blir passe våte når vi skal hjem!
28.08.2008
Liggetid: 21 timer Lengde: 790 meter Vær: Regn om natta, deretter sol og varmt
Kommentar:
Normalt sett bruker jeg ikke å gå så tette spor; men jeg hadde tatt opp blod allerede for en ekvipasje som jeg skulle dømme i dag, men som ble utsatt til neste uke. Så da kunne jeg jo like gjerne bruke det opp ikke sant?
Som man ser er Amigo ganske spornøye – han går stort sett like i nærheten av sporkjernen men har noen avstikkere innimellom. Der som N står er det en lengre bøyle med tapsarbeid; men han bruker bare noen minutter på å finne tilbake til sporet.
Sporet er lagt i variert skogsterreng med både moseunderlag og tett einerbærkratt (typisk rådyroppførsel å stikke seg vekk i slikt). Vi må gjennom høyt buskas og jeg ser ut som en risbusk selv når jeg kommer gjennom 🙂 For ikke å snakke om Amigo; han må rett i dusjen når vi kommer hjem.
Tempoet er flott som alltid, 25 minutter bruker han. Sporslutten er han som vanlig ikke særlig interessert i; det er mye gøyere å spise gress 🙂
25.08.2008
Liggetid: 24 timer Lengde: 700 meter Vær: Stiv kuling, regnbyger, mildt
Kommentar:
Dette sporet har jeg brukt GPS på for å kunne se i ettertid hvor spornøye han er. Jeg har også gjort det ekstra vanskelig for ham i og med at de første 100 metrene går sporet på en bø med ørten sauer og hvor det er saueskit overalt. Dessuten skal vi over 2 piggtrådgjerder og klatre både opp og ned brattheng og som avslutning er sporet lagt innom en annen bø der det stort sett holder seg ei rågeit med tvillinger. Så det er plenty med ferske spor og fristelser der.
Jeg har brukt vel 2 dl blod og kun rådyrfot i sporslutten.
Amigo ser ikke ut for å bry seg nevneverdig om saueskitten – selve saueflokken er i andre enden av bøen i dag. Men han må jobbe litt ekstra ser jeg for han støvsuger liksom mer enn han bruker. Vi følger langs kanten av et brattheng og på et punkt skal vi nedover (jeg gikk omtrent på tryne i går da jeg la det og var litt skeptisk i dag), og først går han rett forbi. Men etter kun få meter så vender han tilbake og viser tegn til at han skal ned. Og jeg følger etter skliende på rumpa – men uten å brekke meg sønder 🙂 Sporingen går veldig bra synes jeg – jeg har liksom GPS-en på backtrack men har ikke skjønt så mye av opplegget der enda, så den lar jeg bare bli liggende i lomma. Men han jobber godt og snuser skikkelig som en støvsuger når vi på ene strekningen følger langs en grusvei. Sporet er lagt oppå kanten av grusveien og Amigo holder seg konsekvent 1 m til venstre for sporet. Vinden er nokså sterk og gjør at dufta har forflytta seg. Når veien skal krysses for å komme oss inn i skogen igjen så går han igjen noen meter forbi, men er kjapp til å snu for å krysse på rett sted. Det er utrolig herlig å se hvor kontant han er!
Så er det en bratt stigning igjen – jeg missa litt i går når jeg la sporet for jeg havna midt i et gjerde og da måtte jeg bare komme meg opp på kanten før jeg klarte å finne et egnet sted å kravle over. Amigo gikk klokkereint og stoppet ved gjerdet og markerte der han ville over. Jeg måtte lempe ham over – heldigvis er han en tålmodig sjel så han finner seg i at jeg sliter ham over i to vendinger 🙂 (ikke lett med halvveis dårlig rygg). Vi skal over neste gjerde bare 20 m lenger fram og samme prosedyre gjentar seg. Han bare finner seg i det 🙂
Nå nærmer vi oss sporslutten; dvs. vi er i kanten av den bøen med geita og sporslutten ligger bare 50 m rett fram. Men sporet går i en slakk sving til høyre for jeg har tenkt meg ned i skogen først og deretter opp på bøen igjen. Et øyeblikk tar han overvær og begynner å krysse bøen, men jeg holder igjen lina og da slipper han taket og går til høyre. Nede i skogen braser det i kvister og Amigo stuper framover – det må ha vært en av rådyra som har tilholdssted der. Han har veldig lyst å fortsette, men jeg står bare rolig i lina og sier ingenting. Han stirrer stivt nedover i skogen, men han får ikke noe tilbakemelding fra meg om å gå etter. Så han avbryter og vi fortsetter opp langs berget igjen. Det er en smule bratt så jeg må dytte Amigo i rumpa for å få ham over kneika og selv strever jeg med å krabbe opp. Det bare ble slik når jeg la sporet – jeg gikk meg litt fast kan man si hihi.
Amigo finner sporslutt etter rundt 25 minutter og han har jobba veldig bra. Det har nok vært vanskelig med alle de luktene som forstyrret for han snøftet og det klikka masse i nasen hans underveis.
Og her kan dere se resultatet av hvor spornøye han er: 17 er start og 18 er sporslutt. Det er litt runderinger i starten som dere ser; det er disse sauelortene. Resten er jo imponerende nøyaktig!
03.08.2008
Liggetid: 25 timer Lengde: 800 meter Vær: Regn, sol
Kommentar:
Sporet er lagt på gamlemåten – dvs. kun blod (2 dl). Og det kunne jeg faktisk merke; Amigo hadde litt trøbbel i avhoppene når det ikke var klauv der ja! Så med tanke på konkurranser framover må vi fortsatt trene med kun blod.
Han rota altså i avhopp/vinkler og et sted måtte jeg ta ham av og sette ham på sporet igjen. Han markerte dog fint at det var tap han var på; han er ærlig slik. Det skal også sies at det er vannvittig mye vilt i terrenget og det gjorde vel ikke saken noe bedre.
Det ble filmet en del og det er nyttig å kunne studere opptakene etterpå; man ser ting litt annerledes da.
Tempo er fint som vanlig og han løser oppgaven på rundt 25 minutter.
23.07.2008
Liggetid: 19 timer Lengde: 1,1 km Vær: Sol og varmt, lett vind
Kommentar:
Sporet er lagt med klauvsko – strekkene med kun klauv er på 100 m. Det er brukt 2 dl blod og det er ikke jeg som har lagt det.
Fra sporstarten er det rundt 20 m med kun klauv. Det er sårleie etter 6-700 m med en skinnbit fra klauven i. Sporet går i variert terreng med både stigning, krattskog og åpent lende. Som en ekstra forstyrrelse er det masse fristende lukt av høyløpsk tispe på buksene til sporleggeren .
Jeg er litt skeptisk til dette sporet siden vi ikke har testa mer enn det lille vi gikk forrige gang. Så jeg er forberedt på fiasko. Men det trenger jeg ikke tenke på; Amigo skjønner fort hva det dreier seg om og følger sporet i fint tempo. To steder har han tap og roter seg ned på ei myr – men han er lett å lese så jeg skjønner at han er på tap og han tar seg fint inn igjen. Han markerer veldig bra sårleiet, noe som er uvanlig til ham å være.
Det som ble en konsentrasjonsøvelse var tispelukta fra buksene til sporlegger – kom han for nær ham så måtte han bort og snuse ivrig. Jeg tok ham vekk derfra og satte ham på spor igjen og han begynte å jobbe som han skulle. Det er en ganske kraftig forstyrrelse for en jentekåt gutt som Amigo å ha slike dufter med seg hele veien! Så jeg synes han takla det der kjempebra (da vi var ferdige med sporet og Amigo fikk hilse på tispa så bretta hun halen mer enn villig til sides for ham…. og han sparka grus bakover og kara seg skikkelig opp hihi. Ingen tvil om at det var konsentrasjonskrevende å spore ja!).
Det var også fryktelig varmt å gå i dag – og Amigo var preget av varmen. Et par steder krysset vi bekker og da gikk han rett uti og la seg. Han tok seg også noen pauser underveis som om han var sliten av varmen. Svetten rant nedover ryggen på meg og jeg angra på at jeg hadde genser på meg…
Alt i alt er jeg godt fornøyd med sporinga hans; han skjønte dette med klauver og han markerte sårleie bra. Han lå stort sett et par meter på lesida av sporet noe som er naturlig da duftene ofte flytter seg.
Jeg tok ikke akkurat tida men tror vi landa på rundt 40 minutter på den kilometeren, noe som er et fint tempo.
19.07.2008
Liggetid: 7 timer Lengde: 200 meter Vær: Lett regn, mildt
Kommentar:
Første spor lagt med sporleggersko – jeg hadde intervaller på 20 m blod/klauvsko og 20 m klauvsko alene. Totalt 4 strekker med blod/klauvsko og 4 strekker med kun klauvsko.
Amigo gikk sporet annerledes denne gangen. Det var helt tydelig når vi gikk over på kun klauvene; da ble han mer sonderende enn når han hadde begge deler å forholde seg til. Han gikk hele sporet uten problemer – vi gikk også over et kryssende spor uten at han viste interesse for det, så det var jo kjempebra! Men han var ikke helt fokusert i dag synes jeg – vet ikke om det var klauvene som gjorde det eller hva det var. Han oppførte seg i alle fall litt annerledes enn vanlig.
Klauvskoene virket ikke helt etter intensjonen; jeg tror de er laget for elg og ikke syltynne rådyrbein . For rådyrklauvene truet med å ramle av hele tiden. Så jeg får nok skaffe meg noen kraftige hjortebein til neste gang!
24.06.2008
Liggetid: 23 timer Lengde: 770 meter Vær: Plaskregn første halve døgnet, deretter sol, varmt og vind
Kommentar:
Jeg vet ikke helt om jeg skal le eller gråte… du snakker om å gå et spor med «nogo attåt»!
Sporet er lagt på samme vis som sist; med slepefot fra rådyr og återgång og innlagt skudd. Jeg fikk de nye klauvskoene i går, men de brukte jeg ikke; jeg venter til jeg kommer tilbake fra Danmark/Sverigeturen min i tilfelle jeg går på trynet og vrikker foten 😉
Jarle har rigga seg til 100 m fra sporslutt med pistol og kamera og jeg setter Amigo på spor et godt stykke derfra. Han tar an sporet godt men begynner å spise blåbærlyng av alle ting etter 50-60 m. Jeg kremter litt høyt og da skjønner han visst at «hei, det var visst spor vi skulle gå ja» og resten av turen går han som normalt.
Rolig fint tempo og det merkes faktisk at han har slepespor ja. For det er ikke tap i det hele tatt hverken på rett strekning, vinkler eller denne berømmelige svenske återgangen. Det går knallbra det.
Men så kommer vi til dagens overraskelse nr. 1. Amigo faller ned i et dike som jeg ikke har sett i det hele tatt da jeg la sporet i går (det er bare 50 cm bredt og overvokst med langt gress). Plopp sier det og vekke er han. Ikke en lyd å høre – og jeg skjønner jo ingenting. Hvor ble det av hunden? Og dernest – ingen lyd – betyr det at han står under vann?? Jeg begynner å sveive inn sporlina for harde livet og legger meg ned og prøver å se ned – langt der nede står han og jeg prøver å få tak i ham (det er såvidt jeg rekker ned med armen). Bikkja selv har ikke en sjanse i havet til å hoppe opp – det er for smalt og altfor høyt. Så jeg drar ham et par meter langs diket og får til slutt tak i nakkeskinnet og drar det jeg klarer og han sparker i fra for å komme opp.
Vel oppe rister han seg og går noen runder rundt seg selv, men da jeg ber ham spore videre så gjør han faktisk det. Det hadde jeg vel ikke helt forventa, for det var en real støkk både for ham og meg vil jeg mene.
EDIT:
Jeg gikk tilbake neste dag for å sjekke hvor dypt det var og dermed datt Amigo nedi hullet igjen… . Det viste seg å være 140 cm dypt, og han sliter skikkelig for å komme seg opp. Hadde dette vært en mindre hund hadde den rett og slett druknet.
Men – så når vi nærmer oss slutten av sporet så kommer
overraskelse nr. 2. Brått spretter gutten fram og graver nasen sin ned i bakken. Jeg tenker hoggorm og sliter ham bakover. Men hva er det som dukker opp? Jo – ei rugde flyr opp ca. 20 cm foran snuten hans. Og hun flyr bare 15 meter vekk og lander; sannsynligvis har hun rede like i nærheten. Amigo er helt gira på fuglen så jeg setter meg rett ned og får ham i sitt. Så er jeg helt taus og passiv og håper at korttidsminnet hans skal slå til 🙂 Etter noen minutter så tar jeg sjansen på å sette ham på sporet igjen og han bykser framover i den tro at det er fuglen han skal finne. Jeg vet akkurat hvor blodsporet går så jeg penser ham innpå det og etter 10-15 meter er det som om han skjønner at han skal slippe taket på fuglen og gå over på blodsporet igjen. Nå vet jeg jo at om 2 minutter vil vi møte Jarle og han skal skyte. Ha ha – jeg er sikker på at dette ikke vil fungere siden han har blitt så kraftig forstyrret hittil.
Men vi får da gjøre et forsøk. Amigo sitter og Jarle skyter. Han skvetter til men jeg setter ham nokså raskt på sporet og han tar det fint an. Tempoet er for høyt til ham å være nå, for jeg merker at han er påvirka av det. Men likevel; han sporer som han skal og finner sporslutt etter et minutt eller to.
Vi avslutter med å gå til Langevatnet for å skylle av ham all gjørma som han har fått i pelsen etter den ufrivillige diketuren; litt svømming og apportering er alltid like populært!
15.06.2008
Liggetid: 19 timer Lengde: 700 meter Vær: Sol og varmt, formiddagsdugg i marka, ingen vind
Kommentar:
Det kan jo se ut som om vi ikke har gått spor siden begynnelsen av april – det stemmer jo selvsagt ikke! Vi har gått 4 sporkonkurranser rundt omkring i distriktet.
Denne gangen har jeg gjort en liten vri på sporet: det er etter modell av svenskene sin måte å spore med slep av klauv, återgång og skudd. Må jo ha litt variasjon i sporingen kan du vite! Sporleggerskoene lar visst vente på seg (bestilt for 6 måneder siden) så jeg kommer til å snekre mine egne og prøve den varianten også etterhvert. I tillegg la jeg sporet inn på GPS for å kunne bruke det i dag – men enten er jeg dum som et brød eller så er det noe galt med den for jeg fikk den ikke til å fungere. I følge den så var sporet mitt rundt 300 m – og når Jarle gikk med sin i dag så viste sporet seg å være minst dobbelt så langt…
I alle fall – jeg hadde altså Jarle med meg som «jeger» og han filma litt også. Dessverre fikk jeg ikke festa selve skuddet på film.
Tilbake til selve sporet. Vi gikk oppi skogen rett bak der vi bor, og det var i 10-tida og det var mye fuktighet i marka fremdeles. Til forskjell for den seineste måneden der det har vært ørkentørt… Det var egentlig ideelle sporforhold sånn sett. Amigo jobba i et bra tempo og var ærlig og spornøye. Da vi kom til återgången som jeg hadde lagt midt ute på ei myr, så måtte han jobbe for å finne innpå igjen. Han gikk i store sirkler og fant innpå sporet etter et par minutter. Han markerte også såvidt sårleiet; et lite ekstra snus nedi der før han gikk videre. Han løste vinkler og avhopp uten problem og han var veldig spornøye må jeg si. Et par avstikkere ut på sidene men så tilbake igjen. Vi passerte ferske rådyrspor og skitthauger og han var på et sted svært interessert i å se over en haug. Sannsynligvis var det dyr i nærheten. Men han fikk ikke lov til å utrede det nærmere.
Når vi var 50-60 m fra sporslutt så satte jeg ham ned og Jarle gikk fram for å skyte et skudd. Amigo hoppa rett bakover når det smalt, men han var nysgjerrig på hva dette var for noe. Jeg peika i bakken og sa søk spor og når han gikk framover var han en del strammere i lina enn før skuddet. Han ivret etter å finne hva det nå enn var som var der framme. Han gikk rett forbi klauven, men snudde kjapt og fant den (den hang opp i fra bakken i et tau så han så den ikke).
Jeg er godt fornøyd med dagens innsats. De første 300 metrene kunne jeg høre hvordan Aika satt og ulte i hundegården fordi hun ikke fikk være med. De ulelydene brydde ikke Amigo seg om i alle fall 🙂
04.04.2008
Liggetid: 22 timer Lengde: 720 meter Vær: Regnbyger, sol, et par plussgrader, lite vind
Kommentar:
Det var svært mye ferske hjortespor der jeg la sporet i går kveld; det var nesten vanskelig å finne vei utenom faktisk! Og jeg regnet med at det også ville krysse endel dyr i løpet av natten.
Jeg har egentlig ikke mye å si på sporingen idag – Amigo gjorde en meget godt jobb! Han hadde ett sportap der han måtte jobbe endel for å komme innpå – ellers gikk han snorbeint som vi sier. Da vi kom til stedet der hjortetråkkene begynte så stappa han snuten godt nedi klauvavtrykkene og deretter veik han fra dem og valgte blodsporet.
Tempomessig var han litt kjappere enn vanlig – men ikke verre enn at jeg hadde hvilepuls hele veien. Han brukte 20 minutter på sporet.
Denne gangen hadde jeg bestemt meg for å bruke de normale 3 dl blod på sporet – og jeg dryppa for harde livet. Men likevel så hadde jeg igjen en god slump da jeg kom fram til sporslutten… fatter ikke hvordan man klarer å bruke såååå mye blod jeg på så kort strekning (eller det er vel helst jeg som ikke har lært meg til å dosere hihi).
Det var ypperlige vitringsforhold i dag – marken var myk og fuktig og solen var framme og varmet. Det var bare en fryd å gå bak Amigo i dag!
22.03.2008
Liggetid: 24 timer Lengde: 460 meter Vær: Nattefrost, litt snø og sol
Kommentar:
Det har vært nattefrost og da vi gikk sporet var det enda veldig kaldt i bakken og tørt. Jeg regna med at dette ville kunne by på litt utfordringer i og med at det er lite vitring når marken er stivfrossen.
Selv om det var strålende sol så var det ikke sol inni skogen der vi gikk så sporet hadde ikke fått «åpnet» seg.
Amigo er rolig og sitter pent og venter mens jeg lager til lina. Han vet veldig godt hva som skal skje; og har allerede begynt å snuse ut i luften i retning sporstarten.
Starten av sporet går rett ned ei grøft og over et gjerde. Før jeg får sagt «hopp» er han over forlengst og det er helst han som må vente på treige meg 🙂 Han har ikke mye lukt å gå etter merker jeg for han runderer mer enn vanlig. Det er knusktørt i bakken – det lille blodet som er brukt er sugd rett inn i underlaget.
Jeg har med vilje lagt sporet kronglete; vi skal gjennom den der trehaugen som dere ser på bildet.
Det blir litt armer og bein for det er lett å henge seg fast i alle greinene som stikker ut. Men vi kommer da ut på andre siden like hele 🙂
Jarle er med som fotograf i dag og her er Amigo på vei rett i fanget hans omtrent. For han sitter jo i sporet!
Nevnte jeg at det var tørt i terrenget? Vel – dette er utfordrende nok for Amigo da sporet går midt i greinene som ligger som et teppe i skogen.
Bunnen under er knusktørr og han må jobbe på for å klare å fange opp duftene.
30 meter til venstre (i lysningen) holder en kar på med vedhogst og motorsag. Det bråker rimelig mye, men Amigo leer ikke på øyelokket engang. Full konsentrasjon om sporingen! Det er veldig bra at han er så fokusert på oppgaven og ikke lar seg distrahere.
Han har et par tap underveis i sporet – begge steder midt i skogen på granbarbunn. Jeg står passiv i lina og han jobber fint for å komme innpå sporet igjen.
Han finner sporslutt (kyllingfilet må vite!) etter 20 minutter. Blod som er brukt er vel kanskje 1 dl.
02.03.2008
Liggetid: 24 timer Lengde: 1 km Vær: Styrtregn, hagl, kuling, opphold, kjølig
Kommentar:
Dette sporet er det ikke jeg som har lagt så derfor er det ekstra spennende å se hvordan Amigo jobber (eller hvordan jeg leser ham rettere sagt).
Det er et fullt prøvepor med alle momenter foruten sårleie, og sporleggeren har bomma en smule på lengden da det viste seg i ettertid å være 1 km… men det er vanskelig å beregne avstand når man legger i vei skogen – man blir lett litt avstandsblind. Jeg hadde imidlertid skrittelleren på meg og den vet jeg gir noenlunde korrekte svar.
Amigo jobbet i et fint tempo hele tiden og der han hadde tap så var han lett å lese. Da stoppet jeg opp og gav ut line og så ringet han fint inn igjen. Han fikk trøbbel på det siste rette avhoppet av alle ting – der rota han rundt og klarte ikke helt å finne ut av det. Han jobba på, men det virka på meg som om det var ferske rådyrspor i nærheten som han ville innpå. Så jeg fikk tips av sporleggeren om at vi skulle tilbake et stykke (vi var vel 50 m ute av kurs) og sette ham på igjen. Etter litt rundering så tok han an sporet igjen og gikk fint videre.
Vi skulle deretter inn i et område med mye brakebusker og der ville han både hit og dit – jeg er overbevist om at det stod dyr inni der. Så nok engang måtte han få litt assistanse til å komme på rett kjøl. Sporslutten fant han etter rundt 30 minutter – og som sedvanen tro så brydde han seg ikke nevneverdig om rådyrklauven som lå der….
Sporslutt er funnet og Amigo tenker «Hva skjer her`a»?
Brått skifter han gir: Amigo har rådyr i sikte. 2 sek og vekk er`n !
Heldigvis brøt han kjapt av og kom inn til meg slik at jeg fikk kobla ham. Tar ingen sjanser – han skal IKKE jage rådyr! Han gikk på med krum hals resten av stykket ned til veien og hadde helt klart rådyr i nesa.
Nam – rådyr hadde smakt godt nå gitt 🙂
Alt i alt er jeg fornøyd med ham. Det gikk veldig bra helt til siste strekket – da rota han antakelig pga rådyr i nærheten. Jeg vet ikke; han holdt samme rolige tempo hele veien men han sleit med å finne ut av det. Mulig det var lite blodvitring eller andre ting som gjorde det.
27.01.2008
I dag har jeg bestilt klauvsko via Schweisshundklubben! Årsaken til det er at jeg har blitt nysgjerrig på deres måte å trene ettersøkshunden og dessuten vil det gi variasjon i treningen.
Klauvsko fungerer slik at du fester en fram- og en bakfot fra enten hjort, rådyr eller elg til skoene. Store deler av sporstrekningen er kun med klauver – bare kortere lengder er med klauv og blod. Dette for at hunden skal lære seg å gå på kun det sårede dyret uten å ha blod til å hjelpe seg. Dessuten blir hunden flinkere til å være trofast mot det sporet han er satt på.
Jeg har lasta ned NKK`s «Regler for bruksprøve for Schweisshunder» og skal gjøre mitt beste for å trene mest mulig likt en bruksprøve. Hvem vet – kanskje jeg tar mot til meg engang og melder oss på en slik prøve? Det hadde jo vært sabla morsomt å fått en stående fuglehund til å gjennomføre noe slikt 🙂
20.01.2008
Liggetid: 22 timer Lengde: 1 km Vær: Regn, hagl, kraftig vind
Kommentar:
Første sportreningen i 2008! Dette sporet har mange utfordringer i seg; vi skal krysse hovedveien 3 ganger og klatre over 2 steingarder og 2 piggtrådgjerder. Sporet går i variert terreng, fra åpen mark til sleip og råtten skogbunn til tørr granbarbunn. Jeg har som vanlig vært kjip med blodinga (2 dl på flaska) – det er fremdeles mer igjen når jeg kommer til sporslutten og da tømmer jeg bare ut resten. Jeg må seriøst lære meg å fordele 3 dl på 600 m – ikke knappe 2 dl på 1 km…!
I alle fall. Jeg ser at det kan være noe fornuft i det som finnene gjør i sin sporstart; der føres hunden i halsbåndet de første 10 metrene slik at man er sikker på at hunden vet hvor sporet skal gå. Hunden trenger gjerne litt tid i starten for at dufta skal «sette seg» i nesa – i alle fall merka jeg det på Amigo at han virra litt i starten før han hadde lagra duftbildet i hodet. Så snart det var gjort så hadde han det hele klart for seg.
Han fulgte sporet nokså spornøye – vinkler og avhopp gikk svært bra og det var ganske lett å lese når han gikk av sporet og hadde tap. Han henta seg fort inn igjen. Han kryssa hovedveien uten å nøle og var bestemt på begge stedene han skulle over gjerdene og piggtråden. Stille hopp i en bratt og sleip skråning for å komme over gjerdet var ingen problem; det var verre med meg som nesten gikk på trynet når jeg hekta meg fast med ene foten…
Et punkt var jeg veldig spent på; jeg hadde kommet meg ned på en grusvei og blodet bortover den et lite stykke for deretter å skulle ta meg ned skråningen. Det viste seg at det var for bratt å gå ned akkurat der så jeg var nødt for å snu og gå mot venstre et stykke før jeg fant et egna sted å gå ned. Ergo blodet jeg i en U-sving med bare 2 m mellom linjene. Så jeg lurte jo på hva Amigo kom til å finne på i dag da – ville han gå slavisk eller ville han gå rett til venstre?
Vi kom oss ned bakken og havna ut på grusveien. Amigo gikk rett til høyre der det opprinnelige sporet var og fortsatte forbi U-svingen min. Men han snudde kjapt da han skjønte at her var det slutt på blodet og snudde og kom inn i U-svingen. Så da fortsatte han sporet derfra; presis som jeg hadde bloda! Knallbra om jeg skal si det selv 🙂
Vel nede i skogen med den råtne skogbunnen (alt var mørkerødt av døde blader) så hadde han et par mindre tap. Han jobba meget godt for å ringe seg inn og han holdt seg i mindre sirkler. Jeg prøvde å filme litt innimellom, men det var ikke så lett da det var skikkelig sleipt å gå der. Når vi kom inn i den tørre skogbunnen som var dekka av barnåler så hadde han en mer sikksakk stil enn ellers men han gikk hele tida med nesa i bakken og jobba godt.
De siste 200 metrene var i åpent lende – en diger bø der han virkelig måtte jobbe mer intenst for å fange opp sporet. Det hadde jeg også regna med; dufta spres mye lettere når det ikke finnes noe å henge seg fast i og det hadde både regna og ikke minst blåst kraftig hele døgnet. Så det var nok relativt utvanna og lite igjen for ham å jobbe med.
Han klikka enormt mye i nesen sin her – det sa klikk-klikk-klikk-klikk-klikk akkurat som om han slurpa lufta i seg. Det som skjer er at lufta som trekkes inn blir sentrifugert og virvla rundt og på den måten klarer hunden å sortere ut molekylene bedre. Det blir som en vinkjenner som slurper vin sammen med oksygen og dermed trer smaken tydeligere fram. Dette er hardt arbeid og viser at hunden konsentrerer seg om en vanskelig oppgave. Jeg har opplevd dette med Amigo flere ganger og alltid når det er tøffe forhold; ekstremt varmt i været eller vekkvaska duft pga regn og vind.
Vi kom fram til sporslutten etter 35 minutter og jeg er kjempefornøyd med jobben hans. Lina holder jeg knapt i og han er ytterst konsentrert om det han gjør. Well done!