Hvordan trene:
Skal hunden bli spornøye må man passe på å legge sporet i medvind (ha vinden i ryggen) slik at hundens nese går i bakken. Dette gjør at hunden må konsentrere seg mer og dermed blir tempoet roligere. Hunden vil også ha lettere for oppfatte all informasjon i sporet. Går hunden på overvær så vil den kunne jukse og ta snarveier og dermed gå glipp av ting i sporet eller endog miste det helt.
Blodet drypper man fra flaske – ha 1/2 – 1 m mellom dråpene. Pass på at du ikke tramper i blodet selv – drypp litt på siden av der du går. Start sporet med et lite oppspark hvor du bloder ganske mye slik at hunden får en god start. La det ligge noe godt i enden av sporet som belønning.

De første sporene er enkle – rett fram rundt 50 meter og kort liggetid.
Vis sporstart til hunden og oppmuntre den til å søke. Hunden kan virke usikker i begynnelsen – dette er ei rar lukt! Men når hunden begynner å spore, så ros forsiktig og følg etter i lina. Etterhvert som hunden blir flinkere så økes vanskelighetsgraden og liggetida. Man legger inn blodopphold og vinkler – går over bekker og myrer og veier – bruk fantasien!  Men man skal hele tiden passe på at det ikke blir for vanskelig for hunden – den skal alltid lykkes!
Husk å merke sporet slik at du selv har kontroll på hvor hen dere går. Etterhvert er det lurt å kutte ut merkingen og gjerne la andre legge spor for deg slik at du lærer deg å stole på hunden.  Det finnes en del gode apper som er gode å bruke på spor.
Når hunden begynner å mestre sporing under ulike forhold så anbefaler jeg sterkt at man også trener i mørke (mange ettersøk foregår i dårlig belysning) og når det er drittvær (regn i store mengder osv.)  Reelle søk tar aldri hensyn til vær og vind – her er det viktig å tenke realisme i treningen sin.

Hunden skal jobbe mest mulig selvstendig – føreren skal følge taus etter i lina og ikke hjelpe den på rett vei selv om man ser at den får sportap – men roter den seg alldeles bort så må man selvsagt hjelpe hunden inn på sporet igjen på en slik måte at hunden oppdager sporet selv.

En viktig del av treningen er at hunden lærer seg å utrede tapene sine selv – i et reelt søk så MÅ du stole 100% på hunden. Derfor legger man inn blodopphold i sporet – 10 m uten blod slik at hunden får trening i å utrede tap og ringe inn sporet på nytt.  Tapsarbeid er kjempeviktig for hunden – at den lærer å ikke gi opp men hele tiden jobbe for å finne ut av det.

Tren på alle mulige slags moment – som her da sporet krysser vei.  Men husk; begynn med enkle ting og gjør det gradvis vanskeligere – dette er ikke det første du begynner med.

Hunder er forskjellige – noen lærer fort og andre trenger lengre tid. Det er din oppgave å legge opp treningene på en slik måte at hunden alltid vil lykkes – det må ikke bli for vanskelig for fort!
Når du trener med hunden din så lærer du deg også å lese den – du ser når den er på spor og når den sliter. Dette er meget viktig for dere er et team som jobber mot det samme målet – enten det er i blodsporkonkurranse eller i ettersøk.

Tidsramme fram til godkjenning og videre etterpå:
Man regner 12-15 uker med systematisk trening fram til man kan melde seg opp til prøvene. Treningshyppighet må vurderes individuelt – noen trener flere ganger i uka mens for andre holder det lenge med hver 14 dag. Det viktigste er at hunden ikke går lei og synes det blir kjedelig!  Så her må hver og en prøve seg fram til hva som passer best for sin hund.
Etter at hunden er blitt godkjent så er det viktig å vedlikeholde treningen – her er både trening på momenter og sporkonkurranser fint å bryne seg på.

Krav for å bli ettersøkshund:
Når du føler at tiden er moden for å melde dere opp til en prøve så kan du gå inn på NKK.no sine terminlister og finne en klubb i nærheten av der du bor som arrangerer blodsporprøver.  Eller du kan gå inn på NJFF sine sider og melde opp til godkjenningsprøve (godkjent/ikke godkjent).
For godkjenning som ettersøkshund må dere opp til to prøver – blodspor og ferskspor og få en viss premiering / godkjenning. Klarer dere kravene fyller dommeren ut et papir for ettersøkgodkjenning som du må sende inn til ettersøksregisterert i NKK.  Kravene for å få bli godkjent i ettersøkssammenheng er minst andrepremie på blodspor og minst syv poeng på ferskspor.

Blodsporprøve:
Bevegelig blodsporprøve vil si at innenfor et gitt tidsrom er det mulig å gå opp til prøven – man melder seg opp elektronisk på «min side» på NKK og får tildelt en dommer.  Man avtaler tidspunkt med dommeren selv. På disse prøvene er det gjerne få hunder eller bare dere.

Ordinær/samla blodsporprøve vil si at det er en bestemt dato med påmelding, og det kan være mange deltakere med. Da blir det loddtrekning om når man skal gå spor og disse prøvene varer gjerne en hel dag med premiering og opplesning av alles kritikk samlet.
Man kan også konkurrere i blodspor: få blodsporchampionat – da kreves 3 x 1. premie samt utstillingsresultater. Kun rasehunder kan oppnå denne tittelen.
NM blodspor arrangeres også, da er det elitespor som gjelder.

Hvordan ser prøvesporet ut:
Åpen klasse (AK). Sporet er rundt 600 m med 4 vinkler. Det brukes 3 dl blod på hele strekningen. 2 vinkler er uten blod – ett rett fram og ett i en vinkel. Oppholdene er 10 m. Sporstart, sårleie og sporslutt er oppsparket og blodet litt ekstra. Alderen på sporet er 12-24 timer.
Dommeren vurderer dere begge – ser på samarbeid, forståelse, hundens evne og vilje til å spore, tapsarbeid osv.

Fersksporprøve:
Her skal hunden spore friskt vilt sammenhengende i minst 30 minutter. Fører skal forvisse seg om at det er det samme dyret som man følger hele tiden. For å få godkjenning som ettersøkshund må den oppnå minst syv poeng.
Her er det ingen konkurranse – det er kun de hundene som skal brukes i ettersøkssammenheng som må ta denne prøven.

Anbefalt lesning innenfor temaet:
«Ettersøk – opplæring, trening og bruk av ettersøkshunder» av Magne Klokset (Møre og Romsdal Fylkeslag av NJFF. ISBN 82-994570-0-9)

«Ettersøkshunden – trening og godkjenningsprøver» av Anne Buvik (Landbruksforlaget. ISBN 82-529-1932-4)

Denne siden her selvsagt!

Til slutt:

  1. Grunndressur er alltid en fordel – du må ha kontroll over hunden din.
  2. Du må stole 100% på bikkja – altfor mange tviler på at hunden gjør de rette valg og drar dem dermed bort fra sporet, med triste konsekvenser for det skadde dyret…
  3. Ikke tenk for hunden – la den utrede tap og spor på egenhånd.  Dersom du lar hunden få jobbe selvstendig, får du tilbake en hund med selvtillitt og som stoler på nesa si.
  4. Bruk god tid på utredningen av skadestedet – det er halve jobben.
  5. Glede i arbeidet!  For hunden er sporing verdens beste aktivitet, og ikke kjeft på hunden hvis det går dårlig.  Svært mange reelle ettersøk ender i tap – dvs. at man ikke finner dyret.  Det er som regel ikke hundens feil men andre omstendigheter som f.eks ikke-dødelig skade – bomskudd – førerfeil – rot på skuddplass – hunden har en dårlig dag osv.  Vi skal aldri glemme at det er levende individer vi jobber med – hunden er ingen maskin!

LYKKE TIL MED SPORTRENINGEN!!!