Jeg har vært mye i skogen i det siste for å dømme blod- og ferskspor. Jeg regnet etter og kommer fram til at jeg har dømt ekvipasje nr 25 i dag! Det er ikke verst må jeg si for alle ekvipasjene så nær som èn er fra Sunnhordland (Sveio, Stord, Tysnes og Austevoll). Noen har kun gått blodspor, noen har gått begge deler og noen manglet kun fersksporbiten for å bli fullverdig ettersøksekvipasje.
Av hunderaser er det et vidt spekter og det synes jeg som dommer er utrolig fint for da lærer jeg mye om hvordan de ulike rasene arbeider og jeg tar dette med meg videre i jobben som dommer. Ingen hund jobber likt og de ulike rasene har sine særegenheter i spormåten som man skal ta hensyn til.
Spisshunder, lavbeinte sporhunder eller fuglehunder – alle har sin måte å jobbe på som er naturlig for dem.
Blant de mer uvanlige rasene jeg har dømt er en rhodesian ridgeback – afrikansk løvehund. En herlig stooor hund med myk og stille framferd i skogen. Det var en fryd å gå bak ekvipasjen og se hvordan de løste oppgavene.
Det finnes 7 godkjente ettersøkshunder av denne rasen her i Norge og Floyd er en av dem 🙂
Når vi går fersksporprøve så skal hunden spore sammenhengende minst 30 min etter et friskt hjortevilt og det skal være det samme dyret hele tiden.
Vi har hatt ivrige hjelpere som har tatt turen ut i skogen tidlig om morgenen og støkt ut hjort og merket av stedet der dyret stod og hvilken retningen det forsvant. Deretter har sporet fått ligge minst en time før ekvipasjen har blitt satt på.
Denne karen her var blant de som ble sporet på.
I dag var jeg nok en gang ute og dømte – denne gangen blodspor. Den sorte elghunden Cindy, litt over 11 måneder gammel gikk to prøver med en times mellomrom og fikk 1 premie begge gangene. Det er imponerende av en så ung hund!