Når man har trent noen ganger med veldig enkle spor rett fram og hunden skjønner tegningen så er det på tide å begynne å utvide repetoaret.

Et spor går jo aldri bare rett fram med masse blod – et fullt konkurransespor har visse momenter som skal være med men i tillegg til det så er målsettingen at hunden skal klare nær sagt hva som helst av utfordringer i et reelt ettersøk. Enten det er å jobbe langs en trafikkert vei eller i mørke eller i tett og ulendt terreng for å nevne noe.

Det som er viktig er å lære inn ett og ett moment. Det kan ellers blir for mye å holde rede på for hunden.

Alder på sporet
Noe av det som du kan begynne med tidlig er å øke liggetida. Dersom de første sporene er noen timer gamle så øker du med 3-4 timer neste gang. Relativt raskt kommer du over til nattgamle spor. Når hunden klarer nattgamle spor uten problem så er veien ikke lang før de er døgngamle og enda eldre.

Avhopp og vinkler
Det er vel kun i Norge at en hjort «flyr» 10 meter gjennom et spor… men et avhopp betyr en strekning uten blod og man skal se hva hunden gjør når han mister sporet. Dvs får et «tap».

Begynn enkelt med en blodtom strekning på kun noen meter. Du øker gradvis til full lengde på 10 meter som er i prøvereglementet. Merk sporet godt både der du har sluttet å blode og der det begynner igjen slik at du har full kontroll på hva som skjer. Observer hunden og ikke hjelp ham til å finne det igjen!

Dersom han får trøbbel så vil han nok begynne å snuse rundt i ring gjerne med høyere hode. Bli stående rolig i lina og la ham få full lengde slik at han har en sjanse til å utrede tapet av seg selv. Dersom hunden vender seg til deg for hjelp så snu deg vekk og ikke hjelp til. Sannsynligvis vil hunden finne ut av det selv – og det er det som er målet. Når hunden så går inn på sporet igjen så kan du godt rose forsiktig og følge på.

Etterhvert vil hunden lære seg en mer og mer effektiv måte å utrede tap – det er viktig at han får sjansen til å lære dette sjølvstendig. En hund som er vant til å måtte få hjelp vil heller ikke kunne gjøre en god jobb i virkelige søk.

Skulle det bli helt umulig for hunden å finne tilbake så kan du hjelpe ham på en slik måte at han tror han finner ut av det sjølv.. Du tar han fram til der det er blod og krysser sporet slik at han forhåpentligvis «slår på» sporet av seg selv.

Avhopp i vinkel blir på samme måte. Du stopper å blode, merker godt og går til en av sidene 10 meter og fortsetter blodingen derfra. Husk å merke.

Værforhold
Tren i all slags vær. I innlæringsfasen på en fersk hund er det beste været lett regn og mildt og ikke alt for mye vind. Vinden kan med fordel komme bakfra for det gjør at nesa må ned i bakken for å få opp ferten. Kommer vinden rett mot dere så vil han lett få overvær og da kunne ta en snarvei og det kan igjen føre til en unøyaktig hund som mister viktig informasjon i sporet.

Legg gjerne sporet i myk skogbunn.

Etterhvert som hunden blir erfaren så tren allsidig. Gjerne når det regner kattunger eller blåser stikker og strå eller det er varmt eller kaldt. For et reelt ettersøk tar aldri hensyn til været 🙂

Når dere blir mer erfarne så tren også på ulike tider av døgnet. Det er forskjell på å gå spor midt på dagen som i mørke – du ser ingenting og du må stole mer på hunden din.

Underlag
Myk skogbunn samler dufta godt – her er temperaturen jevnere og det er fuktig og det bevarer dufta lengre samt at fuktigheten får blodet til å råtne. Det lukter bedre jo eldre sporet blir.

Tørr skogbunn er vanskelig for her tørker blodet fort og vitringen kan være minimal.

Tørr skogbunn kan være veldig vanskelig for hunden.

Tørr skogbunn som det finnes mye av i tett granskog kan være vanskelig for hunden. Det er lite fuktighet og dufta flyr vekk mye lettere. Vekslingen mellom myk skogbunn og tørr medfører et annet sporbilde og hunden kan få problemer med byttene. Det tar gjerne litt tid å venne seg til det andre spormønsteret.

Fysiske hinderinger finnes det mange av – ser du hvor hunden ble av?

Så tren på å veksle mellom de ulike underlagene. Grus, myr (der flyter blodet ofte utover og det kan være utfordrende å finne ut hvor sporgata går), skogbunn osv.

Kryssing av ferskspor
Den store utfordringen for mange er at sporet har blitt krysset av ferske tråkk etter vilt. Mange typiske jakthundraser (elghunder, drevere, dachser osv) kan lett fristes til å gå over på de i stedet for å holde seg på blodsporet. Det er jo naturlig for dem å spore nettopp på ferske tråkk så hva skal vi gjøre??

Begynn all innlæring av spor i et område der det er minst mulig forstyrrelser av vilt. Etterhvert som du og hunden får taket på sporingen så kan du trene på å dette med fersksporkryssing.

Legg sporet i et område der du vet det er trafikkert med vilt. Legg det med vilje over kryssende ferskspor og merk området godt. Når dere skal gå sporet så observer nøye hva hunden vil gjøre når han kommer til kryssingen. Antakelig vil han stikke til sides for å sjekke ut dette. Du lar ham få line nok til å utrede men stå passiv og ikke følg etter. Kommer han sjølvstendig tilbake og fortsetter på spor så er det kjempebra og du roser ham forsiktig. Dersom han ikke er villig til å forlate fersksporet så si nei og ta ham tilbake og sett ham på blodsporet igjen.

Det kan være utfordrende å få dette til. For hunden må jo få lov til å utrede samtidig som han skal være trofast mot det sporet du har satt ham på…

Det handler mest av alt om å lese hunden. Hunden kan jo spore, men du som fører må kunne tolke hva hunden driver med. Du lærer deg å tolke kroppsspråket hans – er han på spor så er gjerne nesa lav og han går med passe fart.

4 måneder gammel og allerede en dreven sporhund 🙂

Kommer han over ferskspor så går kanskje nesa mer opp og tempoet øker merkbart. Da gjelder det å passe på slik at dere ikke brått har havna langt utenfor allfarvei!