Så var det endelig tid for å dra på jakttur sammen med mine venner fra boka «Hjortejegerne – 10 jegere – 10 metoder» og dette hadde jeg gleda meg til i ett år!  Alle ti skulle være med, men dessverre så ble frafallet større og større jo nærmere vi kom datoen for avreise og til slutt var fasiten meg, Kurt Oddekalv, Geir Helge Østerbø og verten sjølv Knut O. Førde.  Han driver forøvrig Hjortejakt.com.

Kurt`n kom allerede onsdag ettermiddag mens jeg kom opp torsdag i kveldingen.  Geir Helge kom fredag formiddag.

Torsdag kveld hadde vi deilige hjortepølser til middag og drøsen gikk lett og ledig om alt fra jakt til laks 😉  Med stooor vekt på laks.  Jaja mister Kurt – laksen vi spiste dagen etter smakte fortreffelig  🙂

Torsdag seint om kvelden var vi ute en liten tur for å se om det var aktivitet på bøene – og det var det.  I mengder!  Flotte 12-takkere og mindre bukker og en drøss med koller og kalver – bare så synd at de stod på andre siden elven… vær og vind tar skylden for at dyra ikke hadde begynt å trekke over riktig enda men det er jo bare et tidsspørsmål før de snur nesa rette veien.

Alle mann alle var oppe tidlig fredag morgen for å poste – jeg satt i «Kongebua» og hadde godt utsyn over myra.

 

Det var jo litt annet å se på også fra den bua foruten myr og trær og fjell…..  Denne bukken ble brukt som reveåte og han hadde møtt sin skjebne via E 39.  Flott dyr og synd at de forviller seg ut i trafikken!

Det var en flott dag i skogen – men hjortene glimret med sitt fravær.  Det er jo noe vi selvsagt ikke kan rå over – de er der nok men bare ikke akkurat nuh!   Så vi avslutta jakta og hengte fra oss søkkvåte jaktklær overalt i huset til stakkars Knut 🙂 


Og resten av kvelden ble tilbragt i mer behagelige stilongsgavanter 🙂

Lørdag morgen skulle vi opp enda litt tidligere – for da jeg var på post kl. 07.10 dagen før var det jo allerede skytelys. Så jeg var andig på å komme meg ut mens det enda var mørkt.  De andre var litt mer lunkne til det… og mens jeg var fornuftig og gikk og la meg ved midnatt så fortsatte drøsen og diskusjonene om laks og jakt og andre kjekke ting 🙂

Jeg stod opp kl. 06.00, slengte klærne på meg og tok et glass juice til frukost før jeg gikk ut i beksvarta.  Min post ligger midt ute i skogen og jeg må passere gjennom et granfelt før jeg er på plass.  Det var såpass med lys at jeg kunne se hvor jeg satte beina heldigvis – og jeg lista meg så stille som mus for hjorten kunne jo være like i nærheten.  Og jaggu deg – det var han!  For brått hørte jeg flere dyr som stakk avgårde – de har nok stått i granfeltet og ble muligens vindstøkka av meg.  Men det var ikke noe panisk løping da – de raste ut og så ble det stille. 

Gjennom den mørke granskogen og opp i tårnet – nå var klokka såvidt passert 06.30 og det var begynt å lysne. Skytelys var det også for det begynte å snø så myra ble lyst opp av det.

Klokka tikka og gikk og det ble bare lysere og lysere.  Ikke en lyd å høre, men etter en times tid så ble det liv i en fugl og da spissa jeg ørene med èngang såklart.  Det pleier jo å bety at det er noe som er på gang i skogen 🙂

Ganske riktig.  Nedenfor tårnet på bare 30 meter kom det tuslende ei kolle først med kalven på slep.  De stoppet opp med breisida til og jeg hadde allerede kalven på kornet.  Men holdt igjen – det kommer jo gjerne flere dyr i følget.  Joda – det gjorde det også denne gangen.  Ei enslig kolle kom bak dem og jeg pressa inn avtrekkeren og alle tre ble stående noen sekunder før de heiv seg rundt og forsvant inn i skogen på høyre side. 
Kolla «mi» tegna godt for skudd og jeg fulgte henne så godt jeg kunne med øynene til der hun forsvant inn i skogen. 

Jeg gikk ned fra tårnet og da jeg var kommet fram til skuddplassen så kom jaggu kolla og kalven tilbake – og de stoppet opp helt i enden av myra og stod og glodde på meg.  Jeg kunne lett ha skutt kalven nå – men jeg ville være helt sikker på at kolla lå der den skulle før jeg evt. løsna flere skudd, så den fikk leve.  Jeg gikk deretter bare 20 meter innover blant trærne og der lå hun.

Jeg vommet henne og tok deretter med meg hjertet hjemover – klokka var ikke 08.00 engang da jeg gikk inn døra i huset. 
Knut var stått opp og lurte på om jeg hadde sett noe.  Tja vel… sa jeg.  Og så holdt jeg fram hjertet.  Du skulle sett gliset når han skjønte hva det var han så hihi!!  Så da fikk jeg klem av både Geir Helge og Knut og så venta vi til Kurt`n kom inn fra sin jakt (han hadde gått ut en liten time etter meg). 
Han kom inn og fortalte at han ikke hadde sett snurten av dyr og vi bare glisa og sa ingenting om hva jeg hadde sett og (h)jort.  Jeg bare henta hjertet fra kjøleskapet og holdt foran nesa hans – da ble det faktisk en liten kunstpause i snakkingen før han gav meg en velfortjent jaktklem 🙂

Etter å ha skifta til tørre klær og fått i oss litt mat så var det tid for drivjakt.  Driverne var elever fra skolen til Knut (han er idrettslærer) og det var en hel gjeng som stilte opp.  Kurt måtte dra hjemover pga  jobb, så da var det kun treer-banden igjen.

Drevet gikk sin gang fram til ca. 13-tida og da gav vi oss.  Det snøa ganske tett en periode og ikke et eneste dyr kom vår vei.  Treerbanden ble i løpet av drevet til to – Geir Helge måtte dessverre dra hjem pga famileomstendigheter og vi andre gikk ned til myra for å ta oss av kolla mi. 


Her er gjengen som var drivere!!


Og skytteren alene.  Wachtelen Excalibur var også med 🙂


Bikkja var i det hele tatt ganske heit *host*  Du vovsen – det er hundedamer du skal leike med og ikke koller 🙂

Elevene var kjekke og greie og dro hjorten hjem for meg.

Filmsnutt:  Elevene haler i og drar…

… og jaggu var de med å flå også!

Jeg har hatt noen kjempekoselige dager sammen med gode jegervenner og jeg må bare få si TUSEN TAKK til deg Knut som inviterte oss!  At vi ble så få var kjedelig men vi får satse på at gjengen har planlagt bedre til neste års jakttur 🙂