For en tid siden var jeg på et seminar i regi av Sporhundsentralen hos oss og det var medlemmer fra Dansk Schweisshundforening som var foredragsholdere.  Det var utrolig interessant å høre hvordan deres ettersøksarbeid foregår; både hvordan det er organisert og ikke minst hvordan de trener og opptar nye medlemmer. 

Dere kan lese deres referat her:  Afholdelse af seminar for Norske Schweisshundeførere.

Vi hadde noen timer inne med teori og deretter var vi ute i marka og fikk med oss sporgåing av en av sporhundsentralens hunder.  Dagen etter var det Amigo sin tur til å få prøve seg; dette var første gangen (eller andre blir det vel) med klauver og små skinnbiter underveis i sporet.  Det er helt nytt for meg å bruke slike markører i sporet.

Vi klargjør før sporstart

 Amigo bruker sender her – noe han aldri har hatt på seg før.  På disse sporene er det meningen at hunden skal slippes når den kommer til siste sårleie; da skal den søke ned til der dyret ligger og enten bli der og kontrollere dyret / avlive det eller springe tilbake og hente føreren.  Dette er noe vi aldri har gjort og det ble heller ikke gjort med Amigo (han har det ikke i seg til å hetse – tror jeg).  I Norge er det jo heller ikke lov med hets.

Sporstart

Så da går vi da

 Underveis var det noen skinnbiter fra klauven som var plassert ut – og aller helst skal hunden markere dette.  Amigo markerte ingen av dem; men vi har begynt å trene med det i etterkant og nå gjør han det veldig bra.

Ei tispe er med oss - og alle vet at Amigo er glad i damer så her blir han forstyrret

Sporslutt

Han ble som sagt forstyrra av den andre hunden; men etterhvert fikk jeg ham til å oppta sporingen igjen.  Jeg tror han kutta en del på sporet for sporsløyfa lå veldig tett opp mot hverandre etter hva jeg kunne se av merkingen (det var gjort for at de som gikk bak oss skulle kunne følge sporet). 
I alle fall; i stedet for å følge sporstrengen videre rett opp i lia så vinkla han til venstre og der var neste sløyfe og han gikk 40 m videre og rett til sporslutten.  Vi missa altså en del men jeg tror det var fordi sporet lå for tett inntil hverandre?  Jaja.

Finn forklarer på sporslutten, og den søte tispa er også tilstede 🙂

 Her er forresten Amigo i full flørt med en PBGV-tispe:

Love is in the air....

Danskene er kommet mye lengre enn oss når det gjelder ettersøksarbeid, det er bare å bøye seg i støvet for dem der.  Jeg har lært mye nytt og fått endel aha-opplevelser.  Bl.a så fortalte de at valpens første 48 timer er vannvittig viktig i pregningen – de la gjerne de nyfødte valpene i en kasse der det var klauver, litt fersk rådyrmøkk og hår og lot dem ligge og sove der i 20 min.  De luktene satte seg for alltid på luktminnet deres og ville gjøre dem til bedre sporhunder når de vokste til.  DET har jeg aldri tenkt tanken på engang!  Det artige er at i maiutgaven av «Jeger Hund og Våpen» så er det en artikkel som omhandler presis det samme.  (Den heter forøvrig «Jakthund på to døgn» og står på side 29 i nr 4 mai 2011 – vel verdt å lese!)