Formiddagen har blitt tilbragt i skogen sammen med Noah og eieren – de har gått blodsporprøve og jeg har dømt dem. Det er i orden for dem å fortelle om det; normalt sett pleier jeg ikke gjøre det.
Men det kan jo være artig for andre å høre hvordan man som dommer bedømmer en ekvipasje og hva man ser etter? Det er jo visse kriterier man skal ha med, men mye er basert på skjønn og egne tanker og vurderinger. Det jeg vil si er mitt «mantra» som dommer er: «vil jeg kunne ta denne ekvipasjen med på et reelt ettersøk?»
Jeg ser etter samarbeid mellom hund og fører og hvordan hunden løser oppgavene sine. Jeg vil også vurdere prestasjonen etter hundens alder; er det en uerfaren eller en rutinert hund? Og føreren skal man heller ikke glemme oppi dette; han/hun har mye å si for utfallet. Man skal se på helheten altså -teamarbeidet.
Starten kan ofte være litt att og fram for hunden; det tar gjerne litt tid før sporet har «satt seg». Så også her; det ble litt rot i startfasen og da er det om å gjøre å la ekvipasjen få sjanse til å jobbe seg tilbake sjølv; ikke bryte inn for tidlig.
Tror nok mange ekvipasjer får avbrutt sporprøven sin for tidlig, ja nesten før de er kommet i gang. Så jeg liker å gi dem tid – innen rimelighetens grenser såklart.
Dersom ekvipasjen skulle rote seg vekk fra sporet kan jeg som dommer hjelpe dem, men det betyr samtidig at premiegraden faller. Dvs. den SKAL det – det er ikke alle dommere som praktiserer det (nok engang er det tilbake til skjønn og egne vurderinger).
Det er en del hjort i området og det merker vi ganske godt et stykke uti sporet; Noah legger seg ned og virkelig gniiiir seg inn i et dagleie og det river i nesa av fersk viltlukt. Men med litt påvirkning fra fører så kommer han seg tilbake til oppgaven og sporer i et behagelig tempo framover. Her og der tar han seg noen avstikkere med høy nese, og jeg vurderer kroppsspråket for å se hvordan han veksler mellom ferskspor og å gå tilbake til blodsporet.
Han er ikke helt lett å lese, og det er ikke alle hunder som er. Noen har et enormt tydelig kroppsspråk mens andre er mer kryptiske. Det å lese hunden er en treningssak; jo mer man trener – særlig på sportap – jo bedre lærer man hunden sin å kjenne.
Underlaget har også noe å si for hvordan hunden sporer; er man på mosebunn eller tørr granbarbunn så er det ulik tørrhet og vitring og det vil påvirke hunden. Vekslingen medfører ofte et temposkifte og endring i spormåte, og dette er ting man bør være ekstra oppmerksom på. Følg med på hvordan hunden endrer oppførsel!
For meg som dommer var det lett å se når Noah hadde sporet i nesen – han gikk med snuten nedi og var konsentrert. Ble det dårligere vitringsforhold så gikk nesen opp i været og han virra litt mer for å finne sporet igjen. Dette er en unghund og han har derfor ikke fått innarbeidet en effektiv måte å utrede tap på; men det er en treningssak og noe som vil komme med mer trening.
Både fører og hund var slitne når de kom til sporslutt; å gå en prøve er en konkurranse – om så bare med seg selv – og det gjør at spenningsnivået stiger litt og man konsentrerer seg enda mer enn om det hadde vært vanlig trening. Men sånn skal det være; man går på med skjerpa sanser og fullt fokus på å gjøre en god jobb. Hunden vil også fornemme at det er en annerledes sporgåing denne dagen; de oppfatter mye mer enn vi tror 🙂
Noen mener at man skal sette en tidsbegrensning på selve sporet; jeg for min del mener at så lenge hunden jobber på sporet og ikke gir opp så skal de få fortsette (innen rimelighetens grenser såklart – her er det viktig at dommeren bruker sunn fornuft og tenker praktisk). Tenk deg et reelt ettersøk; det hadde vært mildt sagt rart dersom man skulle avbryte etter xx minutter fordi en eller annen regel sa det…. jeg har sjølv gått ettersøk som varer i mange timer og jeg er sjeleglad for å ha en hund som har vilje til å fortsette ufortrødent.
Så når ekvipasjen kommer til sporslutt er det bare å gratulere og de får en velfortjent 2 premie. De måtte ha litt hjelp til å komme tilbake til sporet samt at tapsarbeidet kunne vært mer effektivt så det er grunnen til min premiering i dag. Jeg har sett at det bor en bra ettersøkshund i Noah og nå er det bare mer erfaring og trening som skal til for at han skal bli helt topp 🙂