På jobben min har vi et rikt dyreliv – her er både rådyr og hare og av og til ser vi ørn som flyr lavt over oss.
Det er ganske artig å ha disse dyrene så tett innpå; særlig med tanke på at vi driver med branntrening og har til tider mye støy og folk på stedet. Likevel holder rådyrene seg i skråningene og bryr seg knapt om det som foregår nede på feltet.
I dag oppdaget jeg ei rågeit som dreiv og beita et stykke oppi skråningen og tilfeldigvis hadde jeg kameraet med 70-300mm linsa med meg. Det var jo bare flaks! Så jeg smyger meg inn i bilen og klargjør kameraet og så begynner jeg å gå sakte mot henne for å få best mulig bilde. Er jo umulig å gå i skjul her for hun er jo bare 50 m unna meg og jeg er helt åpen.
Men hver gang hun dukker ned i det høye gresset så går jeg framover og til slutt er vi kun 20 m fra hverandre.
Hun ser meg rett inn i øynene og blir stående urørlig leeeenge. Jeg kan formerlig se hvordan hun tenker så det knaker; hva ER det der for noe??
Hun bestemmer seg for at her er det best å stikke av; og tusler inn i krattet. Men hun blir ikke så lenge vekke; hun dukker opp litt lengre oppe i sida og bjeffer til meg.
Ser dere at hun kjefter på meg?
Etter å ha titta litt ekstra på oss fra trygg avstand så bestemmer hun seg for å forsvinne bakom haugen.
Oppe i haugen er også bukken… han så jeg sist uke da jeg tok turen helt opp på toppen for å beundre utsikten. Det var en staselig kar det gitt…!