Så var D-dagen endelig kommet!  Denne gangen skulle jaktstart og måne falle på samme tidspunkt, så jeg (og mange andre jegere med meg) tok turen ut for å prøve jaktlykken i natt.

Værmessig var det litt varierende; fra opphold til øspøs regn.  Men det er meldt relativt bra vær hele helgen før en tropisk storm skal komme innover Norge fra mandag av.  Så her må man benytte været når man har mulighetene 🙂

Jeg postet på en liten bø – den samme som jeg har skutt mange av mine dyr fra når det er måne.  For å ha en sjanse så er det viktig å komme på plass FØR dyra – dvs. jeg var på post kl 21.15.  Da rigget jeg meg til på jordgulvet og la meg rett og slett til å sove.  Jeg våknet innimellom og hørte at regnet nå virkelig hadde begynt å dundre ned fra himmelen.  Jeg tenkte at fortsetter det slik så blir det ikke mye jakt nei!  Ikke ville det være sikt og ikke ville dyra være så dumme at de kommer utpå i et sånt ruskevær…  jaja.  Det er lenge til midnatt.

Etter å ha slumra meg fram til midnatt så krabba jeg forsiktig fram og titta ut.  Det småregna litt men bøen var godt opplyst og jeg kunne se dråper i gresset i ytterkanten.  Brått hørte jeg et skudd; årets første hjort falt i naboterrenget 🙂  Dette lover da bra for meg også!

Etter en liten stund kommer det innpå et dyr.  Jeg løfter kikkerten og ser at det er et enslig dyr – ei kolle.  Jeg studerer for å se om det er flere dyr i følget – en kalv f.eks.  Men denne er alene.  Hun er i grunnen ikke der for å beite ser det ut for; hun napper litt gress før hun forflytter seg mot ytterkant.  Slik hun går og står så er det ikke mulig å skyte sikkert så jeg lar være.  På et punkt har jeg trådkorset på henne, men hun er for urolig.  Lucky Lady  – du skulle bare visst 🙂

Timene går og jeg sitter nå der og halvsover.  Etter å ha vært der nærmere 5 timer så kjenner jeg blæresprengen så jeg må leke smygende Pocahontas for å komme meg uhørt ut og ikke minst uhørt tilbake igjen…  Det er en laaangsom og krevende seanse, det ligger massevis av plank og løse deler i min vei og det knirker overalt.  Men jeg klarer det – såvidt uten å puste hihi.

Tilbake på plass så går det ikke lange tiden før jeg oppdager en hjort midt utpå – avstanden er ca. 60 m.  Jeg kikker i kikkerten og tipper at det er det samme dyret som jeg så ved midnatt; det er ei enslig kolle.  Jeg legger våpenet til skulderen og finner henne i trådkorset.  Titter i kikkerten og vurderer hvor rolig hun er.  Det ser bra ut…. så jeg klemmer inn avtrekkeren og dyret forsvinner i smellen.  Raskt ladegrep og opp med kikkerten for å se etter dyret.  Dette er ulempen med å ikke ha demper; man blir lett blendet av munningsflammen.  Jeg kan ikke se noe dyr, ikke hører jeg noe heller.  Men vet at det er et godt treff.

Jeg pakker sammen og går ut på bøen og finner dyret i løpet av 2 minutter; det ligger en meter eller to fra der jeg skjøt.

Det er ei fjorkolle, vekta stopper på 40 kg.  Fint dyr!

Jeg fikk heldigvis hjelp til å få dyret vekk derfra; ellers hadde nok ryggen min gått i reversen.  Så dyret ble flådd og hengt til modning – og jeg gikk hjem for å få i meg litt mat, lufte Amigo og siden klokka var så mye så bestemmer jeg meg for å ta turen ut igjen – morgenjakta var ikke sååå langt unna hihi!

Jeg satt på post i skogen fram til 0730; da var jeg så trøtt at jeg trodde øynene skulle poppe ut av skallen… så jeg snudde for å gå hjem.  Like ved bilen gikk det ei rågeit og beita, så da måtte jeg jo selvsagt stå og beundre henne noen minutter før jeg dro hjem 🙂  Utrolig vakre dyr – synd at hun ikke hadde kje.