Denne helgen har jeg holdt blodsporkurs for Haugesund og Omegn Hundeklubb og det var 15 spente hundeførere som møtte til teori på fredagskvelden.

Hva er et spor, hvordan trene, hva trengs av utstyr, utfordringer i sporet, prøver mm ble gjennomgått og til slutt fikk deltakerne se bilder og høre noen historier fra ettersøk som jeg har gått i løpet av min ettersøksgjerning.

Neste dag møttes hele gjengen på Kiwi for å kjøre i samlet flokk til stedet der vi skulle legge sporene.  Hundene var alt fra 4 måneder til 7 år og de aller fleste hadde ikke vært borti blodspor tidligere.  Et par av deltakerne var jegere med klare mål om ettersøksgodkjenning til neste års jakt; de andre ville lære seg å aktivisere hunden på en ny måte eller konkurrere i blodspor – eller kort sagt ha det gøy med bikkja si 🙂

Rasene var som følger:
Rhodesian ridgeback, staff, pyreneer, grand danois, langshårscollie, svart buhund, tervueren, leonberger, cocker spaniel, rottweiler, schäfer, norsk elghund sort, petit basset griffon vendeen og labrador retriever 🙂  Litt av en mix! Rottweileren, den svarte elghunden, petiten og grand danoisen var alle valper – resten var voksne.

Før vi begynte å tømme blod i flaskene så viste jeg hvordan jeg legger et spor med oppspark, merking og drypping og skanken i sporslutten (Sporet va ca. 40 m og lagt slik at alle kunne stå og se hva jeg gjorde).  Deretter gikk vi ned til leiren og begynte med arbeidsoppgavene.

Blooooooooooooood!

Blod skal fordeles i flaskene

15 liter blod fra Fatland blir fordelt i brus- og ketchupflasker som hver enkelt hadde med seg hjemmefra.  Lite søl ble det – flinke jenter med tunga beint i munnen klarte brasene uten å søle hihi!

Klauver fra årets jakt (donasjoner har haglet inn fra alle mine jaktvenner) deles ut

... og merkebånd må til!

Deltakerne fikk også med seg massevis av merkebånd og så var de straks klare for å begi seg ut i skogen.

Pyrren Izzie skal gå demospor

Men først så lånte jeg en av hundene for å la den prøve seg på det sporet jeg hadde lagt en times tid tidligere.

Vi sporer i vei

Det var pyreneeren og den gikk spor så fint som bare det 🙂  Veldig artig og lærerikt for de andre å se hvordan den løste oppgaven.

Deretter bar det ut i skogen fordelt på et stort område.  De skulle legge 2-3 kortere spor og så la de ligge noen timer.
Været var så absolutt på vår side; vindstille og mildt og oppholdsvær 🙂  Litt tåkete oppe i skogen høyest opp, men alle kom seg velberget ned igjen heldigvis!

Denne dagen ble jeg med halvparten av deltakerne når de skulle gå sine spor og veiledet dem.  Det er ikke så lett å rekke over alle sammen på èn dag når man er alene instruktør. Men det fungerte strålende det.

Som liten valp blir man lett forstyrret av andre kjekke valper!

Rottweileren nærmer seg sporslutt

Elghunden Balder får sele på

Og så går vi da!

Etter hver sporing går vi gjennom forskjellige ting som de skal trene på til neste gang.

Instruktøren i kjent stil...!

PBGV ved sporslutt

Grand danois sporer

Stolt vovse med skanken!

Felles for valpene var at de lett ble forstyrret av andre ting; hunder og folk som laget lyder – et kameraknips, lina som de snubla i, sauemøkk som er gode  å spise osv.  Men det er jo sånn småtassene er i den alderen; de sporer lett av 🙂  Så det er fornuftig å trene i områder med minst mulig forstyrrelse nå når de er så unge for å få dem til å konsentrere seg om en ting om gangen.

En meget fornøyd Connie med kløven!

Labradoren Connie er en voksen hund og hun jobbet så det snøftet i nesa der hun sporet.  Eieren var spent på reaksjonen på kløven for hun liker ikke ting med pels, men det gikk kjempefint! Fikk trigget litt med å herje med kløven etterpå og da var det gjort – stolt bar hun den med seg 🙂

Tervueren gjør seg klar for å spore

Tervueren var en voksen hund og vant til å jobbe med søk (gjenstand, folk osv da den var polititrent).  Den gikk spor så det suste – absolutt ingen problemer der i gården.  Fordi det er mye motor og styrke i hunden så kan det være lurt å trene inn et rolig tempo fra start av.

Collien gjorde også en fin jobb

Litt forsiktig i starten men deretter tok den poenget og sporet bra.  Det handler om å finne nøkkelen eller at «poletten skal ramle ned» – noen hunder tar det med èn gang mens andre trenger litt lengre tid for å skjønne hva det de skal gjøre.  Alt er like normalt 🙂  Og eieren så stor forskjell fra ene dagen til den neste så det er bra!

Den sorte buhunden hadde tidligere ikke vist noen interesse for sporing overhodet og helst holdt seg i bakgrunnen fra de andre hundene i heimen fortalte eieren.  Etter disse to dagene var formkurven dramatisk stigende – fra forsiktig sporing på lørdagen til god sporing og konsentrasjon på søndagen.  De første sporene på lørdagen ble det lagt litt godbit i for å trigge lysta til å spore; i dag gjennomførte hunden uten godbit og eieren var superfornøyd med hvordan hunden jobbet.  Sånt er utrolig kjekt å høre  – hunden vokste litt i selvtillitt overfor de andre hundene hjemme sa han.  Så bra!

Bål og grillmat er herlig!

Mens vi ventet på at sporene skulle få litt liggetid så var det mat og drøs og sporprat.

Søndagen opprant med enda bedre vær; sol og littegranne blå himmel til og med!  Lurer på hvem som har ligget på kne i hele natt jeg hihi 🙂

I dag fikk jeg gått med de resterende hundene.  De som hadde hatt litt problemer i går og de med valper skulle fortsette med korte spor for å trigge starten.  De som hadde løst jobben lett i går skulle legge lengre og litt mer «vanskelige» spor.

Selen skal på

Leonbergeren Leo var førstemann ut i dag – eieren var veldig spent siden det «ikke var noen hjemme» i går som hun sa 🙂 Men i dag visste Leo hva han skulle gjøre; han snuste godt på sporstarten og begynte å bruke nesa si.

Leo sporer fint

Var litt opptatt et øyeblikk av en annen hund som var i nærheten men så konsentrerte han seg om sporinga. Og han gikk 3 kortere spor uten problemer så det var bra!

På med selen!

Cocker i farta

Deretter var det cocker spaniel sin tur.  Den snøftet som et lokomotiv der den gikk med nesa i bakken og fant sporslutt uten videre.  Så her er det bare å trene i vei!

Staffen Lykke i farta

8 måneder gammel og flink som bare det!

...sporslutt!

Felles for alle hundene var jo at de ikke brukte synet men nesa si – sjølv om vi så kløven så gikk de med snuten i bakken og snubla over kløven tilslutt 🙂  Lykke her har tydelig noe godt i nesa ja!

Skal vi leite etter blod?

Sporene lå enkelte steder litt tett på hverandre og det kunne virke forstyrrende på hundene.  Men med litt hjelp og veiledning kom også denne frøkna til sporslutt.  For hennes del er det lurt å trene et sted der det ikke er for mange forstyrrelser; i alle fall til hun har fått taket på hva det er hun skal gjøre.

Den smakte rart!

Kløven er for de fleste noe helt nytt.  Ikke alle liker den – og det er helt ok det!  Man lærer hunden å markere den ved sporslutt og så kan man bruke hva som helst som belønning for hunden sin.  Det kan være kylling eller kattemat eller hva med en ball?  Alt som hunden liker og som er en god belønning.

Da er vi straks klare for innsats

Denne hunden ble jo brukt dagen før på demosporet og den fortsatte i samme gode takten i dag også.

Og så bærer det inn i skogen

Rhodesian ridgeback i sporet

Sporsikker hund

På veien til sporet gikk vi i flokk og følge og denne bikkja var rimelig heit i båndet 🙂  Men da hun fikk selen på og begynte å spore – da gikk tempoet ned og hun jobbet kjempebra.
Eieren trodde sjølv hun hadde lagt et spor på 200 meter men det var vel heller nærmere full prøvesporlengde.  Massevis av vinkler – det var null problemer her i gården.  Veldig imponerende må jeg si så de må bare fortsette å trene framover og gjerne stille på konkurranser 🙂

Labrador i fint driv

Som labradorer flest brukte også denne jenta nesa si godt.  Hun ble litt forvirret et sted der hun mistet sporet og ble stående passiv.  Men da jeg bad fører gi henne søkskommando så heiv hun nasen ned i bakken og begynte målbevisst å søke.  Hun var vant til ordet «søk» da de pleide å gjemme godbiter for henne.

Det nærmer seg sporslutten

Vel tilbake i campen så hadde vi en gjennomgang av helgen.  Alle var kjempefornøyde og læringskurven var bratt.  Hundene hadde gjort store framskritt fra gårsdagen og folk virket ivrige etter å fortsette treningen.  Gjerne sammen med andre for å legge spor for hverandre.

Å ha en spordag utpå vårparten er nok ikke så dumt samt hva med et internt klubbmesterskap engang?

Hele gjengen samlet

Det har vært en utrolig kjekk helg i lag med positive og entusiastiske mennesker – og ikke minst dyktige hunder!