Vi har hatt en innholdsrik høst på ettersøksfronten, og jeg synes det er veldig OK å både skrive om og å ta bilder av Amigo og dyret etterpå. Det er som en slags søksdagbok i offentlig format om du vil – samtidig som er jeg veldig klar på å bevare anonymiteten til jegeren.
Taushetsplikta ligger tungt på meg og det skal aldri komme informasjon fra min munn som kan fortelle hvem jegeren er og hvor ettersøket har pågått. Dersom jegeren sjølv vil fortelle så er det selvsagt noe helt annet!
Jeg har som sagt tatt noen bilder som jeg legger ut her. Jegerne blir aldri avbildet – det er kun Amigo og dyret som jeg tar bilde av og som jeg skriver litt om her på hjemmesida.
Kolle funnet død etter 15 m
Kolle skutt etter 300 m sporing
Kolle og kalv - begge skutt i søket
Kolle funnet død etter 80 m
Bukk funnet død etter 50 m
Spissbukk funnet død etter 3-400 m
27. november, 2011 kl. 01:29
Hei, Er det helst på kveld og måneskinnjakt du får ettersøks oppdrag?
27. november, 2011 kl. 01:51
Fra dyrene er skutt og til ettersøket er gjennomført så har timene gått og det begynner å mørkne.
De aller fleste ettersøk jeg går er på dyr som er truffet akkurat der de skal men så løper de et lite stykke før de faller om. Til og med en voksen hjort er ekstremt vanskelig å finne dersom den har løpt inn i et brakekratt. Og skal man leite etter den berømte nåla i høystakken så er det bedre å overlate den jobben til en god nese som gjør jobben myyyyye bedre enn oss
27. november, 2011 kl. 22:11
Hei, va godt å høyra, er redd for det er nokre «lure» hoder som kjem på at måneskinnjakt ikkje er bra
27. november, 2011 kl. 22:34
Neida
Det er bevist at måneskinnsjakta er den jaktformen med minst skadeskyting. Dessuten så vil det bli relativt slitsomt å få fylt kvotene dersom måneskinnsjakt skulle forbys; svært mange av hjortene blir nettopp felt på bøen i måneperioden.
Jeg har skutt flere av mine dyr på månen i høst og det er helt utrolig å sitte og se dyrene beite i nærheten av deg uten at de vet om deg og samtidig så er det så klart lys at du ser duggdråpene på gresset. Det er absolutt ingen problemer å se hva man skyter på nei! Man har som regel god tid til å vurdere hvilket dyr man skal ta ut – i motsetning til f.eks drivjakt der det gjerne kommer til raske skudd på dyr i bevegelse.
Det er nok mye større sjanse for skadeskyting i den jaktformen ja!
29. desember, 2011 kl. 21:35
Har berre gode erfaringar i måneskinnjakta me og, me tek ut det me ser av skrapdyr, dvs 11/2 åringar der bukken er nedi 30 kg og hinden 25. Forvaltinga var feil for ca 8 år sia, då skulle alle bukkar skytast og hinden sparast for bestanden måtte byggast opp. Dei fekk det som dei ville, med småbukkar att som kom seint i brunst og seint fødte kalva vert de feil syklus. Det kjem seg nå me har fine bukkar som burer i liane 20 september. I måneskinne ser det ut til alltid at holde for langt om det er berre 40 m, er det slik hjå deg?
29. desember, 2011 kl. 21:54
Sjølv skyter jeg dyra under måneskinnsjakta på kort hold; men det har mer med selve stedet å gjøre.
Det går veldig fint å skyte dyr på lengre hold enn 40 m dersom lysforholdene ligger til rette og skytteren har god optikk og en en stødig jeger – det har jeg ingen problemer med.
Det som stort sett gjør at jeg må ut og leite er fordi dyret har løpt inn i krattet og da er det vanskelig å finne igjen uten hund. Skuddene sitter stort sett der de skal