Mens svetten siler og stressnivået stiger til uante høyder på naboenes hjemlige kjøkken så velger jeg stillheten og naturen.

Det er julaften – 24.12.2011 og klokken er rundt 11 på formiddagen.  Jeg aner hva som skjer bak de ulike veggene – julemiddagen (pinnekjøttet) skal klargjøres, poteter skal skrelles og innimellom rydding og støvsuging skal man huske å pakke inn de siste gavene og få i ungene litt frokost og benke dem foran TV-en og «Tre nøtter for Askepott» mens man undrer seg over hva man har glemt å gjøre…

Jeg og Amigo bryr oss ikke om dette – vi velger å gjøre som vi gjorde i fjor julaften – nemlig å ta en tur til Dreng.  Det er ikke lange stykket å gå, kanskje en 45 minutter oppover i skogen hvis jeg legger godviljen til.  Men det er STILLE der og fritt for alt som heter stress og gavehysteri.  Jeg er litt lei av den biten etter å ha vært solid deltaker på den bølgen gjennom mange år.  Nå er det bare meg og Amigo og det nytes i fulle drag!

Det er ikke så fryktelig mye som minner om jul da.  Snøen er regnet helt vekk – ja eneste som finnes igjen er denne lille flekken 🙂

Snøbevis

 Det regner godt innimellom men hva gjør vel det så lenge man har gode vanntette klær?  Bikkja er dessuten over seg av begeistring for endelig kan han få springe fritt og virkelig strekke ut!

Hopp og sprett

 Jeg blir alltid i så godt humør når jeg ser hvor kjekt bikkja har det… jeg får liksom så god samvittighet 🙂 

Det er ikke bare vi som er ute i dag – jeg finner rykende ferske spor i gjørma.

Rådyr

 Det er såpass sleipt og glatt oppover at jeg tryner rett som det er – og tanken streifer meg at jeg skal ende opp på akuttmottaket med brukket lårhals eller noe i den dur… det hadde vært piiiiiinlig det!

Deilig med rent fjellvann!

Godgutten 🙂

 Jeg tutler meg oppover mot toppen og tankene flyr i alle retninger.  Jeg tenker på hvor heldig jeg er som har naturen rett utenfor stuedøra mi og bare kan forsyne meg alt jeg orker.  Det er mange som nok ville gitt mye for å ha samme tilgjengeligheten ja!  Jeg har i deler av mitt liv bodd i storby (rett utenfor Stockholm) og har lært meg å sette pris på stillheten og å kunne stresse ned.  Hverdagen min er hektisk kan man trygt si – så jeg må finne en motvekt for å ikke bli helt surrete i hodet.  Og så lenge jeg har bikkja så har jeg også et godt påskudd for å lette på rævva og komme meg ut 🙂

Er det noen der?

 

Noen der da?

... her da??

Brått får Amigo helt spader – han ruser fram og begynner å gjø som besatt mot et eldgammalt råttent tre.  Hva er det som trigger ham mon tro?  Normalt sett er bikkja lydløs når vi er i skogen så her er det noe muffens 🙂

 

Ikke vet jeg hva det var… det kan være en mår eller et ekorn?  Jeg klarer ikke å få øye på det men et eller annet dyr var det i alle fall.

Halvveis til toppen

Oppe på toppen er det en postkasse og sjølvsagt må jeg skrive i den.  Dette er andre jula på rad at jeg er her – kan det kalles en tradisjon da? 

På toppen av Dreng

Synd at det er såpass disig for utsikten er ikke det helt store.  På gode dager ser man laaangt ut i havgapet samt nordover forbi Stord og hadde det ikke vært så himla mye trær på toppen så ville jeg sett Ålfjorden også.

Trengs visst å kappe noen trær her!

Ehhhh.... hva har du drukket for noe???

På veien hjem begynner det å hølje ned – igjen.  Men regndråper kan også være vakkert – det gjelder bare å stoppe opp og SE.

Et par timers deilig og avslappende tur i skogen er unnagjort og både jeg og Amigo er fornøyde om enn litt blaute 🙂

God Jul alle sammen!