OMG – det er jo flere uker siden jeg oppdaterte hjemmesida mi, men det har pinadø gått i ett her! 

DEN FØRSTE S-en :
I påsken hang jeg over PC-en og hamra laus på tastaturet.  Ikke fordi det var gått i stykker eller noe; neida – jeg prøver å systematisere diverse notater jeg har liggende og som kanskje en vakker dag havner mellom to permer. 
Jeg har nemlig blitt masa på av venner om å gjøre noe med skribleriene mine og hvem vet hva som skjer en vakker dag….? Det er både skummelt og tidkrevende men det er jaggu litt gøy også!  Mer enn det sier jeg ikke hihi!

DEN ANDRE S-en:
Det har sjølvsagt med bikkjer å gjøre 🙂
Første helgen etter påske dømte jeg et ferskspor på en svart elghund; den tok blodsporprøven for meg i fjor engang.  Det gikk svært bra med ekvipasjen og etter endt tid kunne jeg bare konstatere at de kan sende inn søknad om å bli ettersøksekvipasje.

Ole Kristoffer og Aisa er blitt godkjent ettersøksekvipasje

To dager seinere var det tid for å holde sporleggerkurs – vi skal ha nemlig ha en stor ordinær blodsporkonkurranse den 28 april og da trenger vi flere frivillige sporleggere samt at det er godt å gå gjennom hva som kreves for å legge et godt spor.

Det var god oppslutning på kurset som vi holdt på hundeklubbens lokale på Litlabø.  De aller fleste deltakerne på kurset skal være med og hjelpe på sporprøven og det er vi kjempeglade for! 

Det er over 20 deltakere på sporprøven og vi skal være fem dommere og jeg gleder meg skikkelig til dette!

Så var det helgen deretter… og ny dømming.  Da var jeg invitert ned til Dalane Hundeklubb for å dømme på deres ordinære blodsporprøve.  Jeg var NKK-representant der og det var svært hyggelig å få dømme hos dem. 

Man hviler ikke på sine lauvbær gjør man?  For to dager etter – altså i går – dømte jeg et par nye ekvipasjer på blodspor. 
Det er mye hjort i området der sporene var lagt og den ene hunden syntes det ble altfor fristende å følge etter hjortelukta enn blodsporet.  Det er sånt som skjer; det er bare å fortsette å trene på disse tingene og så vil det helt sikkert gå bedre neste gang.

Den andre hunden skulle gå sin prøve i samme området og føreren ble litt skeptisk når han så at det ikke hadde gått så bra for den andre.  Men jeg sa til ham at du skal ikke tenke negativt; det smitter over på hunden og da har du tapt i utgangspunktet.  Start med friskt mot og tanken om at dette fikser vi.
De måtte virkelig jobbe for det var som sagt mye hjort i området og siden dette er en svart elghund så tirres jo instinktene hennes hele tiden.  Men føreren var flink til å lese hunden sin og klarte å se når den gikk mot ferskspor og tok den tilbake til der han sist hadde sporet.  Det er ikke en lett oppgave når man svirrer rundt i en skog som ser helt lik ut hele tiden!
De jobbet som noen helter og kom til sporslutt og føreren sa at han aldri hadde jobbet så hardt før – det var en krevende jobb.  Dette viste meg hvor viktig samarbeidet er mellom hund og fører og når de bare får plukket vekk noe smårusk så blir dette enda bedre.

Når vi var på vei tilbake til rasteplassen så endres hunden fra å være en stille og litt forsiktig sporer til å gå opp på to og legge seg framover i selen – her var det tydelig at dyr måtte være like i nærheten!  Mens vi stod og tittet i samme retning som hunden så oppdager vi ei kolle med kalv som står høyt over oss og glor på oss 🙂  De var overhodet ikke redde for de hadde jo hørt oss mens vi dura nedover mot veien og de stod bare og betrakta oss nysgjerrig.

Nå var det meninga at denne ekvipasjen skulle gå ferskspor om noen dager, men jeg sa til ham at dersom han ville så kunne de ta prøven nå – hjortene var jo der 🙂

Joda – det ville han. Så vi gikk tilbake til bilene og skreiv kritikk og tok den tilmålte pausen (sporet skal være minst en time gammelt) før vi gikk tilbake til der vi hadde observert dyra.
Vel oppe på plass så var det bare å kjøre på; hunden var kontant på sporet og vi fulgte dem gjennom et tett granfelt og over åskammer og myrer.  Hjortene holdt seg i det området som blodsporet lå og vi krysset både sporslutt og sårleie på vår vei.  Hunden viste overhodet ingen interesse for blodsporet nå; nei dette var en heeelt annen hund ja! 
Det var utrolig morsomt å se elghunden i sitt egentlige virkeområde; hvordan hun stoppet opp og vurderte vinden før hun bestemte seg og hvor effektivt hun jobbet.  På blodsporet var hun rolig og nesten litt «daff» men likevel trofast på blodsporet sjølv om hjorten var like i nærheten.  På fersksporet var hun i førersetet totalt.  Det var rett og slett herlig!
Etter en halvtimes meget effektiv sporing så avsluttet vi det hele med å se kolla og kalven som stod kun 50 m fra oss bakom noen busker 🙂

Henning og Ina

DEN TREDJE S-en:
Det må jo være skyting det.  Jeg har ikke hatt klikk siden jeg skifta slagfjær og nye tennhetter (ny lot av Winchester) og jeg tror at alt er tilbake til normalen igjen nå.  Jeg har sluttet å tenke på det i alle fall når jeg skyter!

Jeg hadde et stevne på Karmøy forrige helg og der fikk jeg 115 p.  Ikke allverden å rope hurra for nei.  Men jeg hadde vel ikke hodet helt på plass må jeg innrømme; det har vært sabla travelt med alt dette bikkjestyret på toppen av jobben. 
Siden jaktfeltstevne etter 1 april teller som 30 prøveskudd så slengte jeg begge riflene i bilen og dro til skytebanen på Blikshavn etter jobb og skjøt opp.  Det er ganske deilig å være ferdig med den biten; jeg har brent meg på det der mange ganger at jeg kommer hesblesende i siste liten… aldri mer!
Med det samme jeg var der på skytebanen så fikk jeg prøve meg på løpende elg; det er noe jeg faktisk aldri har sett! 
Så etter å ha titta litt på hvordan de andre gjorde det så var det bare å hoppe i det.  Jeg advarte dem på forhånd om at jeg sikkert kom til å skyte elgen sønder og sammen… men jeg hadde fire treff i senter (det femte gikk i vollen for akkurat da løp den jævlen fryktelig fort…!).  Samlingen var faktisk god – det hadde jeg ikke regna med (ikke gutta heller tror jeg 🙂  ). 

I alle fall – gøy var det!  I forgårs var det nok engang Rogalandscup og dette var det tredje stevnet.  For å ha en sjanse til å kjempe i cupen må man delta på minst tre av seks stevner og så er det anntall seire som teller.   De andre to stevnene jeg har deltatt på har gått i myra for min del med dårlig skyting; klikkproblemer sier jeg bare.
Så denne gangen hadde jeg i grunnen ikke noen ambisjoner annet enn å bare kose meg.  Kanskje det var det som skulle til? Å slappe litt av?  For jeg fikk 129 p og andreplass i JB.  Og et napp i cupen.  Så det smakte litt skal jeg innrømme!

Stående skyting på orrhøne 50 m

En smuuule våt gitt!

Fire fornøyde karmøyskyttere 🙂

På lørdag førstkommende blir det å være dommer på sporprøven på Stord og dagen etter drar jeg og noen kompiser til Fusa for å delta på jaktfelt.  Dagen etter – mandag 30 april er D-dagen for øynene mine for da skal jeg under kniven.  Gruer meg litt, men gleder meg mest.  For jeg sliter ganske mye med synet mitt og det blir ikke noe bedre med tiden heller. 
Du skal se at jeg kommer til å skyte som en guuuuuuuud etterpå hihi!  For da ser jeg jo blinken på langholdet!