Sporet jeg la i går var vanskelig. I alle fall for meg! For jeg la sporet rett ved siden av der jeg bor men et sted jeg aldri har satt mine føtter før. Jeg trodde at det var vanlig skog nedenfor meg jeg… men der tok jeg feil gitt!
For det var mye gammal skog som tydeligvis har fått smake de ulike stormene som har herjet de siste årene og jeg måtte krabbe og krype og henge meg fast med både føtter og fletter for å komme meg fram… herlighet. Jeg ble skikkelig svett faktisk og det gikk hardt utover både rygg og leggmuskler.
Så derfor var jeg litt spent på hvordan det skulle gå i dag – ikke så mye i forhold til Amigo som tross alt er en hund på fire bein… men meg selv. For jeg fikk meg noen smeller i ryggen som ikke er verdens beste for tiden så jeg gruet meg for å begi meg uti «villmarka» 🙂 Vernebriller på for å beskytte de nyopererte øynene var et must!
Sporstart 003, sporslutt 004 og i rød farge. Amigo i blått.
Det gikk utrolig bra må jeg si. Da vi kom til det helsikes tette krattet så svusjet bare bikkja gjennom uten å tenke på stakkars meg som ålte som best jeg kunne gjennom makkverket. Flettene mine hadde med seg et ekstra sett med greiner oppdaget jeg etterpå 🙂
Jeg fulgte bare på bikkja og han hadde en liten avstikker til høyre etter noen hundre meter og da er jeg overbevist om at det var dyr der. Enten en katt (som jeg har sett mange ganger i det området fra veien) eller rådyr. For de har vi en del av her. Han ble stående en stund i stram line og glo nedover en skrent men så avbrøt han og kom tilbake til sporet igjen. Deretter gikk det som på skinner et godt stykke fram i sporet. Vi skulle en svingom opp mot et hus og delvis gjennom tunet deres og der var det også en katt. Amigo hadde nok lyst å sjekke ham nærmere ut men det fikk han ikke 🙂
Deretter var det i grunnen strake veien til målet og jeg er kjempefornøyd med innsatsen hans. Min også – for jeg klarte å holde meg på beina hihi.
På veien tilbake så traff vi på katten – den hadde søkt tilflukt inni ei steinrøys:
Komme da pusen 🙂