Hva skal man finne på i pinsen? Være hjemme og rydde i hagen? Næææ. Sitte i bilkø på vei til hytta på fjellet mens man lurer på hva man har glemt å pakke med seg? Næææ.
Hva med å skrive på boka da? Næææ – vi drar heller til Aalborg i Danmark på utstilling!!
Som sagt så gjort; allerede tidlig i vår ble påmelding sendt til DKK og overnatting og ferjebillett bestilt. Så var det bare å vente noen måneder før dagen endelig kom at vi kunne sette oss i bilen og dra nedover til Kristiansand for å ta «superspeeden» over kjølen.
På veien ned hadde vi svært så god tid så vi stoppet flere ganger for å bade. Ja ikke jeg altså…!
Værmessig kunne det jo ikke ha blitt bedre – det var ordentlige sommertemperaturer og sol fra klar blå himmel. Det er jo deilig det men kanskje ikke fullt så morsomt å la en hund sitte bak i bilen på overfarten sjølv om overfarten kun tar noen få timer. Jeg spurte en av mannskapet og han anbefalte meg sterkt om å ta bikkja med meg på dekk.
Som sagt så gjort. Der koste vi oss stort og Amigo fikk luft i pelsen og jeg sol på en vinterbleik kropp 🙂
Det var jo ikke alle da som var like glad i den der lysende gule kula oppå himmelen!
Vel framme i Hirtshals så var det bare strake veien ned til Motel Europa som lå noen kilometer fra Aalborg. Makan til flott område skal du leite lenge etter! Her bugnet det med blomster og trær og tydelig at eieren hadde grønne fingre. Bare se på bildene!
Innehaveren av motellet hadde også hund, en 11 måneder gammel new foundlandstispe. Superglad kan man bare si om den hunden og ikke verdens enkleste å få tatt bilde av!
Det var lørdag kveld når vi kom dit og utstillingen åpnet kl 10 neste dag for oss – dette var en tredagers utstilling med over 1600 hunder med! Det var mange andre utstillingsfolk som også bodde der for det krydde av bikkjer i alle varianter ved siden av oss. Hvite gjeterhunder, grosser sennen og aussie som jeg så i alle fall.
Sjølv om utstillingen åpent kl 10 så var det åpent for å komme inn på området fra kl 08 om morningen og jeg våknet av at folk pakket i bilene og dro fra motellet allerede før kl 07.30 – og da tenker jeg stakkars hunder som skal være på utstillingsområdet i mange timer i steikende sol! For temperaturen var langt over 20 grader kl 09 og verre skulle det bli.
Vi skulle inn i ringen som hund nr 77 denne dagen så her trengte jeg ikke akkurat stresse avgårde. Men samtidig så ligger det jo en liten tanke i bakhodet at dersom det skulle skjære seg og noen raser ikke dukker opp så blir det jo forskyvninger… og jeg er jo ikke kommet langveisfra for å misse sjansen!
Så vi kom inn på området sånn rundt kl 11 og området var en diger fotballbane (?) og dermed flatt som en pannekake og uten en eneste skyggeflekk.
Siden jeg ikke har utstillingstelt så var det uaktuelt å la Amigo ligge i sola hele dagen eller i buret – da hadde han jo kokt over. Men rett utenfor teltleiren så var det en paviljong som vi satte oss i skyggen av. Jeg sjekket at de fremdeles holdt på med rase nr to i ringen min og visste at her ble det leeeenge og vente. Så hvorfor ikke ta turen innom veterinæren og gjøre unna ormekuren?
Joda. Danmark er et fint land og alt det der – men de er noen sinker på enkelte områder!!! De tar f.eks ikke kort annet enn Dankort. Og det er ikke mulig å handle en ting og deretter ta ut kontanter slik som her hjemme, nei du må nok enten ha cash eller leite etter en minibank.
Jeg hadde bare VISA og ingen kontanter på meg så det endte til slutt med en joggetur på tilsammen 1 km for å finne den helsikes minibanken slik at jeg kunne få gjøre unna tablettstyret… For veterinæren holdt kun åpent en time på formiddagen og en time på ettermiddagen, og han skulle ha full sjekk fra topp til tå på bikkja. Så Amigo var ganske utslitt etter å ha løpt i drepende varme og tunga hang ut stakkars krypen. Sjølv hadde jeg kraftig hodepine av mangel på væske.
Jeg kom fram til veterinæren 10 minutter før han skulle stenge og jeg gav klar beskjed om her skal det ikke være full kroppssjekk; her er passet, her er tablettene – vi skal ha stempel og ferdig med det. Bikkja må få kjøle seg ned før han svimer av så sett igang 🙂 Heldigvis gikk det unna på noen få minutter; de som hadde vært før oss brukte nærmere en halvtime pr hund i teltet som var like varmt som et drivhus…
Endelig tilbake til skyggen og Amigo fikk vann og kjølt seg ned. Et håndkle gjennomtrukket av kaldt vann fungerer nydelig som nedkjøling.
Jeg blir fremdeles sjokkert over hvor tankeløs folk kan være; det ble ropt over høytaleranlegget at eier av bil reg.nr XX måtte få fingern ut og ta ut bikkja si som holdt på å stryke med… Vi som satt ute i skyggen holdt jo sjølv på å svime av i varmen så da kan man jo tenke seg varmen inne i en bil. De skulle hatt juling!!!!
Enda ble det noen timer på oss og vente og det var flere som kom bortom og pratet med oss og syntes at Amigo var en staselig hund. Noe jeg overhodet ikke skal benekte hihi!
Det var tre stabijer med på denne nasjonale utstillingen og den ene var i valpeklasse og dermed ikke med i konkurransen. Det var to tisper og de hadde samme eier. Hun kom bort og hilste på oss mens vi satt ved paviljongen og det var kjempehyggelig å hilse på dem 🙂
Jeg var spent på hva dommeren ville si om Amigo da jeg overhodet ikke ante hva slags dommer det var; det var blitt et dommerbytte bare noen dager før. Amigo er jo ikke av de minste stabijene og det er jo forskjell på hva som foretrekkes. I tillegg var han jo sjølvsagt begynt å røyte en god del, så med forrige Danmarkstur på utstilling friskt i minne (da lignet han en piasavakost og røyk med blått) var jeg littegranne nervøs ja.
Men det gikk så fint atte 🙂 Amigo fikk det jeg håpet på, nemlig CK og cert og dermed fikk han tittelen DK CH!! Han ble også BIR og det var jo ekstra morsomt! Dommeren ville ikke at vi skulle ta en løperunde i BIR/BIM; han hadde allerede bestemt seg sa han.
Kritikken:
«Excellent type, excellent proportions, correct expression, movement light and powerful and parallel, tail sometimes too high, excellent temprament». Dommer Antatoli Zhuk fra Hviterussland.
Excellent, CK, plac 1, 1 best i køn, cert, BIR
Etterpå tok vi bilde av de tre stabijene; Amigo er en smuuule større ja!
Vi ventet halvannen time til før det var tid for gruppefinalene og det var 11 raser med i min gruppe. På det tidspunktet var Amigo så sliten at han bare stod dønn i ro og peste mens han kikka på meg – «hva eeeer det dere driver med??» Jeg vurderte sterkt å bare drite i hele gruppefinalen for det var så varmt og ubehagelig, men samtidig så var det bare noen minutter til og så ville det være over. Amigo gjorde en flott figur og løp og stod kjempefint – flinke gutten min!
Vi ble ikke plassert i gruppa, men det er jo ikke akkurat noen bombe. Stabijen plasserer seg sjelden der dessverre.
I alle fall – endelig var det tid for å komme seg hjem – men før vi gikk tok vi turen innom en hageslange som var oppkoblet ved toalettene og der fikk han endelig spylt seg ordentlig. Han bare lukket øynene og storkoste seg!
Neste formiddag bar det hjemover og det ble en heller langdryg affære pga at det var 2. pinsedag og mye saktegående kø. Vi var vel ikke hjemme før kl 23 på kvelden og det smakte virkelig godt med en dusj og en god seng da!