Jeg er en ivrig bruker av Kammeret.no – et forum som omhandler jakt, skyting, hund osv. Der inne har jeg blitt kjent med uhorvelig mange kjekke folk og har rukket å treffe svært mange av dem i virkeligheten også. Enten i jobbsammenheng eller på en blodsporprøve eller et jaktfeltstevne.
Hvert år pleier man å arrangere et feltstevne med heller utradisjonelle skyteøvelser og antall deltakere kan variere fra 50 til 100 stykker – og de kommer fra det ganske land. Ankomst til campen fredag kveld og hovedskyting på lørdagen med semifinaler og finaler på søndagen.
Det er mektig populært å være med på «smellen» og premiebordet kan ingen feltstevner i Norge komme i nærheten av. For vinneren kan f.eks få en jaktreise til Canada eller Afrika og på akkrediteringskortene trekkes det premier som lyddempere, GRS-stokker, pussesett, ladeutstyr – ja det meste som har med skyting og jakt å gjøre 🙂
Fredag ettermiddag satte jeg meg i bilen sammen med kompisen Faste for å dra til Morgedal som var sete for årets Kammersmell.
Vi var sju stykker som delte en fantastisk flott hytte med både peis, TV og oppvaskmaskin 🙂 Det var rene luksusen, for det ble skikkelig kaldt om kvelden og det var ikke akkurat fristende å ligge i telt når det drar seg mot minusgrader…
Fredag kveld var de aller fleste skytterne kommet til campen og vi rigget oss til rundt bordene som var satt opp til oss og drøsen gikk godt blant deltakerne.
Her følger noen stemningsbilder fra fredagskvelden.
Det ble ikke en veldig lang kveld for min del da vi tross alt skulle være klar på skytebanen til kl. 10 neste formiddag. Så da bar det til køys – og søvnen ble vel litt variabel i og med at jeg delte rom med to karer og en hund som alle lager snorkelyder 🙂
Neste formiddag våknet vi til strålende sol men det var rim på bakken og kun fem plussgrader. Utover dagen skulle vi oppleve alle årstidene fra sol til hagl og sur vind! Jeg er sjeleglad for at jeg tok på meg stillongs og tjukke hansker ja!
Vel oppe på skytebanen ble vi hilst velkommen og deretter bar det ned i myra for den tradisjonelle åpningssalutten.
Her er det bare å sørge for å sprenge ALT!
Deretter ble det utdeling av akkrediteringskort slik at alle visste hvem som skjulte seg bak nickene 🙂
Vi er en sær gjeng – jeg VEEEET!
Så til øvelsene – vi visste littegranne på forhånd hva som ventet oss, men samtidig var det maaaange spørsmål i luften. For det skal jeg si dere; INGENTING er normalt med skyteøvelsene på dette feltstevnet annet enn sikkerhetsreglene!
På disse stevnene vil man kunne oppleve svært så bevegelige mål samt presisjonsskyting og tidspress, og sjølv gode skyttere vil måtte ha en solid dose flaks på enkelte øvelser 🙂
Man ville også få ekstrapoeng dersom man skjøt med grove kaliber eller med åpne sikter, skur og korn.
For min egen del så stilte jeg med Sabatti mod. 90 i 6,5×55 og Meopta 3-12 x 50 og egenprodusert ammo (Lapua Scenar 108 grs ladd med 40 grs N11). Jeg har hverken tofot eller andre hjelpemidler og skulle jeg ha en sjanse mot de som sanket poeng pga kaliberfaktoren måtte jeg ha FLAKS og skyte jækla godt.
Så til selve øvelsene – det var sju innledende skytegreiner som alle skulle gjennom. Vi var 62 skyttere på dette stevnet.
HURTIGSKYTING
Liggende på 100 m elektronikk, så mange skudd du klarer på 30 sekunder. Vanlig blink og du har lov å ha støtte. Man starter med fem skudd i magasinet, sikringen på.
Jeg hadde ingen støtteordninger med meg så da er det fri fantasi som gjelder – jeg fant ut at kamerabagen fikk duge. Jeg fikk klemt avgårde seks skudd, men det siste gikk utover «staaaaaaaaaans» og derfor var det ikke tellende. Men jeg var fornøyd med de treffene jeg fikk; 47 p ble det (10 p om du traff senter).
LØPENDE ELG
Fem skudd stående på løpende elg på 100 m – elgen gikk litt saktere enn vanlig i og med at det var så mange som aldri har vært borti løpende før.
Men eeehhhh…. hjalp det..? Førsteskuddet satt akkurat der der skulle men så gikk de neste tre i myra så molden spruta før jeg til slutt fikk inn et treff. Det ble litt poeng – men ikke så mye å skrive hjem om nei! Dette må trenes mere på, det er helt sikkert.
Andre skjøt formidabelt godt og gruste de fleste sjølv om de skjøt med åpne sikter, så her har jeg noe å lære ja!
POKERFJES
Her skulle man skyte på en selvanviser. Det var tre hold og det var kun ett skudd pr. hold.
Klarte man å gonge så kunne man stoppe og beholde poengene eller gamble og gå videre. Men bommet du på neste da ble det null poeng.
Første holdet var 120 m, det andre var 160 m og det siste holdet var på 220 m.
Skytestillingen var sittende på en stubbe og det satt en hel gjeng bak deg i bakken og titta på deg – man kan jo bli nervøs av mindre!
Jeg hadde gjort meg opp noen tanker om denne øvelsen; skulle jeg ha noen sjanse i det hele tatt mot disse kaliberpoengrøverne så måtte jeg bare satse alt!
Så da jeg traff gongen på 120 m valgte jeg å gamble på at jeg også ville klare å gonge på 160 m. Og det klarte jeg også!
Da var det bare å skru opp åtte knepp på kikkerten og sikte seg inn på 220 m. PLONK!!! sa det og jeg hadde full pott!! Steike ta – det hadde jeg ikke ventet hihi.
Så bar det innover i skogen – de hadde laget til to standplasser rett bak haugen slik at ingen hadde innsyn til hva man skulle skyte på der… noen hemmeligheter måtte man jo ha sa de 🙂
Og vi flirte stort når vi kom fram for dette var to fantastisk artige øvelser!
CHARGING RHINO
Stående skyting mot et neshorn som kommer nedover lia rett på deg – avstand fra startpunkt var ca. 60 m. Våpenet er ladd med fem skudd og du må stå med rifla senket.
Neshornet var fryktelig sinna så jeg klarte bare å få avgårde fire skudd (det hele varte 11 sekunder) men jeg fikk 50 poeng og det var ikke så hakkende galt likevel.
Jan Erik skyter neshorn med saueren
Nå hadde vi vært i ilden et par tre timer så da ble det en times lunsjpause med deilig kjøttsuppe som det lokale bygdekvinnelaget stod for. Suppa både smakte nydelig og varmet godt i kroppen for vi hadde til og med hatt haglbyger mens vi skjøt på neshornet!
SKISKYTING
Nå tror dere kanskje at man skulle ut og gå på ski? Vi var jo tross alt i skisportens vugge må vite! Men nei – denne øvelsen var ment bokstavelig – ski-skyting!
Øvelsen går ut på følgende:
Sittende på en rullestokk skal du skyte av tuppen på skien som står i et stativ 22 m unna. Det er et rødt belte som du må treffe – alt annet teller ikke. Du har 15 skudd og fem minutter til rådighet. Klarer du å skyte av skien på mindre enn 15 skudd vil du få fem poeng pr. ubrukt skudd.
Dersom du ikke har V-max eller annet ekspanderende snadder så er det nesten umulig å skyte av skituppen mens den står med breisida til. Så her måtte man tenke taktikk og satse på ett godt treff på skien stående på høykant.
Det var ingenting å nøle etter – skal man være med å tro man har en sjanse så må man klinke til 🙂
Ett skudd… to skudd… tre skudd – pokker ta da!! Er det ikke mulig å treffe den lille kanten!!! Fire skudd… fem skudd….nei fankern!
Seks skudd JAAAAAAAAAAAAAAAAAAA!!! Endelig skjøt jeg tuppen til Bloksberg!! Da fikk jeg 45 poeng ekstra og det gjorde godt!
Den neste øvelsen vet jeg ikke helt om jeg vil være bekjent av… jeg som av og til kalles for Pocahontas pga flettene mine burde jo klare denne som fot i hose… men akk o ve. Så feil kan man ta!
For dette var
PIL OG BUE
Fem piler på en måltavle ca 15 m…. hvor vanskelig kan vel det i grunnen være…??
Jeg traff i alle fall det store treet om ikke annet! Ugh ugh!
SELJAKT
Siste øvelse – liggende på 100 m elektronikk – figuren er selhode.
10 skudd på fem minutter, støtte er lov. Her igjen brukte jeg kameraveska og jeg er kjempefornøyd med resultatet.
Det ble litt travelt på det siste holdet for jeg og 13 andre skyttere må til pers til omskyting på POKERFJES da vi alle hadde fullt hus der.
Skyteøvelsen var lik som tidligere med unntak av at tiden nå var blitt 30 sekunder…. Jeg hadde ikke tid til å skru på kikkerten så valgte å holde høyt og klarte å gonge på 120 og 160 m men røyk ut på 220 m. Jaja – det gjorde alle andre også unntatt to stykker så der ble det enda en omskyting – nå var det sekundstrid om å gjøre! Vinneren klarte det på 17 sekunder med treff på alle tre holdene – det er sprekt gjort!!!
Så var dagen over og nå skulle vi straks ha bankett med god grillmat fra bygdekvinnelaget nede på campen til Halvor.
Våpenpuss er viktig så her er det Jan Erik som tar oppvasken!
Deretter måtte vi ha oss en liten sjenk i stua 🙂
Ja det kan jo gå litt over styr noen ganger også… eller?
Banketten var neste mål og maten smakte alldeles fortreffelig. Deilig grillet svin og elg i lag med gode salater og godt drikke til.
Spenningen på hvem som skulle gå videre til semifinale neste dag var til å ta og føle på og til slutt ble det kunngjort hvem de 10 var:
Sjokket var rimelig stort når navnet mitt ble ropt opp – DET hadde jeg ikke forventa! Men fyttigrisen så moro da! Jeg bare måtte smile for det var så uventet og ikke hadde jeg tenkt å få angst av den grunn heller for jeg var overbevist om at jeg ikke ville komme meg forbi semifinalen. Uansett ville jeg jo være blant de 10 beste 🙂
Kvelden gikk sin gang med drøs rundt bålet etterhvert som kvelden senket seg og det ble kaldere.
Litt musikk utpå kvelden ble det også, men jeg trooor nok at naboene ikke var så happy for det hihi!
Noen ble sittende en god stund utover natta og preike og kose seg, mens vi andre som skulle skyte neste morgen måtte roe oss ned og heller gå til køys – vi skulle jo møte friske og opplagte på skytebanen kl. 10.
SEMIFINALE
Så var tiden kommet for semifinalen. Det gikk ut på at man skulle gå i duell mann mot mann…. ehh kvinne.
Et duellstativ med tre stålblinker på hver side skulle skytes ned. Den som først fikk alle stålblinkene over på motstanderens side vant og gikk videre til finalen.
Stående skyting på stålblink, avstand 30 m. Kaliber .22 og du fikk ikke begynne å lade før ILD-kommando ble gitt.
Jeg var helt bombesikker på at dette kom til å gå til hælvete, for jeg har aldri tatt i et magasin før og måtte ha instruksjon i hvordan putte patronene i *rødme*. Samt at jeg også er linksskytter, noe som kompliserer ladegrepet en smuuule. I alle fall siden denne øvelsen går på tid!
Her er video fra semifinalen – enjoy!
Jeg hadde mildt sagt GRISEFLAKS og vant duellen og gikk videre til finalen.
FINALE
Stående skyting på vannkanne, 100 m. Kanna er fylt med vann og ved treff minker vekta og fire leirduer dukker opp. De skytes fra sittende stilling.
Deretter er det liggende skyting på de resterende målene som er:
3 egg 30 m
1 tomat 70 m
1 appelsin 120 m
1 murstein 200 m
Det satt en spotter bak hver skytter og fulgte med på at det ble treff. Du fikk ikke gå videre før du hadde skutt målet ditt. Man fikk bruke støtte og så mange børser man ville – men kun ett våpen fikk være ladd om gangen.
Jeg hadde jo kun italieneren min… og kameraveska nok engang som fikk duge som støtte. Jeg plukka fra 150 skudd for jeg regna med at her kom det til å gå myyyyyyyyyyyye for enkelte av måla var sykt små 🙂
Alle sammen var inne på standplass og satt bak oss fem finalistene men når jeg vel var begynt skytinga så glemte jeg at det satt folk der og bare gav gass det jeg klarte.
Vannkanna gikk bra med treff med første skudd, men måtte få seg et til for å få vannet fortere ut 🙂 Deretter var det leirduene – de også gikk rimelig greit unna.
Deretter rota jeg skikkelig, for jeg begynte å skyte på tomaten og ikke eggene. Men så skjønte jeg tegninga og begynte i rett ende og stilte meg opp fem knepp og guffa ned alle eggene. Deretter skrudde jeg meg tilbake til null og begynte en lang prosess på å lage tomatpurè. Ikke faen om den ville ned!! Jeg ble helt av i armen av å skyte og tenkte at dette her går da rett vest. Så fikk jeg beskjed om at ene egget fremdeles levde så jeg måtte omstille meg på ny og det gikk greit å lage omelett før jeg nok engang måtte ta et oppgjør med tomaten.
Endelig etter ørten skudd datt den og da var resten grei skuring. Appelsinen måtte jeg vel bruke fire skudd før jeg traff og mursteinen på 200 meteren to skudd før den ble sprengt vekk. Totalt 54 skudd og jeg var helt gåen når jeg skjønte at jeg hadde klart å ta tredjeplassen!
Hele finaleskytinga – den tar 17 minutter og er uredigert.
Jeg er ufattelig happy for at jeg klarte å skyte så bra at jeg tok tredjeplassen; det er et meget dyktig skytterselskap jeg havna i. Det var utfordrende og vannvittig moro å være med hele veien inn!
Jeg må bare si TUSEN takk til alle som har arrangert Kammersmellen – det har vært en fantastisk morsom opplevelse og jeg gleder meg allerede til neste års feltstevne!