I går tidlig dro jeg med fly til Stockholm for å hente Storm. Utenfor avgangshallen på Arlanda satt Erica og hennes pappa sammen med Storm og ventet på oss – de hadde kjørt grytidlig med båten fra Åland og deretter kjørt fra Norrtälje med bil til flyplassen.
Storm tok båtturen med knusende ro; han sovnet i fanget han 🙂
Det var med bankende hjerte jeg kikket etter Erica; dette øyeblikket har jeg gledet meg til såååå lenge! Og det var en alldeles bedårende liten hjerteknuser som satt på gulvet og ventet på meg – herregud – går det an å bli forelsket sånn med èn gang?? I så fall skjedde det med meg!
Det var kjempekoselig å treffe Erica igjen – skulle ønske vi hadde bedre tid til å skravle om alt mulig, men de måtte ta båten tilbake til Åland og hadde ikke så veldig god tid. Men en stund fikk vi i alle fall til å prate og sjekke alle papirene. Vi må prøve å få til et valpetreff til sommeren, jeg har sååå lyst til å se resten av kullet samt la Storm treffe Erica igjen! Han er jo den eneste valpen som ikke bor på Åland.
Etter at Erica og pappaen hadde dratt avgårde så hadde vi ganske bra med tid før flyet vårt skulle gå. Jeg hadde en ryggsekk som nå var stappet full av godis, mat og leksaker (tusen takk Erica for alle gavene!) og valpeveska som Storm skulle være i. Det hadde han ikke tenkt sa han, så han ble båret på armen mens jeg dinglet med veska over den andre 🙂
Jeg fikk betalt billetten for ham – det kostet 200 SEK for hele strekningen fra Arlanda til Haugesund så det var jo ikke så gæernt. I tillegg fikk jeg tatt ut boardingkortene og dama bak skranken var bare første av mange mennesker som Storm skulle sjarmere i dag.
Hun hadde nemlig også en valp; fødd en dag seinere enn ham. Det var en strihårsdachs og faren var visst den mest meriterte i halve skandinavia 🙂 Det stimlet seg folk rundt skranken der for å prate med Storm; han satt på rullebåndet og syntes visst dette var helt normalt hihi.
Deretter hadde vi tre timer til rådighet før flyavgang og dama bak skranken tipset oss om hvor vi skulle gå for å trekke frisk luft og få gress under beina. Så vi gikk ut – det var herlig å kjenne frisk luft i lungene!
Storm fikk alldeles fnatt ute og løp som en villmann i gresset – og derfor var det heller ikke så lett å knipse fokuserte bilder 🙂
Hva i alle dager holder du på med Storm..??
Allerede nå har jeg et inntrykk av at han er cool med det meste; han reagerer ikke på trafikken rett bak oss eller flyduren over hodet på oss eller de ukjente omgivelsene. Og han har full tillit til meg – en han har kjent i under en time!
Når Storm har fått tisset og herjet litt fra seg så går vi innom tollen for å deklarere ham inn fra Finland til Sverige. Alle papirer fra Jordbruksverk samt pass og id er under kontroll.
Dama i tollen misforstår nok og mener at jeg ikke skal gjøre noenting, men når jeg forklarer at jeg har hentet ham her og skal videre til Norge så går hun med på å ta oss inn på området. Der blir det enda mer misforståelser da de tror at Erica har kommet med fly fra Åland og ikke deklarert ham hos dem. Jeg må da forklare at hun kom båt- og bilveien og derfor er det jeg som skal ta den biten.
Han blir sjekket med scanner og alt er i sin skjønneste orden; det er først bare en toller tilstede men før vi går så er det minst seks stykker der, og han siste vil beslaglegge ham fordi han er så søt 🙂
Jeg må jo fortelle om hva han skal bli når han blir stor og det synes tollerne er interessant og spennende og de ønsker oss masse lykke til når vi drar avgårde.
Som dere ser; Storm er en avslappa fyr og kan kunsten å sove i alle slags omgivelser. Enten det er i avgangshallen eller under takeoff på flyet i en trang liten veske. Han kunne ikke brydd seg mindre om alt ståket rundt ham, og han virker å være en ordentlig stødig gutt mentalt sett. Han tar ting på strak pote og blir ikke redd noenting; hverken høye lyder (høytalere som uler rundt ørene våre) eller ansatte som freser forbi på en meters hold med disse småbilene sine – han leet ikke på ørene engang.
Han er en liten nysgjerrigper og ikke redd for å undersøke ting; vi satt på gaten og ventet på flyet og da gikk han rundt og hilste på alle som ville klappe ham og det var ikke få hihi!
Hei jeg heter Storm, vil du klappe meg?
På flyet så lå han og sov i veska si hele tiden. Jeg hadde regnet med at han ville pipe slik at jeg måtte ha ham på fanget etter takeoff. Men neida; jeg måtte heller sjekke et par-tre ganger med hånda nedi veska for å overbevise meg selv om at han faktisk var med meg 🙂 Det var helt stille nedi der – han sov som en prins!
Det regnet kattunger da vi landet på Helganes så jeg måtte bare løpe ut i bilen og bokstavelig talt tømme ham ut fra vesken (han sov så søtt nedi der) og inn i buret. Helt flunkende nytt Kelabur har jeg kjøpt, dobbelbur med hver sin plass til Amigo og Storm, men også mulig å fjerne skilleveggen slik at det blir ett stort bur.
Det regnet så mye at jeg ikke kunne stå der så lenge så stakkaren havna i buret, klaska igjen bildøra og så var det ut på veien for å kjøre en liten times tid til. Det var tre pip fra ham i starten og deretter ble det stille; han sovnet enda engang. Det tar på en liten kropp å utsettes for så mange inntrykk! Men han har taklet det helt suverent må jeg si; alle som hilste på ham på flyplassen skrøt over hvor rolig og trygg han var.
Hjemme ventet Amigo; lite ante han at jeg hadde med meg en overraskelse. Han og Storm hilste pent på hverandre, men så var Amigo mer opptatt av koseputa som Storm hadde med seg hjemmefra, kanskje det luktet Blixtra av den?
Jeg var spent på hvordan natta ville bli; han hadde jo sovet enormt mye i dag så dersom han var som en unge ville det bli nattshow 🙂
Det gamle buret hadde jeg satt inn på soverommet slik at han skulle få sove der. Amigo er jo bortskjemt med å ligge i senga, så det får han ha som sitt privilegium. Storm fikk med seg en leke inn i buret og det kom ikke en lyd fra ham før klokka var 06 – da var han tissetrengt.
Etter en rask tur ut så gikk vi inn og fant litt mat og drikke og lekte bittelitt – Storm var i kanonslag på denne tiden av døgnet i motsetning til undertegnede…. så leken ble heller kort før vi gikk og la oss igjen. Nok engang fikk han legge seg i buret og sovna bums. Buret står med døra åpen; jeg liker ikke bur i utgangspunktet. Men som en hule med fri adgang ut er det helt ok.
I dag har Storm lekt mye med tigeren sin som han har fått av Lina som er Blixtras oppdretter, og den er mektig populær!
Han og Amigo har hilst litt mer på hverandre i dag og det går helt fint. Amigo holder seg litt unna for han skjønner ikke helt hva poenget er med denne krabaten 🙂 Men når Storm ligger og leker for seg selv så tasser han bort og snuser borti rumpa hans og er visst litt nysgjerrig også. Storm på sin side er mest opptatt av å leke med tigeren sin eller bite hestehalen min av samt smake på plantene mine. Han vil fryktelig gjerne opp i sofaen til Amigo men dit klarer han ikke å komme seg 🙂 Og Amigo skal ha det som sitt fristed. Storm aksepterer veldig fint at han ikke får komme opp i sofaen for da går han bort til korga si og legger seg der.
Nå sover han – igjen 🙂 Men etterhvert skal vi ut en tur i regnet og gå en tur i skogen. Det blir godt å strekke litt skikkelig på beina!
Jeg veide Storm i dag og vekta stoppet på 5.8 kg. Det er omtrent som Amigo da han var på samme alder. Han har store kraftige labber så antakelig blir dette en kraftig plugg. Men siden mamma Blixtra er mye mindre så regner jeg med at han ikke vil bli fullt så stor som pappaen sin. Og det har jeg absolutt ikke noe imot 🙂