Storm har bodd hos oss en uke nå og Amigo har sikkert tenkt sitt om denne viltre krabaten.
Han har tolerert ham men har ikke hatt noe overdreven lyst til å ha kontakt med ham. Æsj for et ekkelt vesen har han nok tenkt; når skal du levere ham tilbake??
Men Storm er jo ikke den som gir seg; han er jo tross alt en ekte stabij (les stabeist) og har invitert til lek både seint og tidlig og har ikke gitt stakkaren fred. Særlig om morningen når vi står opp; da er Storm rakettklar for alt som er gøy mens Amigo helst bare vil sove videre….
Ute på tur går alt mye bedre; de går side ved side og oppdager verden og Amigo er en god rollemodell for ham. Der Amigo går – der går Storm også.
Noen ganger dukker det opp utfordringer som kan virke store for en liten krabat. Men det er bare å gi gass det – så går det som regel bra 🙂
I alle fall.
Amigo har som sagt ikke hatt altfor stor sans for Storm før i dag; da var det som om han tenkte «if you can`t beat them – join them». Og dermed heiv han seg inn i leken for fulle mugger! Store treige Amigo ble som en valp igjen og storkoste seg; han pleier jo aldri å leke med noen på dette viset. Halen gikk konstant og både han og Storm hadde det vannvittig moro.
Storm versus Amigo er jo som David mot Goliat i størrelse, men det er pyk i rakkern og han er smart så det holder 🙂
Sjekk bare hvordan han lurer Amigo hihi!
Nå ligger begge gutta godt slitne på gulvet og sover.
Storm har vært her en uke som sagt; og det går alldeles strålende! Amigo gir meg mye gratis hjelp i og med at Storm aper etter ham når vi skal gå tur (går fint i bånd) og når de skal ut og tisse. Det er gjort på fem sekunder å gjøre fra seg ute – deretter er det rett inn til mat og lek.
Hjemmealenetreningen går også fint; Storm har på det lengste vært alene seks timer nå og det er ingen problemer. Neste uke er det tilbake på jobb igjen for full rulle (jeg har hatt noen dager avspasering) og da kommer jeg til å ha ham med meg i alle fall enkelte dager. Det er nok av dem på jobb som vil være barnevakt for å si det slik 🙂