På vei hjem fra jobb fikk jeg en telefon angående en svane som tusla rundt ved gamleheimen i Sveio. Grunnen til at jeg fikk spørsmålet om den er at jeg sitter i viltnemnda.
Svanen hadde visst vært der en stund, men det var ikke sagt noe om hva slags tilstand den var i.
Han var helt rolig og så ut til å være i god form. Fin fjærdrakt og i godt hold og slettes ikke sky!
Tvert imot; han kom mot meg da jeg bad ham om det 🙂
Et par gode hansker og litt forsiktig tilnærming og så var han inne i hundeburet til Storm…
Jeg luuuuer på hva Storm kommer til å si når han oppdager at det har vært fremmed fugl på besøk! Kanskje dette vekker et godt skjult fuglehundtalent..??? Hihi. Neppe.
Jeg kjørte ned til campingplassen på Fjon for der var det åpen sjø – alle andre steder var det tjukk is og det går jo ikke an å slippe stakkaren ut på noe sånt.
Nede ved sjøen var det allerede en svanefamile helt inne ved kanten. Jeg slapp svanen uti like i nærheten og ene av dem bruste seg litt opp overfor nykomlingen men ellers så det fredelig ut. De forsvant bortover vannkanten og «min» svane fulgte forsiktig etter.
Jeg regner ikke med at han blir godtatt i flokken, men han er nå i alle fall ved sjø og kan finne seg mat og dermed går det nok bra.
Det var en artig opplevelse!