Plutselig en dag var idyllen brutt…
I nesten tre måneder har Storm vært alene hjemme om dagene mens jeg er på jobb – han har stort sett ligget i korga si med lekene sine og slappet av. Av og til har han også vært med på jobb såklart, men for det meste har han vært hjemme.
Nå er rakkeren blitt fem måneder og begynner å vokse både mentalt og fysisk – så nå kjeder han seg gitt! Jeg fikk lettere sjokk når jeg kom hjem og oppdaget hvordan veggen så ut, og det var ikke fritt for at jeg ønsket ham dit peppern gror et lite sekund ja 🙂
Men hva skal man gjøre? Det nytter jo ikke å kjefte heller – han mangler stimuli og det er bare min feil at han har gått løs på inventaret. Gutten selv var i sitt sedvanlige strålende humør når jeg åpnet døra og kunne ikke fatte og begripe hvorfor matmor hadde et så bistert ansiktsuttrykk hihi.
Vel. Det så ikke så ille ut etter at jeg fikk støvsugd og plassert skohylla foran hærverket. Storm er imidlertid utelukket å være hjemme alene inne så derfor må han være med meg på jobb.
Han har visst ikke noe imot å få litt oppmerksomhet fra HSH-studentene 🙂
Han og Amigo går fortsatt veldig godt sammen; Storm plager ham ikke fullt så mye lenger men Amigo sier heller ikke i fra noe særlig. Skulle faktisk ønske at han gav klar melding på at nå er nok nok liksom for jeg synes synd på pappaen… han er helt utslitt til tider!
Når de ikke herjer med hverandre så liker de å ligge tett i hop og driver og vasker øynene og ørene til hverandre 🙂
Hva skjer foruten hundelivet da? Tja. Jeg var en tur på skytebanen i Tysvær i dag på jaktfelt. Det var slapsevær og såpeglatt men heldigvis så holdt jeg meg sånn noenlunde på beina. Det var nære på at lårhalsen røyk på parkeringsplassen; skoene mine er ikke de beste på isen.
Det var som nevnt passe sipevær med glatt føre og lett regn og vi ble vel alle rimelig blaute der vi gikk. Jeg er glad jeg tok på meg regnbuksa for å si det slik – liggende skyting rett i slapset er ikke noe festlig.
Selve skytinga er jeg ikke fornøyd med; jeg skrudde ikke opp nok på første holdet som var stående på sel 34 m. Tre knepp var ikke nok; jeg hadde en fin samling faktisk men tre av skuddene lå like under og da hjelper det jo ingenting. Resten var sånn passe – endte på 105 p og nå må jeg virkelig skjerpe meg dersom jeg har tenkt å holde meg i jeger B!
Neste søndag er det nytt stevne i Tysvær; jeg får se om jeg klarer å komme meg avgårde. Jeg skal nemlig til Valen og holde foredrag for Kvinnherad Ettersøkslag på årsmøtet deres om lørdagskvelden og da spørs det om det blir overnatting på meg eller om jeg når siste ferja hjem.