De siste dagene har det vært nydelig vårvær – jeg kjenner nesten at jeg er blitt solbrent i ansiktet!
Temperaturen om natta er fremdeles lav og det er frostrøyk og rim på bakken om morgenen, men utpå formiddagen smelter alt i sola som stråler fra skyfri himmel.  Det er vindstille og passe varmt; rundt seks-sju varmegrader og sola får bakken til å dampe litt.

Storm og Tara, ei drevertispe på åtte måneder fikk gått spor på lørdag og for Tara sin del var det aller første gang.  Hun sniffet litt på oppsparket og begynte deretter å følge sporstrengen uten hjelp.

På sporstarten

Målbevisst sporing

Snart framme ved sporslutten

Velfortjent kos!

Sporet var ikke mer enn 70-80 meter, men det har ingenting å si – her var det viktigste at hun fikk en god start og at hun ville forstå hva det dreide seg om.  Og det gikk så fint atte!

Herjing med kløven

Tara er en forsiktig jente så når hun fikk herjet og leika med kløven etterpå så var det herlig å se hvordan selvtilliten hennes vokste.  Halen rett til værs og hun var megastolt over å bære kløven til bilen 🙂

Deretter var det Storm sin tur.  Han har helt tydelig skjønt hva det går i; han er ivrig etter å få kommet i gang når han ser sporselen.

Juhu - nå skal vi spore!

Storm er ivrig etter å komme i gang

.. og så er vi i gang

Ivrig hund

Flink gutt!

Begge valpene var flinke og vi skal fortsette å trene sammen framover.  Målet er jo offentlig godkjenning før høsten.

I dag var vi også ute en tur og la spor – og denne gangen på et sted der vi vet det er mye rådyr.  Etter å ha lagt spor for Tara og stod oppe på en fjellknatt og vurderte hvor vi skulle legge Storm sitt, så dukket det opp rådyr et stykke nedenfor oss og vi kunne se hvorhen det stakk ut.  Der skal sporet hans gå tenkte jeg 🙂  Og sånn ble det.  Vi la to spor hver til valpene – hver av dem rundt 150-200 meter.

Først ut var Tara.  I dag var hun mer forsiktig, mulig fordi det var en del forstyrrelser i området med all den gode rådyrlukta.  Hun er jo en drivende hund og hadde i starten nesa høyt i været for å sniffe godlukt 🙂
Men etterhvert senket hun hodet og gikk spornøye og flott til sporslutten.  Sporet var eldre og en del lengre enn første gangen og det var mye godlukter som var forstyrrende (hare, rådyr og mårskit blant annet).  Men hun har skjønt hva dette er og når hun da fikk herje godt med kløven  så var det fantastisk å se hvor stolt hun virket.  Hun har aldri villet bære noe i munnen, men nå bar hun kløven med den største selvfølgelighet til bilen med halen rett til værs 🙂

Storm sitt spor lå midt i rådyrtråkket men det så ikke ut til å forvirre ham.  Han startet sporet med engang han kom til sporstart og han jobbet ivrig og spornøye.  Han virket superfornøyd der han gikk til forskjell for Amigo som ofte ser ut som om han er på rusletur 🙂  Farten er bra og han er ivrig.  Det liker jeg!

Stolt Storm med kløven!

Enda en forskjell fra pappaen er at Storm digger å bære kløven – det er noe jeg aldri har fått Amigo til å gjøre.  Storm er så stolt som en hane og han vrikker på rumpa som en annen sambadanser når jeg skryter av hvor fliiiiiink gutt han er hihi.

Nevnte jeg at vi la spor helt i nærheten av flyplassen?  Vi fikk megaforstyrrelser i form av innkommende fly som strøk rett over hodene våre i et forferdelig bråk, men ingen av valpene tok notis av det i det hele tatt.  Det er superbra må jeg si!

Storm har vokst ut av selen sin så den får Tara arve – og jeg kjøpte en ny og skikkelig machosele til ham i dag….

Machosele til en tøff kar!

Tror neppe gutten bryr seg hihi!