I går la jeg et spor til Amigo; det er godt å få trent nesa si sa han i dag når vi la i vei i skogen 🙂
Sporet var 700 m langt og det gikk som vanlig i hytt og vær – jeg gikk et sted jeg aldri har lagt spor før og klarte sjølvsagt å rote meg inn i (bokstavelig talt) et j**** tett kratt som jeg hadde store problemer med å vikle meg ut av. For bikkja sin del var det jo ingen kunst for han smetter jo mellom alle greinene… at jeg aldri lærer!
Jeg brukte GPS-en for å ha en kontroll på hvor spornøye han hadde vært, og jaggu deg fikk jeg sett at han er til å stole på! Det var omtrent ikke avvik sjølv om han misset de to sårleiene jeg hadde lagt inn. Eller han markerte dem i alle fall ikke.
Det var bare herlig å gå bak Amigo dag – han forteller tydelig når han er på og når han tar seg en kjapp runde for å sjekke på siden av sporet.
I går gikk Storm et døgngammelt spor som var lagt av en annen enn meg og det var spennende. Sporet var langt; 670 m og hittil lengste. Sporstarten var vanskelig; det blåste stikker og strå og det lå på en relativt åpen plass med tele i jorden og tørt gult gress. Det hadde også vært rådyr innpå; tydelige merker etter klauver som fristet godt. Han gikk noen runder med seg selv ja for han VILLE gå andre veien mot dit de andre luktene var… men han fikk ikke line nok og jeg stod stille og ventet. Til slutt tok jeg ham inntil meg og peikte ned mot bakken og da var det som om det klikket i nesa og han bestemte seg for at det var dette han skulle følge. Etter noen meter kom vi inn i mer vindstille område og da gikk det nesten på skinner. Han går med snuten godt planta i bakken og tempoet var veldig fint og rolig i forhold til de andre gangene han har gått spor. Når han var av sporet så var det ikke vanskelig å se det på ham; da løfter han hodet og begynner å sirkle rundt ganske målbevisst. Så når han er innpå sporet igjen så smeller nesa ned mot bakken igjen og så bærer det avgårde. Utrolig kjekt å se; jeg blir litt stolt av poden for han har mye av de samme faktene som Amigo. Føler meg veldig trygg på at jeg har valgt rett valp som arvtaker etter Amigo!
Han fikk flere utfordringer i sporet – han måtte over et piggtrådgjerde og krysse over en knusktørr grusvei på veien til sporslutten. Det hemmet ham overhodet ikke.
Nå er ikke dette ønskelig å ha sååå mange utfordringer på engang for en så liten valp, men det var ikke jeg som la det og vi tok utfordringen for det det var 🙂 Og han har klart bevist at gamle og lange spor er noe han takler – det jeg skal gjøre framover nå er å kun trene momenter. Dvs. avhopp, vinkler, forskjellig underlag osv. Han skal få hvile noen dager nå før vi tar en ny runde.
Stolt gutt!
Etter at Amigo var ferdig med sitt spor i dag så ble det en herlig tur i skogen med begge to.
Amigo og Storm
Hallaien!
Skjønne Amigo