Sist torsdag dro jeg over til Løten for å delta på NM jaktfelt. Jeg tar det hele som en opplevelse; treffe mange kjekke folk samt komme litt vekk fra hverdagsslitet 🙂 Dette er det femte NM jeg deltar på så det begynner å bli en tradisjon!
Storm og Amigo måtte sjølvsagt være med; de er jo en viktig del av livet mitt og jeg vil helst ikke sette dem fra meg på kennel om jeg kan unngå det. For Storm sin del ville dette være helt nytt; både den lange reisetida (over 10 timer) samt det å være på en skytebane og oppleve skuddsalver hele tiden. Amigo er jo en stødig kar så jeg regnet med at Storm ville se på ham som en rollemodell og ikke la seg skremme.
GPS er en fin oppfinnelse, men av og til skjønner jeg meg ikke på den. For skriver du «raskeste vei» så kan du banne på at den sender deg via diverse småveier og gardstun fordi den antakelig tenker korteste vei i luftlinje…Vel. Vi havnet etterhvert innpå en smal vei og jeg så en smule mørkt på at vi skulle komme fram til hytta vår før det lysnet av dag… ei dame som tilfeldigvis var ute på kveldspromenaden ble rådspurt og hun sa vi ikke var de første som ble omdirigert forbi huset deres. Så lenge det var vanlige biler var det nå èn ting, men når de store trailerne også skulle kneke seg forbi – DA ble det litt verre!
I alle fall så klarte vi endelig å komme oss utav ødemarka og kom vel fram til Villmarksporten der vi skulle bo. Enkel standard men det betyr da ingenting; vi skal jo bare sove der!
Godt å ha sengevarmere 🙂
Vi våknet opp fredag morgen til 22 blå og strålende sol. Jeg skjønte at jeg hadde litt for lite klær med meg så måtte låne en ekstra stilongs av reisefølget mitt. Det var så kaldt at snørret frøs til is når jeg pustet godt inn med nasen.
Hundene oppførte seg eksemplarisk på veien over fra Sveio til Løten – ikke et eneste lite knyst fra noen av dem. Vi var ute på det jevne for å strekke litt på beina og spise litt og de var såre fornøyde så det ut som.
Amigo er jo en tullebukk som sjelden legger seg ned, så han satt vel mer eller mindre oppreist heile veien…. mens Storm hadde vettet i behold og la seg til å sove.
Fredagen dro vi til skytebanen og fikk registrert oss samt veid inn våpnene og deretter skjøt vi noen runder med press. Jeg klarte aldri å komme noe bedre enn 29 p så jeg gav opp å komme meg til noen kveldsfinale. Samma det – det er bare for gøy 🙂
Lørdags morgen skulle vi skyte og vi var oppe i halv sjutida. Da hadde det mildnet ganske mye og i tillegg lavet snøen ned. Vi skulle skyte 08.40 og hele runden tok to timer og litt mer enn det.
Løypa var kjempefin og forholdene ganske gode. Første holdet som var hare sittende 51 m hadde jeg 5/5 og det var jo en god start. Det neste var rev sittende på 164 m og der fikk jeg 4/3. Ravn stående på 70 m gav meg 5/3, bever sittende på 105 m gav 5/4.
Deretter gikk det rett i myra… for tiur stående på 115 m resulterte i 3/2 og liggende bjørn på 197 m gav meg 4/2. Tilsammen ble det 116 p. Jaja – jeg var ikke bedre i dag.
Begge hundene sov i bilen mens vi gikk rundt på anlegget. De fikk også noen gode lufteturer og jeg var litt spent på reaksjonen til Storm. Men han gav fullstendig blaffen i at det skjøt rundt ørene på ham hele tiden; kunne tro han var skuddvant hihi!
Etter at vi var ferdige med å skyte så bar det avgårde til Villmarkslivsmessa på Hamar – jeg skulle nemlig sitte på standen til Jenter i Hedmark NJFF for å selge boka mi!
Jeg kom dit rundt 12.30 og det var annonsert at jeg skulle signere fra kl. 13.00 – men hvor i alle dager var bøkene?? Vi ringte til Bring som hadde levert dem til en eller annen fyr dagen før men ikke visste de hvor de hadde levert bøkene… sukk. I informasjonen visste de heller ingenting og det kjentes ganske teit ut. Men – heldigvis dukka esken med bøker opp; de stod rett innenfor en skranke og bare skreik etter å bli oppdaget.
Jentene på Hedmarksstanden var utrolig koselige og kjekke å prate med – hadde jeg bodd der borte skulle jeg meldt meg inn på rappen! Latteren satt løst og praten gikk lett og jaggu deg ble det solgt noen bøker også 🙂
Dag Kjelsaas fra Villmarksliv var innom og hilste på og det var veldig hyggelig. Han likte boka mi og mente det var tydelig at det var en ekte jeger som hadde skrevet den – det synes jeg var svært så kjekt å høre! Ellers traff jeg mange interessante folk som deler mine interesser; Kristoffer Clausen var en av dem. Han er en av de flinkeste her til lands når det gjelder å filme jakt og han er en som jeg har stor sans for.
Jeg fikk også handlet den ene tingen jeg virkelig har bruk for, nemlig en ny ryggsekk. Den gamle havarerte nemlig under reinsdyrjakta i fjor så det var tvingende nødvendig å skaffe en ny.
Valget stod mellom Bergans Powerframe 125 l og Norrøna Recon Synkroflex Pack 125 l. Sistnevnte vant overlegent pga at jeg kan stille inn rygglengden samt at hoftebeltet er todelt. Den kjentes enormt mye behageligere på enn Berganssekken.
Så da blir det ilddåp i august når jeg drar til fjells med gutta på reinsjakt!
Søndag morgen dro vi hjemover via Hardangervidda; og det er jeg sjeleglad for da det viste seg at det var kolonnekjøring over Haukeli utover dagen. Amigo satt hele veien hjem stakkars og han var såpass klein i ryggen etterpå at han knapt kunne gå dagen etter 🙁 At han ikke lærer! Masse massasje og stretching og en tur ut i terrenget gjorde susen slik at han fikk løst opp alle muskelspenningene. Nå er han fit for fight igjen!
Vi kom hjem i normal tid på kvelden og det var herlig å slenge seg nedpå sofaen og slappe av – det er langt å kjøre 10 t på vinterveier. Så får vi se da om det blir NM-tur til neste år 🙂