Storm har vist at han mestrer døgngamle og lange spor; nå var det tid for å trene på momenter.
På fredag fikk han et 300 m langt spor med åtte vinkler i og terrenget var alldeles knusktørt – ja det røyk rett og slett av marka når vi gikk gjennom gresset!  20 % luftfuktighet for tiden – dvs. noe à la Sahara det… så utfordringen var stor for Storm.
For min egen del var det også en utfordring i og med at det var en annen som hadde lagt sporet og det var ikke merket på noe vis.  Så jeg måtte bare føle meg fram på hunden.  Storm vet hva spor er – han er ivrig til tusen og setter snuten i bakken med èn gang han er på sporstarten.  Han klarte seg godt vil jeg si; det var et par vinkler han gikk forbi men han klarte å ringe seg inn igjen til sporet.  Han har god vilje til å utrede tap så det skal han ha!

I dag gikk vi et nytt spor – denne gangen har jeg lagt det sjølv.  Jeg brukte to dl blod fordelt på 560 m og det hadde en hel haug med vinkler – ca 15 i tallet… og sporet var 23  t gammelt da vi gikk det.
Han var kjempeivrig når jeg tok på ham selen; han VET så inderlig vel hva han skal og det er en fryd å se hvordan han liksom «gleder seg» om du kan si noe sånt om en hund 🙂

Han planta nesen i bakken og gav gass; han kan faktisk bli litt for rask så her må jeg passe på at han holder et roligere tempo.  Det er helst i starten at han er ivrig; deretter roer han seg ned.

Første vinkelen lå midt ute på et jorde men det var overhodet ikke noe problem – han gikk rett høyre og fortsatte inn i skogen.  Der gikk han spornøye og fint sjølv om han innimellom bare MÅ ut og sjekke litt utenfor 🙂  Det samme gjorde han på fredagens spor; han skal bare sjekke litt først før han går videre på sporet 🙂

Rødt er sporet og grønt er Storm

Dagens spor via Google Earth

Et sted roter han litt, men da skifter terrenget til granbarbunn og steinrøys og han surrer litt rundt der.  Men jeg gir ingen line til ham og da kommer han tilbake og finner sporet der han slapp og er innpå igjen.  Sporslutten finner han uten problem og kløven er jo noe av det morsomste som finnes så den skal bæres og herjes med.  Det er en stoooor forskjell fra Amigo som ikke kunne brydd seg mindre om klauven… han kan til nød grave den ned liksom.  Storm derimot er kjempestolt og bærer den med høyt hevet hode og vil ikke gi slipp på den hihi.

Neste gang blir det avhoppstrening!