Jeg og et par andre fra Fitjar Stord Hundeklubb deltok på dobbel blodsporprøve i helgen.  Rogaland Dachshundklubb og Dalane Hundeklubb arrangerte hver sin prøve og vi leide oss hytte i Egersund slik at vi slapp å reise att og fram.  Det var kjempekoselig!

Rogaland Dachshundklubb var arrangør for prøven på lørdag og det var 21 deltakere.  Dachser, basseter og retrievere dominerte av raser, men det var også stabyhoun, spaniels og bayere med.

Prøven ble gått på tre ulike områder; Foss-Eikeland, Melsheia og Sviland.  Jeg gikk på sistnevnte.  Dette området er mye brukt av andre hundeklubber til bruks samt at det også kryr av rådyr der.  Denne dagen ble det også arrangert et eller annet sykkelrenn, for vi ble nesten meid ned av halvgalne syklister der vi stod i veikanten og ventet på tur… Det var så galt at den ene tolleren kun var cm fra å havne inni framdekket på ene sykkelen; så fort og gæli gikk det.

Vi fikk beskjed om at området ville være pepret av merkebånd etter andre som ikke hadde ryddet opp etter seg.  Så vi måtte for all del ikke tro at båndene ville være en hjelp 🙂

Da det etter lang tids venting endelig ble vår tur så startet Amigo bra; rolig som vanlig.  Men ganske raskt dro han litt hit og litt dit; det var noe uryddig syntes jeg.  Ingen blod å se, men det forventet jeg ikke heller all den tid det er fryktelig tørt i terrenget.  Men jeg stoler jo på bikkja og følger bare etter.  Etter et stykke så ser jeg blod og det er jo alltid deilig.  Jeg ser også et sårleie og Amigo skrur opp farten en del for han vil oppover en bratt skråning.  Og jeg må si at jeg stussa litt på om vi skulle den veien; det var nokså bratt ja!  Men det var blod der så da så….  Amigo hadde en liten sving forbi vinkelen men gikk raskt tilbake og for oppover.  Vel oppe på toppen så roet han seg ned og da var vi sikkert på en vinkel/avhopp eller noe for det ble litt utredning før han slo innpå igjen og vi fant mer blod.  Fra toppen jobbet han seg nedover i terrenget igjen til vi brått stod på sporslutten.

Jeg var veldig fornøyd med innsatsen hans og hadde en god følelse på at dette burde holde til en 1 premie.  Men så sier dommeren til meg: «Er du klar over at dere har gått et dobbelspor?»  Det viste seg at ved siden av vårt spor hadde noen andre også lagt blodspor; dette sporet hadde dopapirmerker med en bloddråpe på oppi trærne samt en flekk med blod på bakken.  Amigo hadde sporet parallelt her – det gamle og det nye.  Sporet var i alle fall noen dager eldre mente de.

Når vi kom til første vinkelen så skilte sporene lag; Amigo hadde fulgt dopapirsporet noen meter før han returnerte og fortsatte på vårt eget spor.

Jeg vet ikke helt hva jeg følte der og da.  Vi kunne jo ikke for at det lå to spor ved siden av hverandre og bikkja sporet jo… enten slo det veldig negativt ut med en null eller så ville det telle positivt.  Jeg visste ikke om jeg burde protestere og si at da vil jeg ha et nytt spor eller hva skal jeg gjøre…?  Himla surt om vi skulle bli straffet i alle fall!

Så det ble en laaaang venting på resultatene – for første gang var jeg helt blank på hva jeg trodde vi ville ende opp med.

Den ene nullen etter den andre ble lest opp – det var tydelig at mange hadde gått ut på rådyr. Hele 14 nuller tror jeg ble sluttsummen.  Deretter kom det et par tredjepremier og en andrepremie… da var det bare fire ekvipasjer igjen og vi var blant dem.  Steike – da begynte det å bli spennende her skal jeg innrømme!

Til min store overraskelse så endte vi opp som prøvens tredje beste ekvipasje bak en langhårsdachs på andreplass og en fieldspaniel som prøvevinner!

Prøvens tre beste ekvipasjer

Vi ble prøvens tredje beste ekvipasje

Kritikk:
«Hund starter rolig, går ut av spor rett etter start, ser flere papir i tre og på bakken med blod. Hunden sporer parallelt med utlagt spor, øker tempo når den treffer på første vinkel og går til sporslutt. 22 minutter».
Dommer:  Oscar Leirvåg

Utmerket:
Sporstart

Meget godt:
Tempo, tapsarbeid, konsentrasjon og vilje, helhetsinntrykk

Godt:
Arbeidsmåte

Etter at prøven var ferdig så dro vi nedover til Egersund.  Litt handling av brus og chips så gikk vi en lang tur med alle tre hundene – Storm, Amigo og Ayla som er en bayersk viltsporhund med løpetid….  du all verden for en aktiv kveld vi hadde!!  Guttene mine var jo helt på tuppa så jeg fryktet litt hvordan natten skulle bli.  Heldigvis var det helt tyst i rommet – hundene sov godt men det kan man vel neppe si at jeg gjorde.  For det er fysisk umulig å ligge behagelig i en smal køyseng med to digre hunder foran/over/bak/på tvers…. *gjeeeeeesp*

Søndagen opprant med regn i lufta; meterologene hadde gått ut med nærmest ekstremvarsel på nedbørsmengder på opptil 70 mm!  Og gitt at det fremdeles er en meter med tele i jorda så ville det kunne bli oversvømmelser.  Jaja – vi var nå godt kledde for drittvær så det skulle vi vel alltids takle.  Er jo det vanlige været hos oss dette!

Det var 20 deltakere hos Dalane Hundeklubb; mange av de samme som i går.  Været var mye mildere og så begynte det å regne….  Det blåste stikker og strå og capsen min fløy sin vei og mascaraen som jeg absolutt skulle kline på meg rant nok i strie strømmer nedover kinnene… juhu!

Det var samme dommer som i går og på veien til sporstart måtte vi gjennom en hage; der var det rykende ferske rådyrspor.

Amigo ble satt på sporstart og jobbet seg systematisk og rolig gjennom hele sporet uten nevneverdige problemer.  Han sliter jo med denne ryggen sin så jeg fikk litt angst et par steder som han sklei på noen sleipe rullesteiner så han satte seg fast.  Men gutten er jo tøff så han kara seg opp igjen og fortsatte.

Underveis i sporet

Sporet gikk delvis i skog og delvis over steingrunn.  Han var veldig sporsikker og personlig synes jeg han jobbet bedre nå enn dagen før.  Men terrenget var jo helt annerledes så ikke så lett å sammenligne.

Godt utført jobb Amigo!

Flink gutt du er!

Til slutt var vi på sporslutten.  Et meget godt gjennomført spor; det er herlig å se hvor jevn han er!  Som vanlig er jeg ikke så opptatt av hvor jeg gjør av hendene mine så ansiktet mitt fikk gjennomgå med blod både her og der… til allmenn forlystelse 🙂

Hæ? Hvilket blod?

Så bar det tilbake til oppmøtested for mat og drikke og venting.  Tiden gikk i grunnen veldig fort, for er man i godt selskap så flyr tiden! En etter en kom tilbake med et smil om munnen; det ville helt sikkert bli andre resultater i dag ja!
Og det viste seg å stemme; det ble delt ut hele 16 1-premier, hvorav to med HP! To stykker fikk 0 premie og to fikk 2 premie.  Regnet må ha en god del av «skylden» samt at disse områdene overhodet ikke har hatt besøk av andre folk eller hunder.

Kritikk:
«Hund sporer rolig, tar vinkler og avhopp, løser dette bra. Bra tempo. 30 minutter.»  Dommeren at dette var en meget god førstepremie.

Utmerket:
Konsentrasjon og vilje, arbeidsmåte

Meget godt:
Sporstart, tempo, tapsarbeid, helhetsinntrykk

Når prøven var avsluttet og alle hadde gått hjem, så var det tid for min lille pode å prøve seg på et av reservesporene.  Da var regnet i vinkel og vinden suste godt i ørene. Storm har jo ikke trent på avhopp enda og ikke har han vært borti sånt vær heller.  Vinden er vanskelig nok for en som er erfaren – her var det stiv kuling og regn som kom sidesvis.  Men vi tok det som en trening; med dette været så ville han vel leve opp til navnet sitt hihi!

Han jobbet veldig bra synes jeg; det var et par steder han dro ut av sporet og måtte få litt assistanse til å komme tilbake.  På myrene lå det mye vann som ikke hadde klart å trekke ned i jorda og det er ikke så rart at han sleit.  Luktbildet var nok overalt.  Men han har vilje – det skal han ha!  Avhoppene tok han fint; jeg fikk ikke beskjed om hvor de var så han klarte dem selvstendig.

Vi nærmet oss sporslutten og han dro inn i et bjørkekratt.  Han gikk ut derfra etter å ha rota rundt inni der og forsvant ut av sporet fikk vi beskjed om.  Okei,  da snur vi og prøver oss igjen.  Nok engang er han inn mot bjørkekrattet men der er det ingenting å hente så han vil tilbake til der han gikk av.  Det blir en del roting og jeg ser at han begynner å bli sliten og dassblaut.  Det er såvidt han klarer å holde øynene åpne mot regnet som pisker mot oss.

Så jeg ber om få vist hvor sporslutten er – jo den ligger jo i bjørkekrattet den.  Okei…? Hmm.  Da får vi gå ned enda engang da.  Storm vil nesten ikke inn dit på ny og nå piper han mot meg.  Jeg kan ikke se noen skank så jeg må kapitulere og be om å bli vist den hersens klauven 🙂

Trommevirvel……… den er ikke der!

En rev eller grevling har vært der og stukket av med hele klauven!  Stakkars Storm har jo hatt rett hele tiden han.  For han markerte jo men det hjelper jo ikke når det er tomt… hehe vi måtte jo le sjølv om det ble en litt dum avslutning for ham siden jeg ikke hadde noen belønning.  Men men – gutten gjorde en superfin innsats synes jeg for dette var jo i grunnen altfor komplisert for ham.

Han fikk heller kose seg med en skank i bilen på vei hjem 🙂