Amigo har slitt med rygg- og hoftesmerter de seneste årene.  Eller rettere sagt; da han var rundt året gammel så hoppa han ned fra en nesten to meter høy steinmur under sportrening og dagen etter lå han strekk ut og skreik.  10 dager med fullstendig ro og Rimadyl og innlæring av ordet «rooooooooolig» ble oppskriften deretter.

Amigo har vondt i ryggen

Røntgen dengang viste at han hadde trange forhold bak i ryggsøyla.  Han har alltid vært i god form siden vi trener spor, er ute i skog og mark hele året samt går kronglete ettersøk i bratt og tett vestlandsterreng (les: krype gjennom brakebusker på størrelse med trær…)

Men det har nå gått bra i mange år; helt til 2011 da vi skulle reise til Nederland for å delta på The Hell of Leuvenum.

Under trening så sklei vi begge av en skrent og jeg tror Amigo gikk i spagaten…. jeg slo hull i buksa og fikk et digert skrubbsår på skinka.  Dagen etter lå han bare og hylskreik.

Vil ikke reise seg

Det var så ille at han ikke klarte å hoppe inn i bilen sjølv slik at vi fikk kommet oss til veterinær for videre undersøkelser (røntgen og CT).  Bildene viste prolaps, uten at de trodde det skulle gjøre at han hadde så vondt.  Det var mer noe med hoftene/innsiden av lårene som plaget ham.

Vel – en uke med ro og Rimadyl og forsiktig trening gjorde at han raskt kom tilbake i form heldigvis.  Vi fikk klarsignal til å dra til Nederland og resultatet var at han klinka til og vant hele konkurransen med full skår på alle momenter og en dommertrio som var helt «øvegidde» over hvor flink han var.

Det er to år siden nå og Amigo har blitt eldre.  Jeg har merket at han har hatt plager når han skal opp i sofaen f.eks – han er sååå forsiktig når han skal opp med venstre bakfot.  Når han er i skogen så løper han fritt og hemningsløst og har tydeligvis ikke vondt da – det kommer til gjengjeld når roen har senket seg et par timer seinere.  Det har medført til at jeg begrenser ting han får være med på; jeg var på reinsdyrjakt på Hardangervidda i fjor uten ham for jeg var redd det ville bli for belastende.  Han får heller ikke være med på de bratteste fjellturene her hjemme heller.  Det er fryktelig synd for jeg føler meg så ond som tvinger ham til å bli hjemme mens sønnen Storm får kose seg på tur.

Tidlig i januar var jeg på valpekurs med Storm og en av instruktørene var Siwi Endresen som også driver Harmonisk Hund .  Hun kom hjem til meg og gav Amigo en fantastisk god massasje og han sovnet nesten av ren nytelse 🙂

Siwi anbefalte meg å kontakte Mari Hafstad Næsheim som driver Equi Treatment.   Det er egentlig hest som er hennes område men hun behandler også hund.

Jeg glemmer aldri første gangen hun behandlet Amigo; han stod på en pull midt i stallgangen og hun kjente over ryggen hans.  Det var visst de verste låsingene på en hund hun hadde kjent; han var som sement fra midt på ryggen og nedover venstre hofte.  Det var fysisk umulig for ham rett og slett å strekke ut bakbeinet på venstre side.
Det hadde jeg lagt merke til særlig når vi løp i utstillingsringen; han trippet og ville ikke lange ut med de gode stegene som stabijen skal ha.  Han var også fæl til å sette seg rett ned dersom han prøvde å stille seg på to oppå fanget mitt; det var akkurat som om det hugget til bak i ryggen hans stakkars.

Mari kjente og klemte og satte nåler i bakfoten og manipulerte rygg og nakke ganske så forsiktig, og Amigo lot seg villig håndtere.  Tror nok han skjønte at det gjorde godt for ham sjølv om strekkingen bakover ikke var god.  Mari mente det var et under at han var «normal» i den forstand at han har hatt kroniske smerter gjennom lange tider.  Ikke èn eneste gang har han knurret eller flekket tenner når jeg har styrt med ham – han har bare bitt tennene sammen og levd med det… uff.  Stakkars gutten min!

Siwi har massert ham to ganger og Mari har behandlet ham tre ganger og gutten er nå helt annerledes.  Han er så god som han noengang vil bli og låsingene er vekke.  Det er helt fantastisk!
Han løper med friske steg og virker generelt mye gladere og inviterer til lek med Storm og appetitten er også på plass igjen.

På de siste tre utstillingene som vi har vært på så har alle dommerne kommentert hvor ungdommelig og sprek han er som veteran og hvilke fine og ledige bevegelser han har.

Jeg er stor takk skyldig til Siwi og Mari for den fantastiske behandlingen Amigo har fått av dem – TUSEN TAKK!!!!