Uka har stått i sporets tegn; på onsdag var jeg over til Stord og fikk testa Storm på et «litt langt» spor som en kompis av meg hadde lagt. «Litt langt» var vel årets underdrivelse for det viste seg å være 1.6 km 🙂 Stakkars Storm, han har aldri gått såpass langt før. Attpåtil rett etter ringtrening så han ble ganske så sliten når vi nærma oss slutten.
Sporet var ganske utfordrende da det hadde blitt støkka ut to hjorter da det ble lagt, samt at det også gikk innom en godt brukt orienteringspost midt i skogen. E 39 og all dens støy lå like nedenfor så her var det mer enn nok for en ungdom å bryne seg på.
Et krevende spor
Han fikk jobba på og klarte seg rimelig bra. Ute på myrene fikk han litt problemer da luktene antakelig fløt utover. Han er enda så uerfaren at han ikke klarer å være systematisk nok, men han er på rett vei. Store deler av sporet gikk svært bra, mens andre deler hadde han mer trøbbel med. Da det var rundt 100 meter igjen merket jeg at han var dyktig sliten; tunga hang ned i bakken og han stilte seg opp i bekken og drakk og drakk. Men han er jo ikke en stabij for ingenting; staheten og ståpåviljen er tilstede selv om han er trøtt og han fortsatte å spore seg fram til sporslutten. Vi brukte vel en times tid på det sporet og da hadde vi passert rykende ferske tråkk etter hjorten samt helt nyss forlatte dagleier. Det takla han greit 🙂
Allerede to dager etterpå var det tid for nytt spor; jeg hadde besøk av en journalist fra Bergens Tidende som skulle skrive om hjortejakta som starter om en ukes tid. Vinklingen er ettersøk. Så jeg tenkte at Storm likegodt kunne gå det; det var et 500 meter langt spor med alle momenter i. Det gikk ganske greit selv om jeg ikke hadde helt peilingen på hvor det gikk siden jeg hadde glemt å sette i nye batterier i GPS-en…. men gutten fant fram og var stolt som en hane da han fant kløven.
Artikkelen kommer på trykk neste uke by the way…!
Men det som er litt morsomt (?) oppi det hele er at da jeg skulle legge kløven fra meg på sporslutten så oppdaget jeg en diger bossekk med noe inni. Jeg rugga borti med beina og det kjentes ut som om det var noe dødt inni der… var det bein mon tro? Jeg hadde ikke så lyst til å åpne opp skal jeg være ærlig (tenk om det lå ei bikkje der) så jeg lot sekken være i fred til neste dag og han journalisten var med meg 🙂 Det kunne jo bli årets scoop vettu hihi!
Vel. Jeg åpnet sekken ytterst forsiktig og stor var forbauselsen da jeg oppdaga hva det var inni den… ingenting hverken levende eller dødt i alle fall! Nei – det lå ørten utgaver av bladet «Hundesport» og Ellosreklame – det må ha vært hundrevis! Og det mystiske var jo at plastomslaget fremdeles var på alle bladene og navnene til de ulike mottakerne stod på. Altså de har ikke fått posten sin. Er det en lutalei postmann som dumper andres post her eller hva dreier det seg om?
Jeg kontaktet den ene adressaten da jeg kjenner henne og spurte om hun savnet bladene sine. Joooo…. når du sier det så – men hun hadde trodd at det bladet bare kom en gang liksom. Nehei sa jeg – Hundesport er jo en del av NKK-betalingen og det skal du ha 12 ganger i året. Men det har hun altså ikke fått.
Mon om jeg skal snakke med postvesenet og høre hva de driver med? Eller ringe flere av adressatene i bossekken og spørre dem? Mystifistisk!
Så over til lørdagen – da debuterte Storm på blodsporprøve. Jeg tenkte at skitt la gå; vi får bare prøve og se hvordan det går.
Dagen var varm og Storm fikk virkelig kjørt seg. Ja, jeg også! For jeg ble helt pest både av varmen og anstrengelsen det var å gjennomføre. Han startet bra og vi fant både blod og sårleie. Rett etter sårleiet mistet han sporet og han jobbet og jobbet og jobbet og jobbet…. tunga ble lengre og lengre og han ble trøttere og trøttere. Men han skal jaggu ha for ståpåviljen sin; han gav aldri opp! Vi fant en bekk slik at han fikk kjølt seg ned og drukket en del (jeg burde ha tenkt på å ta med meg ei drikkeflaske) og deretter fortsatte vi. Han kom til slutt fram til sporslutten og da var han helt pudding stakkar 🙂 Han mangler en del på effektiviteten i tapsarbeidet, men det vil komme med mengdetrening og erfaring. Han gir jernet og det liker jeg!
Kritikken hans:
«Ivrig og arbeidsvillig hund. Skulle ønske noe mer effektivt tapsarbeid. Meget god konsentrasjon og vilje for en ung hund på en varm dag. Viser potensiale til å bli en meget god ekvipasje».
Det ble en 2 premie og det er jeg sabla godt fornøyd med.
Nå skal han få hvile en stund fra sporing – jeg drar på en ukes reinsdyrjakt og deretter blir det hjortejakt når jeg kommer hjem. Sportrening blir det mer av men også test på ferskspor før vi går opp til fersksporprøven for å bli fullverdig godkjent ettersøksekvipasje.