Jeg har lenge tenkt å få filme sportreningen slik at jeg kan studere nærmere hvordan bikkja jobber.  Videokamera har jeg men det har bare aldri blitt noe av – det er ikke et actionkamera med mulighet for å feste på hode/kropp/børse så derfor har det ligget litt brakk.  Det er et Sony Handycam og det har blitt brukt flittig både på bjørnejakta i Canada og når bikkjene har lekt og herjet som verst 🙂

Så i mangel på festeanordning fikk en gammal støttebandasje gjøre nytten; jeg surret det rundt brystkassen og festet kamara der.  Det funket selvsagt bare sånn halvveis; men jeg fikk i alle fall filmet det meste!

Selve sporet var 24 timer gammelt, 800 meter, lagt med 2 dl blod og gikk over både skogbunn, tørr granbarbunn, myr og innmark og tørt løv.  Det var avhopp og vinkler og sårleier – ja alt vi trenger i grunnen 🙂

Storm er totalt giret på sporet og sjølv om vi hadde gått flere km tur på forhånd så var han helt PÅ.

Bare sjekk videoen!

Jeg fikk brannsår i hendene på de første 60 metrene; deretter roet han seg betraktelig ned heldigvis.  At jeg midt oppi dette måtte støtte kamera for at det ikke skulle vippe bakover gjorde det hele en smule komplisert… jeg ville normalt sett holdt meg lengre bak i lina men det ble umulig pga kameraføringen.  Det blir bedre med et annet kamera ja!

Det som ikke viser på videoen er at jeg trør handløst rett ned i et j**** hull mellom to steiner – og kneet får full belastning sidesvis.  Ja, jeg hører rett og slett at det «popper» på plass når jeg drar foten opp av hullet.

Her er knedødaren….

Jeg beit tenna sammen og det gjorde faktisk ikke noe særlig vondt, så vi fullførte sporet.  De første 3-400 metrene var han utrolig spornøye og gikk helt i sporkjernen.  Etter at jeg hadde tryna så måtte vi ta en liten timeout og når vi fortsatte midt i villnisset så rota han en del for det var knusktørt og tettpakka med kvister og kratt der vi var.   Og så satte han seg fast gjentatte ganger selvsagt i og med at han gjorde så mange ringinger.  Men tilslutt var han innpå igjen og han sporet veldig bra fram til neste utfordring; jeg hadde lagt sporet i ei sløyfe i tørr granbarbunn.  Der mistet han det men jobbet ganske bra for å finne det igjen.   Så fort han kom ut av det tørre underlaget var det bare plankekjøring fram til sporslutt som lå 300 meter lenger framme.  Han klarte både avhopp i vinkel og rett fram greit men markerte ikke sårleie.

Sporet vist i Google Earth, rødt er Storm

Rødt er spor, blått er Storm

Begge var rimelig svette og slitne når vi var ferdige; han har en enorm energi denne gutten altså!  Jeg vurderer å bruke hansker neste gang…!  Men han VET så vel hva det dreier seg om og han er spornøye som bare det hadde han bare ikke hatt det så travelt 🙂  Så når jeg klarer å holde ham igjen  så løser han oppgavene fint.

Når det gjelder kneet mitt….. vel.  Det var et lite helvete å sove den natta for nå begynte smertene for alvor å sette inn.  Fyttigrisen; jeg var redd jeg hadde røket et leddbånd.  Imidlertid var det ingen hevelse å spore og kneet virket stabilt så jeg antok at jeg bare hadde forslått det kraftig.  Det var ett punkt på innsiden av kneet som verket som f*** og jeg haltet rundt på jobb neste dag og knasket ibux og paracetamol for å holde det under kontroll.  Det ble litt bedre utover dagen og i helgen har jeg faktisk vært ute på jakt til fjells uten nevneverdige problemer.

Storm er en herlig og flink unghund med et fantastisk godt humør; han er ALLTID happy!  Og legg merke til halen hans under sporinga; han logrer seg gjennom hele løypa 🙂