Tror dere pokkern meg ikke at jeg klarte det IGJEN???? For tre uker siden kjørte jeg fast kneet i et hull i bakken og fikk en sabla vridning i høyrekneet. Det har heldigvis gått seg til selv om det fremdeles er vondt og jeg ikke kan sitte på kne lenger.
På lørdag var vi på jakt i Etnefjellet og på vei nedover lia så sklei jeg samtidig som venstrekneet mitt satt bom fast mellom to steiner. Jeg formerlig hørte smellet og tok en 180 graders sving med rifle og hele pakka og seilte nedover ura flere meter før jeg endelig stoppa. Heldigvis så slo jeg meg ikke – og børsa hang fortsatt på ryggen takket være Gunslingeren.
Vakkert i fjellet
Trolsk stemning
Hvor er hjorten....
Men – kneet mitt!! SATAN i HELVETE så vondt det var!!!! Jeg ble sikkert sittende i 10 minutter og holde på kneet mens det svartnet for øynene mine. Jeg var overbevist om at nå var helvetet løs med knekte bein og det som verre var. Og så var det jo et helt stykke igjen å gå i ulendt og sleipt terreng før vi var nede i bygda også…. Faen ta altså; nå er jeg lei av uhell!
Storm skulle på utstilling på Stord neste dag og hvordan i alle dager skulle jeg løse det da??
Vi kom oss ned og vel hjemme ble det paracet og ibux samt støttebandasje. Det var ikke særlig hovent men jeg kjente smerten sitte presis på samme sted som det andre kneet…. det er jo latterlig!
Neste morgen var det helt klart at jeg ikke kunne gå, langt mindre løpe i ringen med Storm. Jan-Erik kjørte meg til Stord og jeg var så heldig at Aina stilte opp på kort varsel og stilte ham for meg.
Storm og Aina i ringen
Aina gjorde en kjempefin jobb med ham – tusen millioner takk for at du sa ja!
Rett før han skal i ilden
Dommer var Eeva Rautala fra Finland og her er kritikken:
«Stor hann, meget tiltalende hode. Korrekte øyne og ører. Korrekt halslengde, skulle hatt bedre brystkorg, den er for smal. Bra beinstamme, korrekte poter, velvinklet.
Tilstrekkelig pels, korrekte bevegelser foran, bra steglengde. Bra hale. For høy bein propp»
Very good.
Dommeren sa til Aina at hodet hans var nydelig men at han fremdeles er uferdig. Han er for smal og dermed virker beina uproporsjonale i forhold til kroppen.
Det er jeg jo enig med henne i; han er langbeint og tynn (veier 21.6 kg pr i dag) og har ikke begynt å utvikle massen enda. Men – den kommer! Han er jo bare 14 måneder enda og det tar ofte lang tid før kroppen til stabijen er ferdig utviklet. Ellers er jo kritikken fin den 🙂
Siden Storm var ferdig bedømt for dagen så var det bare for oss å kjøre innom Stord Sjukehus for å ta en nærmere titt på kneet. Først innom legevakten som deretter sendte meg til røntgen og videre derfra til kirurgisk poliklinikk til legekontroll.
Menisken var ikke skadet etter hva de kunne se på røntgenbildene men leddbåndene kunne de ikke si noe konkret om (da må jeg i MR). Men de mistenkte sterkt at de indre leddbåndene hadde fått seg en real smell og strekk. Jeg fikk på meg en støttebandasje og sykemelding fram til kommende fredag og skulle belaste foten inntil smertegrensa. Deretter skulle jeg tilbake for kontroll om halvannen uke eller tidligere dersom jeg ikke ble bedre etter noen dager eller at kneet låste seg fullstendig.
Jeg har ikke sovet noe særlig i natt… det har verket infernalsk i kneet og hver gang jeg skal snu meg så er det som om tusen kniver romsterer inni der. Jeg var ute på toalettet sånn midt i natta og det var omtrent umulig å gå siden jeg ikke har krykker. Hvorfor i alle dager fikk jeg ikke krykker med meg hjem??? Gaaaad, går det an???
I alle fall. Storm er jo verdens herligste der han totalt ute av kontroll tar sats og hopper opp på meg og lander på mitt syke kne. Stjerner og planeter svirrer rundt bak øyelokkene og bannskapen høres sikkert helt ned til postkassene. Shit altså. Hovent og fælt er det også.
Så slik er stoda nå; jeg sitter «fanget» hjemme ute av stand til å gå noe særlig lenger enn til dassen. Meningen er at jeg skal på jobb igjen på onsdag – men dersom ting ikke har endret seg så kan jeg bare glemme det. Men får se det an til i morgen.