Ja da var det sesongstart på utstillingsfronten. Jeg hadde i utgangspunktet bare tenkt å stille Storm, men så heiv jeg inn en påmelding på gamlingen også.
Storm har utviklet seg i kroppen de siste månedene og selv om han fremdeles er slank så er han også muskuløs. Det skulle forresten bare mangle så mye som han flyr høyt og lavt når han får frislepp på bøen og i skogen 🙂
Det var kun Storm, Amigo og valpen Limke (Arne og Sølvi sin importvalp) i rasen og det var også bare stabijhoun i gruppe sju. Det er alltid litt kjedelig når man er alene på det viset for resultatene gir seg selv dersom hunden får gode kritikker. Men sånn er det når man har en sjelden rase og deltar på en mindre utstilling.
Storm var førstemann ut av mine og dommeren var østerrikske Monika Blaha. Totalt ukjent navn for meg så jeg ante ikke hva hun likte eller så etter. Men hun likte i alle fall Storm nok til at han fikk excellent, CK og sitt aller første CERT! Kjempekjekt må jeg si!
Amigo stilte i veteranklassen og fikk også excellent og CK og dermed skulle far og sønn inn i beste hannhundklasse. Der trakk gamlingen det lengste strået og ble dermed BIR og BIR veteran!
Kritikken til Storm:
«Nice size, excellent head, earset a little too high. Very nice outlines and angulations. Coat in changing. Nice movement».
Excellent, 1 KONK, CK, CERT, 2 BHK
Kritikken til Amigo:
«9 years. Good condition. Excellent head, good topline, well spring ribs, excellent cr (?), angulation OK. Moves sound, nice coat».
Excellent, 1 KONK, CK, 1 BHK, BIR, BIR veteran
Det ble noen timer for oss å vente på gruppefinalene og begge guttene fikk gå i bilen og slappe av. Jeg pratet med et par fra Stord som var interessert i stabijvalp og som hadde lyst å hilse på mine to. Så jeg hentet Storm først og jeg tror nok de likte ham godt 🙂 Etterpå fikk de også hilse på Amigo når de var på vei til dra hjemover.
Amigo var som sagt alene deltaker i gruppe sju og han fikk løpe en runde før han fikk BIG 1 sløyfa av dommer Wim Wellens (NL) 🙂
Vi hadde vel ikke før satt oss før vi ble oppropt til å komme til oppsamlingsringen for BIS veteran. Det var mange flotte veteraner med der og det var Svein Nesse med sin nydelige flatcoat som vant – gratulerer så mye! Amigo bel ikke plassert, men det hadde jeg heller ikke forventet.
Så bar det tilbake til plassen vår for å slappe av – og etter noen få strakser var det klart for oppsamlingsringen til BIS… det er jo litt morsomt da sjølv om jeg veit at vi ikke har noen sjanse der. Bare det å få vist fram rasen synes jeg er toppers.
Som ventet ble vi ikke plassert i BIS – men det tror jeg ikke Amigo brydde seg døyten om 🙂