Jeg skulle egentlig vært godt i gang med jaktfeltsesongen nå.  Men pga kneproblemene så har jeg ikke hatt nubbesjanse til å hverken sitte lavt med bøyde knær eller ligge på magen uten at det har gjort sinnsykt vondt.  Og motivasjonen min har derfor vært ganske så laber…

Men i dag hadde jeg bestemt meg for å prøve – behandlingen som jeg får  virker og jeg har nå bare vondt om nettene hver gang jeg skal snu meg.  Det går fremdeles ikke å sitte på kne med tyngde bakover mot hælene men etter å ha prøvesittet skytekassa mi så fant jeg ut at det ikke var så ille.  Liggende var det litt verre med; jeg ville få belastningen på innsiden av venstre kneet siden jeg er linksskytter og det er det kneet som selvsagt har delvis avrevne leddbånd… jaja.  Det var vel bare å teste det!

I tillegg skulle jeg gå to blodspor etter konkurransen; et som jeg skulle dømme og et som Storm skulle få gå.

Det var usedvanlig stille ute på skytebanen.  Ja; det smalt overalt men det var VIND-stille… det er jo litt av et under faktisk!  For jeg har knapt vært der ute på Blikshavn uten at det blåser minst stiv kuling 🙂  Så forholdene var fine – hva skal man skylde på da hvis resultatene uteble…?

Jeg har ikke skutt med rifla siden forrige jaktfeltsesong og var spent på både min og børsa sin form.  Men det gikk bedre enn jeg hadde fryktet; jeg endte på 129 poeng og da hadde jeg en ren bom på siste holdet (195 m ulv liggende).  Ellers var det ganske grei skyting og knærne mine taklet både sittende og stående skyting bra.

Klar for liggende skyting

Det var bare på siste holdet – liggende – at jeg fikk problemer med smerter.  Kanskje derfor jeg hadde et skudd utenfor?  Det kan hende.
Uansett; 129 poeng er jeg godt fornøyd med i dag 🙂

Deretter dro vi til skogs for å gå spor.  Ekvipasjen gjorde et godt stykke arbeid og det ble belønnet med en fin 1 premie – gratulerer så mye Eldbjørg og Elrond!

Eldbjørg og Elrond

Storm var nestemann på programmet.  Han er en ivrig gutt med mye mer jaktiver enn sin far.  Men det vet jeg jo allerede 🙂  Leksen min framover er å holde strammere line og ikke la ham vandre ut og ut når han er på tap; jeg må stå mer i ro og bare gi ham en linelengde.  Dette er jo noe jeg prediker til alle andre; hva med å begynne med meg selv…?  Hehe – finnes sikkert noen meget gode ordtak på akkurat den biten der 🙂

Rødt spor, blått Storm

Litt surr innimellom men stort sett er jeg veldig fornøyd med innsatsen hans.  Tempoet er betraktelig roligere enn hva han var i sommer/høst så det håper jeg kan tilskrives at han er blitt litt mer moden i hodet (går det an forresten å bli moden i den nøtta….?).

Framover våren håper jeg på å stille på flere sporprøver med guttene – eller i alle fall Storm først og fremst.