Amigo og hans seks søsken fyller hele ni år i dag! GRATULERER så mye med dagen til Ambra, Leija, Arek, Mira, Amigo, Aramis og Shila!!!
Godgutten min
I stedet for kake til bursdagsbarnet så ble det sporgåing i skogen. Og ikke et hvilket som helst spor; nei et bruksspor for schweisshunder skulle han få prøve seg på!
Dette sporet legges i sin helhet med klauvsko; klauver fra samme dyret skal det være for å holde på samme identiteten.
Her er reglene for brukshundprøve for schweisshund:
«Sporstart anlegges som en skuddplass ved å tråkke godt til med sporleggerskoa ca. en kvadratmeter. På sporstart kan legges snitthår, beinfragment, organfragment osv. Sporet legges fra sporstart og ca. 30 meter uten blodmarkering.
Fra 30 meter og fram til første sårleie ca. 400 meter markeres sporet med blod. Sårleie anlegges som sporstart og markeres med blod. Fra første sårleie legges sporet uten blodmarkering i en sløyfe med dia. minst 50 meter og slik at det krysser 90 grader over det blodmarkerte inngangssporet og fram til andre sårleiet som anlegges ca.800 meter fra sporstart. (Den blodfrie strekningen skal være ca. 400 meter).
Sårleiet markeres med blod, snitthår, beinfragment og lignende. Fra sårleiet og fram til sporslutt ca. 200 meter markeres sporet med blod. På sporslutt legges minst en av de klauer som sporet er lagt med. Etter siste sårleie skal det foretas skuddtest. Det avfyres ett knallskudd med 9 millimeter startrevolver eller annet våpen med adapter for slik ammunisjon. Skuddet skal avfyres mens hunden er i aktiv sporing. I sporet anlegges for øvrig to tilbakeganger på minst 20 meter med vinkel 45–90 grader på det inngående sporet. Den ene skal være i forbindelse med det blodmarkerte sporet. Den andre skal være uten blodmarkering. Sporet skal ha ligget minst 20 timer før det gåes. Prøvetid 90 min».
Skisse av et bruksspor
Sporstarten vår lå inni ei rute på 25 x 25 m og vi måtte gjøre et sporoppsøk. Vi hadde ikke med våpen men det betyr ikke så mye; Amigo er skuddfast og reagerer ikke hvis det skytes over hodet på ham.
Det har regnet ganske så godt siden i går… så jeg var litt spent! I tillegg vet jeg jo at det kryr av hjort i området; Øyvind kom over ikke mindre enn 11 stykker i går når han la spor for meg og en annen….
På vei inn i ruta
Amigo finner sporstarten; her er det en skinnbit som markør
Fra sporstarten og et stykke ut i terrenget var det kun klauvmerker og Amigo jobbet litt forsiktig. Det var jo liksom noe som manglet 🙂 Men så kom blodmarkeringene med; da ble han sikrere og jobbet meget målbevisst og i fint driv.
Nå er vi i gang!
Det var artig å se hvordan han endret tempo og oppførsel når sporet vekslet mellom blod/klauv og klauv.
Tilbakegangen hoppet han over; han fant sporet uten å gå via den. Det er heller ikke et must at hunden skal gå via den, så det er helt greit.
Vi skal så inn på ei stooor myr og her ligger denne sirkelen. Ser man på kartet så fikser han denne oppgaven godt; han går ikke slavisk i sirkelen men skjærer den av i midten. Han fikk god hjelp av vinden underveis i sporet.
Konsentrert ekvipasje
Et sted merker jeg at draget i lina blir større og Amigo er fokusert inn i et kratt. Øyvind mener at han har sett noen ører stikke fram bak buskene i åssida og det er ganske sannsynlig at det er disse dyrene han har ferten av. Han får ikke lov til å gå i den retningen, så han bryter av og fortsetter på det utlagte sporet i stedet. Han skremmer ut en fugl midt i sporet også men det kunne han ikke brydd seg mindre om (fuglehund du lizzom…. høh!)
Rødt er sporet, gult er Amigo
Sporets lengde var 1460 meter og vi brukte vel 45 minutter på det.
Han jobber i et rolig og behagelig tempo hele veien til mål og jeg må bare si at jeg er kjempefornøyd med innsatsen. Jeg tror nok det hadde blitt godkjent hvis det var en ordentlig prøve 🙂