Helgens værvarsel var ikke av det blide slaget; det skulle visst bli rene syndfloden her på vestlandet i følge Yr.no. På lørdagen skulle jeg over til Kvinnherad og dømme seks ekvipasjer på blodspor og jeg tenkte at jeg kunne vel legge et par spor til mine gutter også. Jeg regnet med å komme seint hjem på lørdags ettermiddag, så dersom jeg skulle legge spor måtte jeg enten gjøre det etter jobb på fredag eller når jeg kom tilbake fra Kvinnherad. Det fristet ikke særlig å gå ut i skogen etter en sånn lang dag i plaskregn så jeg bestemte meg for å gjøre en vri. Lage en liten utfordring for gutta!
Så jeg la spor på fredagen mens det enda var fint vær, og lot det ligge i 48 timer til i dag søndag. Da hadde det imellomtiden høljet ganske så jevnt og trutt ned; se bare hva værmeldingen sier:
Jeg regnet jo med at Amigo ville takle dette rimelig greit for han er jo en erfaren hund, mens jeg var mer spent på hvordan Storm ville takle både utvaskingen og alderen på sporet.
Jaja, går det så går det!
Inne i Kvinnherad så stod vannkrana på hele dagen og vi var vel omtrent så våte som det går an å bli uten å svømme i havet. Men ekvipasjene gjorde en kjempefin innsats og kom i mål med heder og verdighet – alle seks gikk inn til førstepremie!
Så var det vår tur i dag da… regnet gav seg i går kveld engang og det var lett overskya og opplett når vi gikk sporene våre.
Førstemann ut var Amigo. Jeg hadde startet sporet på bøen før det vinkla inn i skogen. Det var omtrent et fullt prøvespor med alle momenter.
Sporstarten....
Bløtt og godt; Amigo jobbet myyye roligere enn vanlig. Det var rimelig utvaska alt sammen men når vi kom inn i skogen så var det litt lettere for ham. Han holdt fokus hele tiden med nesa plantet dypt ned i bakken og var veldig konsentrert om oppgaven. Tempoet var lavere enn vanlig, men det forstår jeg når det var såpass vanskelig. Jeg begynte å tenke på hvordan stakkars uerfarne Storm skulle takle sitt spor etterpå – jaja det får nå bare stå sin prøve.
48 t gammelt spor - ingen problemer for Amigo!
Som dere ser på kartet så gjorde gamlingen en hederlig jobb og jeg er superfornøyd med ham. Han er dreven og kan sine saker 🙂
Deretter var det jyplingen sin tur – OMG! Han var veldig ivrig for på bøen der vi startet var det jo masse ferske spor sammensausa med det sporet jeg hadde lagt. Slik det ser ut på GPS-en i starten så er det stort avvik men det stemmer ikke reelt; vi startet på samme sted og fulgte sporet et innover i skogen slik jeg hadde lagt det.
Storm var overivrig og farten deretter. Han hadde god kontroll på sporet, samtidig som det nok også hadde gått hjort i området. Så i starten var han garantert mer på ferskspor enn blod(vann)spor 🙂
Ikke så ille dette for en jypling! 48 t gammelt spor
Han roet seg en smule – men bare en smule. For makan til fartsgærning! At sporet var såpass gammelt hadde tydeligvis ingen betydning; han maula seg gjennom uten problemer.
At han lå et stykke på sidene er forståelig all den tid blodet er vannet godt ut på de to dagene. Han markerte ikke noe sårleie men kom i mål på rundt et kvarter. Da måtte jeg virkelig holde igjen; han var som en dampveivals gjennom skogen 🙂
Alt i alt er jeg fornøyd med innsatsen hans; jeg må få farten hans betydelig ned men ellers har han stå-på-vilje så det holder 🙂