Denne helgen har jeg vært på Myrbø som ligger utenfor Bergen for å delta på Vestlandets Fuglehundfestival. Jeg hadde meldt på Storm i unghundklasse og Amigo i veteranklassen. I år var også Lina og Robin med samt Britt med Delphi. Disse er søsken og stilte i juniorklassen. Rene familietreffet forøvrig, da Amigo er helbror til mammaen deres og dermed er Storm fetter`n 🙂
Både jeg og Britt hadde overnatting på Lone Camping som ligger bare noen minutters kjøretur fra festival- og utstillingsområdet.
Vi var alle litt spente på dommerne; ingen av oss kjente til dem fra før men hadde hørt litt ymse om resultater fra andre. Så vi var spente ja…..
Lørdagen opprant med lavt skydekke og regn i luften, men heldigvis kom det seg utover formiddagen og da ble det rene sommervarmen.
Utstillingsområdet, solen har nettopp begynt å titte fram
En fin gjeng!
Jeg og Britt var de eneste som hadde bur med til bikkjene – tipper folk titta litt ekstra på oss «utstillingsdamene». Her var det ikke mye som ligna på stæsj og frenetisk stell og klipp av bikkjene nei 🙂
"Team Stabij"
Men å sitte med to bikkjer i bånd og vente i flere timer orker jeg ikke så bur der de kunne ligge og slappe av i skyggen synes jeg var helt på sin plass.
Vi la merke til at de andre i ringen ikke fikk særlig mye røde bånd og det var heller sjelden å se at det ble kåret BIR/BIM i rasene. Så det var bare å trekke pusten dypt og hoppe i det når det ble vår tur.
Arrangør 24.05.2014: Vestlandets Fuglehundklubb
Dommer: Knud Viggo Jensen (Danmark)
Først ut var Robin og han taklet kjempefint å bli håndtert av dommeren denne gangen. De har øvd masse og dessuten var dommeren veldig fin i måten han nærmet seg hundene. Robin fikk Very Good.
Deretter var det Storm sin tur.
Litt høyt gress 🙂 Bilde tatt på lørdagskvelden
Han stod kjempefint og løp også nydelig. Dommeren var imidlertid svært opptatt av overlinjene på alle stabijene i dag; han satte seg på huk og kjente på ryggen til Storm flere ganger før han bestemte seg hva han skulle si.
Kritikken til Storm:
«Passe stor, harmonisk og utmerket bygget. Godt hode, god hals, svak rygg, godt kryss, passe dyp brystkasse med god underlinje. Gode velvinklede lemmer. Gode bevegelser som dog er noe snevre baktil. Korrekt bitt og hårlag».
Excellent, nr. 1
Så var det Amigo sin tur. Også her kjente dommeren voldsomt over ryggen hans og dessuten bemerket han pelsen som han lurte på var nyvasket. Han fikk seg en runde i dusjen for halvannen uke siden og brukte en helt ny hundeshampoo og det skulle jeg nok ikke ha gjort gitt. For pelsen er skinnende blank og nydelig og mjuk – og det skal jo ikke pelsen til en stabij være… fy meg.
Amigo i veteranklassen. Bilde tatt lørdagskvelden.
Kritikken til Amigo:
«Er noe stor. Er harmonisk og velbygget med et godt hode, god hals, litt svak rygglinje, godt kryss. Passe dyp brystkasse og en god underlinje. Gode velvinklede lemmer. Gode bevegelser som dog er noe snevre. Korrekt bitt. Pelsen virker litt bløt».
Very Good, nr.1
Tilslutt var det Delphi sin tur. Hennes kritikk var nesten likelydende som Storm sin og hun endte også opp på excellent, nr. 1.
Delphi. Bilde tatt lørdagskvelden.
Med tanke på at dommeren knapt gav rødt eller CK så ble vi enige om at excellent måtte vi være superglade for; den hang høyt i dag 🙂
Vi var relativt tidlig ferdige for dagen så vi bestemte oss for å dra tilbake til campingplassen. Det var meningen at vi skulle bort i partyteltet sammen med resten av utstillingsgjengen for å grille slik vi gjorde i fjor, men man skulle ikke starte med maten før 21.30. Inntil da hadde jeg vel daua av sult så vi fant ut at vi grilla på campingen i stedet 🙂
Sulten!!!!!
Solen kom skikkelig fram og himmelen var knallblå så jeg, Britt og Lina koste oss med deilig mat og salat på terrassen.
Gjengen på tur!
Seint på kvelden tok vi en kveldstur bortom partyteltområdet for å lufte bikkjene. Det var herlig å trekke frisk luft og hundene var jo helt gærne (ja mine altså…) etter å snuse på alle deilige duftene i grøfta. Jeg ble en smuuule lang i armene gitt!
I dag var det tid for ny utstilling. Det var overskyet men tørt i luften og det skulle bli riktig så pent vær utover formiddagen.
Jeg så med lettere angst på hva denne dommeren ville si for etter å ha hørt hvordan det hadde gått for folk på lørdagen så kunne dette bli interessant. Og interessant skulle det minsann bli hahahahahaha!!!!
Arrangør 25.05.2014: Norsk Gordonsetterklubb
Dommer: Raija Tammelin (Finland)
Først ut var Robin. Han ville ikke at dommeren skulle sjekke munnen hans og det skjønner jeg faktisk veldig godt – hun stod nemlig og røykte rett før det var deres tur og det kan ikke ha vært særlig deilig å få nikotinfingre stappa inn i kjeften…. dessuten var hun mer brå enn han andre og det forstyrra Robin noe.
Han fikk en fin kritikk, men pga at han ikke ville vise tennene så ble det en KIP dessverre.
Så var det oss da. Storm løp fint og stilte seg ganske bra opp. Jeg overhørte hva dommeren fortalte til ringsekretæren og det var ord som «atypisk». Da begynner jo jeg å lure på hva i alle dager…?
Denne dommeren kjørte med åpen bedømmelse; dvs at hun fortalte til de ringside om bedømmingen sin. Det hun kom fram og sa til meg fikk meg nesten til å begynne å le; Storm hadde nemlig aaaaaaltfor rundt hode og med den korte snuten hans i tillegg så lignet han på en wetterhoun.
Bare for å demonstrere:
Her er Storm og en wetterhoun…. dere ser tydelig likheten ikke sant????
Hun sa ikke så mye bra om han unntatt èn ting; overlinjen hans var veeeldig typisk stabij. Alltids noe 🙂
Jo forresten – hun kommentere at han var så tilgjengelig og hadde bra temperament; det var altfor mange stabijer som var skvetne og nervøse.
Kritikken til Storm:
(har oversatt til svensk for det ble blanding av nynorsk og svensk og helt merkelig)
«Maskulin hane med bra proportioner. Något högställd. Skallen är för rund och nospartiet kort. Det ger et utypisk uttryck. Bra hals och överlinje. Fallande kors. Alltför flat bröstkorg. Bra benstomme. Välvinklad bak, knapt fram. Rör sig bra från sidan. Något trång bak, mycket lösa armbogar. För högburen svans. Inte bästa päls i dag, men har bra kvalitet. Bra temprament».
Good
Jeg måtte se to ganger når hun dro fram gulsløyfa; det var wetterhounhodet hans som ødela alt. Men faen ta – dama må lese seg opp på rasestandarden for han ser IKKE ut som en wetterhoun 🙂
Lettere sjokkert gikk jeg så inn i ringen med Amigo. Først trodde hun det var ei tispe…. *kremt*
Hun sa heller ikke så veldig mye positivt til oss – hans skalle var også for rund og det som var aller verst med ham var pelsen. Jajajajaja; jeg har skjønt det at jeg ikke skal bruke den jævla shampooen hihi! Lesson learned!
Kritikken til Amigo:
«Maskulin veteran. Bra proportioner. Något hög panna, och kort nosparti. Bra hals och överlinje. Fallande kors. Bröstkorgen skulle haft mer volum. Bra förbröst. Bra benstomme. Välvinklad. Rör sig bra från sidan, men något lösa armbogar. Pälsen är för öppen. Bra temperament och resning».
Good – hans aller første hihi!
Inn til sist kom Delphi. Hun fikk very good og beskjed om at hun trengte ringtrening 🙂
Det ble en litt annerledes opplevelse for alle sammen tror jeg – men som jeg sa; all erfaring er god erfaring. Nå vet jeg hvilke dommere jeg ikke bruker flere penger på og så tenker jeg at begge guttene mine er verdens skjønneste uansett hva andre måtte mene. Begge fikk skryt for at de hadde bra temperament og det ser jeg på som veldig viktig.