Sommerferien i år skulle gå til Åland for å treffe Erica; Storm sin oppdretter.  Hun kom opp med forslaget om at siden jeg likevel drar gjennom Sverige så måtte jeg jo prøve meg (oss) på en blodsporprøve med Storm!  Merkelig at jeg ikke kom på det der selv; det er jo typisk meg å slå flere fluer i et smekk når jeg likevel er på farten lizzom… 🙂

I alle fall; dommer fikset Ulrika som bor i Karlstad og som har pappaen til kull nummer to.  Jeg skulle overnatte hos henne på veien over til Åland og gå spor tidlig om morgenen før vi kjørte til Norrtälje for å ta ferja over til Mariehamn.

Før vi i det hele tatt kom så langt så var det på tide å trene litt.  For de norske og svenske  sporene er ulike.  Vi bruker bare blod, mens svenskene har slep av kløv gjennom hele sporet i tillegg.  De har også sporoppsøk i ei rute på 25 x  25 meter.  De har også en återgang, som vil si at man på en strekning stopper blodingen, tar et par skritt til sides og går tilbake parallelt i sporet rundt 15 meter før man vinkler av og går nye 20 meter enten til høyre eller venstre og deretter starter blodingen igjen.  Slikt har ikke vi; hos oss flyr hjortene gjennom både avhopp på rett strekke og i vinkel.  Til gjengjeld har vi sårleie, noe svenskene ikke har.  Og til slutt så har svenskene skudd som kommer 50-100 meter før sporslutten.
De har også maks tid på sporet og også tidsbruk på evt. sportap.  Ingen av delene har vi.

I løpet av en uke gikk jeg fem «svenskespor» – se under.

Første sporet

Andre sporet

Tredje sporet

Fjerde sporet

Generalprøven

Rødt er spor, blått er Storm.  Mye rot på de første sporene i återgangene men på fjerde sporet sitter det bra synes jeg.  Femte sporet er generalprøven og den gikk rett i dass … 🙂

I mangel på våpen så fikk man bruke fantasien; alt fra ballonger som ble stukket hull på til skrammel med matskåla – stakkaren lurte nok fælt på hva matmor styrte med!

På generalprøven brukte jeg salongrifla mi og Storm tok helt av for han skulle leite etter den daue hjorten.  Bare sjekk tegningen!  Jeg kjente at jaja – det får gå som det går på fredagen; jeg var veldig nervøs for at skuddet skulle få ham til å gå ut av sitt gode skinn av iver.  For skuddredd  er han såvisst ikke – han er vant til å være både på skytebanen og å bli skutt for under ettersøk.

Vel vel.  Jeg kom til Karlstad på torsdag og vi hadde en kjempekoselig kveld sammen Ulrika og jeg.  Og Douglas så klart; han er en veldig fin hannhund!

Fredag morgen klokka sju dro vi avgårde til stedet der prøven skulle være og Ulrika ble med.  Dommeren kom et kvarter etter slik at jeg hadde fått luftet Storm først.

Flatt og fint og variert terreng og Storm gikk i et veldig behagelig tempo.  Han tok sporstarten omtrent med èngang og det var godt å se 🙂  På et sted dro han utover med større iver og det var vel ikke så rart all den tid det lå rykende fersk elgskit og klauvavtrykk midt i sporet.  Dommeren kunne fortelle at det var ei ku med tvillinger akkurat på dette stedet i går da sporet ble lagt og det var sannsynligvis de samme som nettopp hadde forlatt stedet.  Men Storm gikk ikke langt før han vendte tilbake til jobben og gjorde en meget god innsats videre.
Återgangen var heller ingen problem 🙂

Så sier dommeren at her kan dere stoppe og jeg skjønner at nå er vi pinadø snart i mål!  Jeg var m e g e t spent på reaksjonen til Storm – ville han klare å beherske seg???

Etter skuddet

Men Storm satt som en prest og ventet – med tunga på snei som vanlig.  Dommeren tok bilde av oss før hun kom tilbake til oss og bad oss fortsette sporingen.

Og vi fortsatte framover og Storm begynte å ringe rundt hit og dit og kom tilbake til samme sted gjentatte ganger uten å finne den hersens klauven.  Hjertet mitt sank i brystet; skulle vi stryke fordi vi ikke fant sporslutten??

Men dommeren kunne fortelle at HER skal klauven være men noen har tatt den!  Og ikke bare den – også det røde retrieverbåndet som var bundet fast til treet var vekk.  Så jeg kunne få velge mellom en klauv og en førstepremie sa hun og gratulerte meg med championatet!!  Vi brukte 22 minutter på sporet og det er jo kjempefint!

NO SE VCH Storm sammen med dommer Karin Björck og meg

Hun skrytte av ham og sa at hun kunne se at han var vant til å jobbe på reelle ettersøk og ikke bare sportrening.

Arrangør SSBK Värmland.  Sted Karlstad.  Dato: 17.07.2015.  Dommer Karin Björck.

«Tar an spåret efter 30 sec.  Sträcka 1: u.a.  Vinkel 1 återgång – effektiv ringning.  Sträcka 2: något kryssande.  Vinkel 2: u.a.  Sträcka 3: u.a.  Vinkel 3: effektiv ringning (oblodad).  Sträcka 4 blodtomt med älgstörning.  Vinkel 4: u.a.  Sträcka 5: u.a.

Lugn och fin i skott.  Ringar in klöven (som är borta).  Grattis til det svenska championatet!»

Så nå er min lilleplutt plutselig norsk og svensk viltsporchampion 🙂