Så bar det ut på veien igjen…. Det har blitt mange mange mil i løpet av denne sommeren – utstilling i Zwolle i Nederland, sporprøve i Sverige og sommerferie på Åland, NM i Sykkylven og EDS i Lillestrøm.
Bare for å nevne NM – det ble absolutt ingen suksess for meg og Amigo. Allerede fra første start virket det som om han hadde problemer og det ble dessverre en fin liten smultring på oss. Vi var ikke de eneste som nullet heldigvis 🙂
Jeg dro over til Olberg Camping på torsdag 3 september – samme sted jeg og Erica bodde i fjor da vi var på jakthundutstillingen. Denne gangen hadde vi leid fire hytter, for vi var en hel gjeng som skulle bo sammen disse dagene. Fra vårt kull var det Storm, Muller, Dundra, Zally og fra kull 2 var det Saga, Sky og Våga. Ja og Amigo selvsagt 🙂 Så var også Lena med sine 2 hollendere med og aussiene JumJum og Razza. 12 hunder tilsammen!!
Norsk Stabyhounspesial 2015 – dommer Wenche Eikeseth (N)
Fredagen var det spesialutstilling for vår rase i messehallen og det var påmeldt 63 stykker inklusive valper, avl- og oppdretterklasser. Amigo var eneste veteranhann, i Storm sin klasse var det 8 stykker.
Storm sin kritikk:
«Maskuline. Good proportions, maskuline head. Dark eyes. Steep shoulder, too much to the front. Good body and hand lengths, very happy tail over the back. Moves well».
Very good
Amigo sin kritikk:
«10 1/2 very good old veteran in very good shape. Full of temperament. Excellent head, front and body. Well angulated behind but lacking muscles behind. Excellent coat and colour».
Excellent
Siden han ikke har så mye muskulatur lenger bak på lårene så holdt dommeren tilbake CK sa hun til meg. Ellers likte hun ham veldig godt.
I oppdretterklasse stilte Amigo, Mira, Baluba og Delphi – morsomt med hele tre veteraner der! Det var fire oppdretterklasser med og Kennel Næssgården ble nr 3 m /HP! Gratulerer så mye!
Erica stilte også oppdretterklasse og her var Våga, Dundra, Saga og Muller med. Kennel Dream Track ble nr 2 m/HP! Gratulerer så mye!
I BIR/BIM veteran ble det tispa som trakk det lengste strået – gratulere så mye!
Det var en veldig koselig utstilling og om kvelden skulle vi avgårde til BBQ-aften. Det ble noen omveier å kjøre for akkurat i disse dager var det flom over store deler av østlandet slik at broer og veier var stengt mange steder. Da ble det å tråkle seg gjennom alternative ruter; noe som ikke er helt lett for GPS-en å forstå…! Men vi kom da fram til slutt og fikk god mat og drikke sammen med stabijgjengen 🙂
Neste morgen var det å stå tidlig opp for å komme oss til messa. Vi hadde oppmøte kl 10 men det er greit å være ute i god tid så vi var på plass 07.30. Køene var laaaaange men det gikk nå heldigvis ganske radig å komme seg innenfor og finne seg et bra sted for å sette opp burene.
European Dogshow 2015 – dommer Hans v.d Berg (NL)
Jeg vet ikke helt hvilken ende jeg skal begynne…. for dette var en opplevelse utenom det vanlige. For det skar seg ganske raskt i ringen da det tydeligvis ikke var enighet om hvilke regler som gjelder. For når det gjelder cert så er det NKK sine regler som gjelder (fullcerting eller ei) og resten er FCI-regler. Og Norge er vel det eneste landet som kjører med stort og lite cert og man kan vel ikke forvente at utlendinger skal ha peiling på om de er fullcertet eller ei…. men dommeren kjørte sine regler og ringsekretæren sine – og da kan man selv tenke seg hvordan det gikk.
Det ble etterhvert ganske pinlig å se på hvordan det gikk utfor bakke og ingen av utstillerne skjønte noenting av hva som foregikk og hvem som skulle inn og hvem som skulle ut.
Vel vel. For Storm sin del gikk det som dagen før – han fikk Very good. Jeg aner ikke hvorfor for på EDS er det ingen kritikkskriving og man blir sett på i 2 minutter og deretter er det ut eller videre. Storm var forresten i meget godt selskap – det ble delt ut hele 29 very good og 7 good! Jeg har aldri opplevd makan. Det var liksom ingen tråd i hva dommeren likte og storvinnere og multichampions røyk også ut med blått. Skjønte ingenting jeg.
Jeg stilte også Muller for Malin da hun var febersyk og ikke helt i slag.
Ja jeg ser det ser litt fluffy ut men jeg viser altså bare alderen på bikkja 🙂
Etter at så mange hadde fått very good – til og med den mulitchampionhannen jeg hadde sett for meg å vinne hele greia – så var jeg ikke særlig optimistisk på Amigo sine vegne. Han er jo 10 1/2 år gammel og hans tid er på hell. Men undrenes tid er ikke forbi; jaggu fikk han excellent og dermed kneip han tittelen European Veteranwinner 2015 (EUVW-15)! På EDS deles det ikke ut CK så den er innbakt i excellenten. Vakre gamle gutten min det <3
I BIR/BIM veteran ble resultatet det samme som dagen før – gratulerer så mye!
Jeg må også få gratulere JumJum med sin veterantittel på EDS!!! Fineste gutten som absolutt ikke ser ut som han er 10 år gammel 🙂
Jaja. Utstillingen er over og det er lørdag kveld og neste morgen skal jeg reise hjem. Erica og Lena skal bli til mandag; det er hollendernes og aussiene sin tur på EDS på søndagen. Forrige gang vi var på Olberg Camping så ble det litt dramatikk da vi kom oppi en leiteaksjon etter campingeiernes hund som hadde gått inn i skogen for å dø. Den var gammal og sjuk og mett av dage.
Intet opphold uten drama – så også i år! Det gjaldt også denne gangen et firbeint vesen….en liten kattunge som hadde dødd dersom det ikke var for oss.
Hør bare. På fredag morgen før vi dro til messehallen på spesialen, så luftet jeg guttene langs en sidevei. Jeg hørte mjauing fra skogholtet og mjauet tilbake. Katten mjauet helt desperat hørtes det ut for men det dukket aldri opp noen katt. Og jeg tenkte at jaja det er vel en sulten hannkatt som har vært på vift og som vil ha oppmerksomhet. Sånn skriking har jeg hørt mange ganger før og de er ville og vil aldri komme fram i lyset. Så jeg tenkte ikke mer over det annet enn at jeg nevnte det for Erica på vei inn til Lillestrøm.
Så vi glemte ut hele greia; jeg luftet hundene neste morgen på samme sted og da var det helt stille der.
Men så kom lørdagskvelden og Erica var ute med aussiene og luftet dem og der var skrikingen på plass igjen. Hun ringte meg og sa at du må komme; det er visst noen i nød her. Så jeg løp bort til der de stod og vi kikket innover i skogen og nedi dikene uten å kunne se noe som helst. Men lyden var hjerteskjærende og desperat og vi tenkte at det må jo være noe galt her!
Så jeg gikk etter lyden og under noe ormegress satt det er bitteliten kattunge – han var våt helt inn til skinnet og holdt omtrent på å fryse i hjel stakkaren. Jeg løftet han opp og puttet han straks innenfor jakka mi og han protesterte ikke i det hele tatt. Altså kan det ikke være en villkatt; jeg har sett nok av dem til å vite hvordan de oppfører seg 🙂 Lille pusen var helt gåen av kulde så vi skynda oss til hytta der vi fikk varmet ham opp og gitt ham litt mat. Hundemat på boks – det var alt vi hadde men det sklei ned i en fart!
Vi spurte eierne av campingen om de visste hvem sin det var men det var visst ingen som eide den. Kattemoren var ikke å se noen steder så jeg antar at enten er hun overkjørt eller så er dette en liten feriekatt som er blitt dumpa. Overlatt til sin egen skjebne. Og er man 6-7-8 uker gammel så overlever man ikke ute i 6 grader og regn uten mor. Sånn er det bare.
Mysen Olberg er kattens navn (Mysen fordi vi sier mys mys på svensk og Olberg fordi campingen heter så).
Det var jo ingen tvil om hva vi skulle gjøre; Mysen skulle bli med meg hjem og bli vestlending 🙂 Han sov mer eller mindre hele veien hjem bare avbrutt av litt mat og tissing. Og slik fortsatte det de fire første dagene, han sov og sov og sov. Antibiotikabehandling pga forkjølelse og tett nese har han fått og nå er han er kvikk og frisk liten gutt.
Alt i alt har dette vært en innholdsrik og kjempekjekk helg sammen med de menneskene som betyr kjempemye for meg 🙂 Og jeg gleder meg masse til neste gang vi sees – forhåpentligvis blir det ikke så altfor lenge til.