Juni har vært en travel måned!

2 juni var jeg i Telemark og gikk blodsporprøve hos Nome JFF – det gikk veldig bra og Storm fikk en flott 1-premie.  Les HER 🙂
Dette var en torsdag ettermiddag og den følgende søndagen var jeg i Førde og skjøt jaktfelt.  Resultatet var ikke noe å skryte av – 106 poeng og det var pga tankene mine var et helt annet sted.
Resultatene på skytingen har vært mildt sagt varierende i år – jeg begynte plutselig å skyte i hytt og vær og det tok en viss tid før jeg skjønte at det var kikkerten som var gåen.  Så det ble litt styr med å skaffe lånekikkert og skyte den inn og etterhvert når min nye permanente kikkert kom tilbake måtte den også skytes inn osv.  Det er ikke bare bare å få tid til alt!
Så resultatene har altså vært litt all over the place.   Nedrykksspøkelset hang over meg; om jeg ikke klarer kravet til Jeger B så ryker jeg ned til klasse F igjen – og da har jeg gitt meg faen på at jeg legger opp skytinga permanent.  I den klassen har jeg ikke vært siden 1995 – og dit skal jeg ikke flere ganger.

Med to gjenstående jaktfeltstevner som var mulige for meg å delta på så føltes det litt usikkert – men helgen 11-12 juni deltok jeg på Stord og Sokndal og da klaffet det meste 🙂  På Stord ble det 130 poeng og i Sokndal ble det 137 poeng – og det betyr bye bye til klasse F og hello til Jeger A til neste år!  Jeg har ikke noe i JA å gjøre men det er nå litt artig lell 🙂

Nå er det ikke mere skyting på meg før neste sesong; vinteren får brukes til lading.

Helgen 18-19 juni var jeg på Voss og holdt blodsporkurs for Voss Hundeklubb i samarbeid med Hordaland Elghundklubb.  Det var kjempetrivelig og masse flinke hunder og førere 🙂  

Helgen var ikke før ferdig før jeg dro ut i skogen igjen; vi trener spor flere ganger i uka Storm og jeg.  Han har så mye motor og glede av det at jeg trygt kan kjøre på; det kunne jeg aldri med Amigo for han ble lei hvis det ble for mye.  Men Storm lever opp til navnet og tittelen (AD) haha!  Dessuten hadde jeg meldt oss på nok en samlaprøve – også denne gang på østlandet.  Djeeeeez.  Jeg må digge bilkjøring!!!

For denne gangen skulle jeg til Vestfold Harehundklubb, nærmere bestemt Tønsbergområdet.  «Bare»  90 mil tur-retur……

Vi var 17 deltakere og jeg kom dit seint fredag kveld og overnattet i Sandefjord.  Vi hadde oppmøte kl. 08.30 på en bensinstasjon og jeg var der sånn i 8-tida for å lufte Storm.  Siden vi var såpass tidlige og min gruppe var på plass så var det bare å kjøre ut i skogen og vi var førstemann i aksjon. Det er jeg glad for – det var allerede 16 grader og vindstille og værmeldingen lovet varmt vær utover dagen.

Så vi startet rett etter 08.30 i et typisk rådyrlandskap med masse villbringebærbusker og krattskog.  Flere steder kjente jeg lukta av rådyr; de hadde fartet og krysset litt overalt i sporet kan man si.  Men Storm gjorde en flott innsats og vi brukte ikke lange tida før vi var på sporslutt.

Samla blodsporprøve hos Vestfold Harehundklubb 25.06.2016
Dommer: Kai Ingebretsen

Kritikk:
«En ekvipasje som har roen og et særdeles godt samarbeid. Hundefører stoler 100% på sin hund. En stor glede å gå med dere i skogen».

1 premie med meget godt på tapsarbeid; resten særdeles godt.

N UCH NORD VCH AD Storm med sin femte 1-premie siden april

Vi har også testet klauvsko – å gå med slike er ikke for beinskjøre damer!  Spesielt ikke når det er bratt og sleipt og generelt vanskelig å føte seg.  Jeg laget åtte sårleier og i hvert av dem skiftet jeg fra blod/klauv til bare klauv og omvendt.

Storm rotet en del i starten – tror det var ferskspor han dro over på men når han fikk litt hjelp til å pense inn på rett vei så gav han bare gass og suste gjennom.  Jeg ble helt svett for terrenget er ikke lettgått og det gikk oppover et godt stykke og det var sleipt, tett og bratt på vei nedover 🙂

Klar for sporlegging med klauvsko

Blått spor, rødt Storm - flaggene er skiftene

Stolt og flink gutt!

Det siste halve året har Storm modnet kollossalt mentalt.  Han kan dra som en jævel på vei til sporstart om det så er 1 km å gå dit – men med engang selen er på så kan jeg holde linen med en hånd og han jobber veldig bra.  Jeg har lært meg å lese ham mye bedre og jeg gir ham friheten til å være så selvstendig han kan – jeg stoler 100 % på ham.  Ellers har har han lagt av seg mange av unghundnykkene og virker liksom mere voksen.  Det hadde jeg aldri trodd jeg skulle si om ham haha!  For han er en klovn til tider og sjarmerer de fleste på sin vei 🙂

Storm er en artig fyr og vi skal ha det mye moro sammen i mange år framover <3

Amigo får ikke så mye stimuli på det viset som Storm; helsa hans er dessverre på hell.  Han er en glad gutt i det daglige men jeg merker på ham at han begynner å bli svekket i muskulaturen bak.  Han får en liten dose Previcox daglig og har det fint på det.  Magen hans tåler det godt heldigvis.  Appetitten og gleden hans er det ingenting å si på; han oppfører seg som en valp til tider der han tar sats og springer over gulvet med en bamse i munnen <3

Jeg har argusøyne på ham for om ting forverres så vet jeg at dagene våre sammen er talte. Jeg orker knapt å tenke på det uten å få tårer i øyene – men så lenge han er glad og smertefri så lever vi livets glade dager.