Nytt av året er noe som kalles Rogalandsmesterskap for blodspor – det var samla prøve hos to ulike klubber lørdag og søndag og hundene må delta på begge to for å kunne regnes med i mesterskapet. Det var ingenting i veien for at man bare deltok på en av dem som på en vanlig samlaprøve. Veldig artig tiltak må jeg si!
Den hunden med minst poeng kom til å vinne – jeg vet ikke helt hvordan dette ble beregnet men antar det har noe med minst antall «feil» å gjøre.
I alle fall – jeg hadde meldt på begge to og var så heldig at jeg fikk overnatte hos en kompis så jeg slapp å kjøre hjemmefra midt på natten når jeg skulle på neste dags prøve som var i Egersund. Tusen hjertelig takk til Svein Erik og Kjersti Elin for gjestfriheten!!
Første prøven var i Noredalen i Sandnes og det var 25 deltakere med. For første gang var det med ikke mindre enn fire stabijer!!! Det har jeg aldri vært borti før – den ene av dem kom helt fra Sverige så det var utrolig gøy!
Storm skulle ut ganske tidlig og vi hadde en laaaang og bratt skogsvei å gå før vi endelig var på sporstart – tror vi gikk en halvtime bratt oppover så alle mann var rimelig varme når vi kom fram til start 🙂 Det var også ganske fint vær så jeg angret et øyeblikk på alle klærne jeg hadde på meg (stilongs, regnbukse, genser på genser osv).
Allerede helt i starten så har hjorten krysset sporet og da synker hjertet mitt med en gang. For Storm har mye jakt i seg og slike gode lukter kan være utfordrende. Men han fiksa det og vi jobbet oss videre helt til vi kommer til det som vi senere får vite er avhopp i vinkel og her har hjorten nettopp vært – det ligger nysparka mold overalt og ferske avtrykk etter en bukk er umiskjennelige. Storm utreder og utreder og jeg tar han til ulike retninger for å finne utgangen og inn på sporet igjen og brått er han over på sporet igjen og fortsetter i fint driv til sporslutt.
Å jobbe så intenst både for å la hunden finne ut av ting sjølv samt prøve å tolke det som skjer er ganske slitsomt men jeg er veldig fornøyd med vår innsats og håper at vi har klart oss sånn noenlunde.
Det blir en lang dag å vente, noen er fornøyde og andre ikke fullt så happy for det har vært mye vilt i sporene og ikke alle har kommet i mål.
Samla blodsporprøve hos Rogaland Dachshundklubb, Noredalen 01.04.2017
Dommer: Oskar Peder Leirvåg
6 x Særdeles godt
1 x Meget godt (tapsarbeid)
Kritikk:
Starter rolig, får hjortespor i starten etter ca. 20 meter. Hunden sporer på blod, treffer flere hjortespor. Utreder i alt fire hjortespor. Kommer til sporslutt etter 39 minutter»
1 premie!!
Omtrent halvparten gikk ut med 0 i dag så at Storm får 1 premie og blir nr 7 av 25 er jeg utrolig stolt over!
Gratulerer så mye til prøvevinner Frode Bunes!
Neste dag skulle vi til Eigersund JFF og omtrent de samme ekvipasjene var med i dag også.
Litt andre værforhold i dag med tjukk tåke fra morningen av men heldigvis lettet det utover dagen.
Storm startet i et flott tempo og han jobbet kjempebra både i avhopp og vinkler. Jeg fikk en god følelse for at dette skulle vi klare. Da vi var nesten på sporslutt så ser jeg på ham at han begynner å leite etter sporet – det finnes ingen vind og det er et åpent terreng med lite vegetasjon. Slike forhold er tricky for han trenger litt luft for å finne vitringen. Så jeg ser jo at han leiter og vi prøver så godt vi kan å utrede i alle retninger men dessverre for oss så beveger vi oss vekk fra sporslutten. Så det ender som det gjør i en smultring.
Skikkelig synd for Storm gjorde en knalljobb fram til dess. Og når sporlegger seinere forteller at da han skal hente skanken så har vi passert stedet på ca 15 meter – ja da er det en bitter pille å svelge skal jeg glatt innrømme. Jeg er irritert på meg selv – ikke Storm for han gjorde sitt beste.
Samla blodsporprøve hos Eigersund JFF, Eigersund 02.04.2017
Dommer: Trond Frostad
Kritikk:
Ekvipasjen starter i et meget fint tempo. Følger sporet på en overbevisende måte, men får tap som ikke utredes. Prøven avbrytes av dommer etter 35 minutter.
0 premie.
Samla sett i Rogalandsmesterskapet så blir vi nr 12 av 19.
Foruten sporet så ble det litt drama på standplassen – jeg stod ute og pratet da jeg legger merke til en unge som sitter i toppen på ei furu. Sykepleieren og sikkerhetsinstruktøren i meg slår inn og jeg bemerker at det der ikke er særlig bra. Men de andre synes nok jeg overdriver; det går nok fint.
Jaggu sa jeg smør – knappe 10 minutter etter hører jeg et voldsomt brak og dunk og så absolutt stillhet. Jeg tenker det verste og løper fram til treet for ungen har falt nesten 3 1/2 meter ned og landet i en sandkasse. Han har slått nakken og ryggen i fjølkanten og ligger kritthvit og musestille på bakken. Rygg- og nakkeskade tenker jeg og ambulanse blir tilkalt og de henter ungen. Heldigvis slapp han med skrekken men det der kunne fort ha endt stygt.
Til begge arrangørene av sporprøvene – tusen hjertelig takk for flotte arrangement og ikke minst idèen om et Rogalandsmesterskap! Jeg kommer gjerne igjen til neste år 🙂