Nytt av året er noe som kalles Rogalandsmesterskap for blodspor – det var samla prøve hos to ulike klubber lørdag og søndag og hundene må delta på begge to for å kunne regnes med i mesterskapet. Det var ingenting i veien for at man bare deltok på en av dem som på en vanlig samlaprøve. Veldig artig tiltak må jeg si!
Den hunden med minst poeng kom til å vinne – jeg vet ikke helt hvordan dette ble beregnet men antar det har noe med minst antall «feil» å gjøre.
I alle fall – jeg hadde meldt på begge to og var så heldig at jeg fikk overnatte hos en kompis så jeg slapp å kjøre hjemmefra midt på natten når jeg skulle på neste dags prøve som var i Egersund. Tusen hjertelig takk til Svein Erik og Kjersti Elin for gjestfriheten!!
Første prøven var i Noredalen i Sandnes og det var 25 deltakere med. For første gang var det med ikke mindre enn fire stabijer!!! Det har jeg aldri vært borti før – den ene av dem kom helt fra Sverige så det var utrolig gøy!
Storm skulle ut ganske tidlig og vi hadde en laaaang og bratt skogsvei å gå før vi endelig var på sporstart – tror vi gikk en halvtime bratt oppover så alle mann var rimelig varme når vi kom fram til start Det var også ganske fint vær så jeg angret et øyeblikk på alle klærne jeg hadde på meg (stilongs, regnbukse, genser på genser osv).
Allerede helt i starten så har hjorten krysset sporet og da synker hjertet mitt med en gang. For Storm har mye jakt i seg og slike gode lukter kan være utfordrende. Men han fiksa det og vi jobbet oss videre helt til vi kommer til det som vi senere får vite er avhopp i vinkel og her har hjorten nettopp vært – det ligger nysparka mold overalt og ferske avtrykk etter en bukk er umiskjennelige. Storm utreder og utreder og jeg tar han til ulike retninger for å finne utgangen og inn på sporet igjen og brått er han over på sporet igjen og fortsetter i fint driv til sporslutt.
Å jobbe så intenst både for å la hunden finne ut av ting sjølv samt prøve å tolke det som skjer er ganske slitsomt men jeg er veldig fornøyd med vår innsats og håper at vi har klart oss sånn noenlunde.
Det blir en lang dag å vente, noen er fornøyde og andre ikke fullt så happy for det har vært mye vilt i sporene og ikke alle har kommet i mål.
Samla blodsporprøve hos Rogaland Dachshundklubb, Noredalen 01.04.2017
Dommer: Oskar Peder Leirvåg
6 x Særdeles godt
1 x Meget godt (tapsarbeid)
Kritikk:
Starter rolig, får hjortespor i starten etter ca. 20 meter. Hunden sporer på blod, treffer flere hjortespor. Utreder i alt fire hjortespor. Kommer til sporslutt etter 39 minutter»
1 premie!!
Omtrent halvparten gikk ut med 0 i dag så at Storm får 1 premie og blir nr 7 av 25 er jeg utrolig stolt over!
Gratulerer så mye til prøvevinner Frode Bunes!
Neste dag skulle vi til Eigersund JFF og omtrent de samme ekvipasjene var med i dag også.
Litt andre værforhold i dag med tjukk tåke fra morningen av men heldigvis lettet det utover dagen.
Storm startet i et flott tempo og han jobbet kjempebra både i avhopp og vinkler. Jeg fikk en god følelse for at dette skulle vi klare. Da vi var nesten på sporslutt så ser jeg på ham at han begynner å leite etter sporet – det finnes ingen vind og det er et åpent terreng med lite vegetasjon. Slike forhold er tricky for han trenger litt luft for å finne vitringen. Så jeg ser jo at han leiter og vi prøver så godt vi kan å utrede i alle retninger men dessverre for oss så beveger vi oss vekk fra sporslutten. Så det ender som det gjør i en smultring.
Skikkelig synd for Storm gjorde en knalljobb fram til dess. Og når sporlegger seinere forteller at da han skal hente skanken så har vi passert stedet på ca 15 meter – ja da er det en bitter pille å svelge skal jeg glatt innrømme. Jeg er irritert på meg selv – ikke Storm for han gjorde sitt beste.
Samla blodsporprøve hos Eigersund JFF, Eigersund 02.04.2017
Dommer: Trond Frostad
Kritikk:
Ekvipasjen starter i et meget fint tempo. Følger sporet på en overbevisende måte, men får tap som ikke utredes. Prøven avbrytes av dommer etter 35 minutter.
0 premie.
Samla sett i Rogalandsmesterskapet så blir vi nr 12 av 19.
Foruten sporet så ble det litt drama på standplassen – jeg stod ute og pratet da jeg legger merke til en unge som sitter i toppen på ei furu. Sykepleieren og sikkerhetsinstruktøren i meg slår inn og jeg bemerker at det der ikke er særlig bra. Men de andre synes nok jeg overdriver; det går nok fint.
Jaggu sa jeg smør – knappe 10 minutter etter hører jeg et voldsomt brak og dunk og så absolutt stillhet. Jeg tenker det verste og løper fram til treet for ungen har falt nesten 3 1/2 meter ned og landet i en sandkasse. Han har slått nakken og ryggen i fjølkanten og ligger kritthvit og musestille på bakken. Rygg- og nakkeskade tenker jeg og ambulanse blir tilkalt og de henter ungen. Heldigvis slapp han med skrekken men det der kunne fort ha endt stygt.
Til begge arrangørene av sporprøvene – tusen hjertelig takk for flotte arrangement og ikke minst idèen om et Rogalandsmesterskap! Jeg kommer gjerne igjen til neste år