Denne helgen har vi vært på samla blodsporprøve på lørdagen og NKK Bergen på søndagen – og dette er i sannhet en helg jeg sent (om noen sinne) kommer til å glemme!!
Først reiste vi opp til Eknes som ligger i Nordhordland – der skulle vi sammen med 11 andre deltakere være med på blodsporprøve hos Norsk Alpinsk Dachsbrackeklubb. Dagen før stod himmelens sluser åpne både for regn og hagl og snø så jeg lurte på om jeg kanskje burde ha snorkel og svømmeføtter med meg dit 🙂
Værgudene sørget for at snøen smeltet men vi fikk fire årstider på oss med strålende sol, høljende regn, slaps og hagl. Jeg hadde griseflaks for solen var framme da vi gikk vårt spor.
Det ble noen timer å vente på tur men når man har stått opp før fem om morningen så var det godt å kunne slappe av før vi skulle til pers.
Storm ble satt på sporet og jobbet rolig i fint tempo. Sporet gikk bratt til værs så vi fikk alle sammen en kickstart på blodpumpa 🙂
I forhold til de fire andre prøvene vi har gått i det siste så følte jeg han var mer systematisk og brukte mindre tid på utredning. Sporet var skikkelig realistisk der det gikk gjennom tett kratt og på kryss og tvers – presis som hjorten gjør. Så dette var gøy!
Samla blodsporprøve hos Norsk Alpinsk Dachsbrackeklubb, Eknes 22.04.2017
Dommer: Leif-Helge Fjellro
7 x Særdeles godt
Kritikk:
Hunden tar sporet og starter i veldig bra tempo, utreder litt spor underveis, tar tap/avhopp veldig bra. Sporet er krevende i et noe ulendt terreng, men med en dyktig hundefører med full kontroll på hunden sin blir dette et særdeles godt gjennomført spor!
1 premie
Jeg er superhappy for denne kritikken og som ikke det er nok så havner vi på pallen som prøvens tredje beste ekvipasje!
HER kan dere lese om arrangementet fra arrangørens side.
Tusen hjertelig takk for en kjempetrivelig dag i sporskogen!
Jeg er så vannvittig heldig at jeg kjenner så utrolig mye kjekke folk – så i stedet for å reise hjem og så tilbake grytidlig søndag morgen så fikk jeg overnatte hos Anne Lise som bor der oppe. Tusen millioner takk for god mat og godt selskap!
Så var det å omstille seg totalt – hive av seg møkkete jaktklær og tunge sko og ikle seg noe mer anvendelig til utstillingen.
For èn gangs skyld ville det være mer enn bare en stabij på denne utstillingen – hele seks påmeldte var det. Det var to hanner og fire tisper påmeldt og vi var eneste lokale. Dessverre ble det forfall på to av dem så vi ble litt færre i ringen.
Uansett – Storm skulle inn i ringen som hund nr 5 etter planen og derfor gadd jeg ikke ta med bur inn. For jeg regnet med at vi skulle inn i ringen i de obligatoriske fem minuttene og deretter var vi ferdige for dagen. For jeg regnet ikke med noe som helst av premieringer; jeg håpet såklart på CK men man vet jo aldri. Ikke hadde jeg fått vaska av gårsdagens skitt fra beina hans heller; han har selvrensende pels men potene kunne nok med fordel vært litt hvitere… jaja. Det var ikke mulig å begynne å styre med vasking på lørdagskvelden.
Så før vi skulle inn i ringen så tenkte jeg helst på at det hadde vært deilig å bli ferdig fort så jeg kunne komme meg hjem i rimelig tid og slappe av foran kopeboksen resten av søndagskvelden.
Norsk Kennel Klub, Internasjonal utstilling, Bergen Racketsenter 23.04.2017
Dommer: Børge Espeland ( N )
Antall påmeldte: 6
Unghundhannen fikk excellent og Storm fikk CK, så derfor ble det klart at han skulle inn til BIR/BIM. Han fikk endog CACIB – sitt tredje norske! (han har nå tre norske og ett svensk). Gurimalla – allerede nå var det over all forventning!
Tispa han skulle gå mot var Snowlight`s A Magic Star in Motion som tilhører Synøve Reiten og jaggu så trakk han det lengste strået og ble BIR!!!!! Gratulerer så mye til Synøve med CACIB og BIM!!!
Kritikk:
«Hannhund av utmerket type, fin rektangulær form, med edelt velskåret hode bra uttrykk, fin rundt rasetypisk hals med god reisning, harmonisk vinklet fram og bak, bra kropp, god lendge på kryss med vel ansatt hale, god pels og farge beveger seg med fin flyt fra siden og god parallellitet».
CHK: EX, CK, 1 BHK, CACIB, BIR
Der røyk kopekvelden foran TV-en – finalene skulle ikke starte før i 15-tiden og nå var klokka ikke 10 engang på formiddagen… så jeg gjorde kort prosess og tok Storm ut i bilen så han kunne få sove og slappe av noen timer i ro og mak. Jeg gikk inn i hallen igjen og vandret rundt og pratet med kjentsfolk overalt; det er sjelden jeg har mulighet til sånt. Men nå hadde jeg jo allverden med tid så det var koselig å titte på ulike raser og preike med folk. Innimellom var jeg ute og luftet Storm og så fikk jeg også flyttet bilen noe nærmere inngangen slik at jeg kom meg vekk fra gjørmesøla vi hadde rett bak bilen.
I gruppefinalen var det hele 11 raser med og vi ble forhåndsgransket av østerrikske Hana Ahrens. Storm var veldig rolig av seg; jeg tror han var ganske sliten etter en lang og aktiv helg. Jeg la merke til at dommeren kikket bakover mot oss nokså mye mens vi stod på rekke og ventet på at gruppe 2 skulle gjøre seg ferdig.
Så var det endelig vår tur inn. Vi stilte opp og dommeren kom rundt og titta på oss og så løp vi en runde til før vi igjen stilte opp. Deretter ble seks av rasene takket av og vi stod fortsatt igjen! Jøss – tenk å bli shortlista på NKK! Bare det er jo stort i min verden 🙂
Vi var fem som stod igjen og BIG 4 og 3 ble plassert uten av vi var ropt opp. BIG 2 ble også ropt opp og da tittet jeg bort på hunden ved siden av meg (gammel dansk hønsehund) og tenkte at jaja – da ble vi eneste som ikke blir plassert.
Men så roper speakeren «STABIJHOUN» som gruppevinner og jeg tror knapt mine ører!!!! Jeg er så sjokkert at jeg knapt vet hvor jeg skal gå og dommeren blir overøst med klemmer og jeg vet ikke hva.
Og siden jeg er totalt amatør på å bli BIG1 på større utstillinger så blir neste seanse virkelig en godbit for både tilskuere og ikke minst dommerpanelet. For jeg skal jo liksom ha bikkja opp på seierspallen ikke sant. Men hvordan pokker skal jeg vite hvilken VEI vi skal stå?? Jeg trodde vi skulle stå vendt mot publikum jeg. Men neida – vi skal se mot dommerpanelet må vite og så skal det fotograferes. Djeeeez – folk ler og humrer og jeg ser et glimt av dommerne som også gliser bredt og klapper for klønene fra Sveio *rødme rødme*. Men vi kom oss da fint på plass til slutt!
Deretter vil de at vi skal løpe en æresrunde og også da klarer jeg nesten å løpe feil. Herreminskaper – jeg fikk høre etterpå fra sporfolk jeg kjenner at de lurte på om bikkja også var god på spor… For det ble utvilsomt dagens innslag!
Når vi skulle ut av ringen til slutt (guri da var jeg helt klam av svette) så sier speakeren til meg at jeg måtte ikke glemme at jeg også skulle inn i BIS litt seinere 🙂
Puuuuh!!!
På utsiden av ringen ble jeg bare gående rundt meg selv uten å riktig kunne fatte at Storm vant – sånt skjer bare ikke i min rase. Jeg måtte bare ringe til Erica med engang og fortelle hva som hadde skjedd og hun ble like sjokkert som meg hihi! Fy fader altså for en helg!
Helt til slutt så var det tid for BIS. Her var det sju gruppevinnere med og Storm oppførte seg eksemplarisk. BIS- dommer var Benny Blidh von Schedvin fra Sverige.
Vi var blant de tre som ble takket av men jeg hadde overhodet ikke forventet å komme så langt som hit engang.
For en fantastisk helg vi har hatt både i sporet og i ringen – Storm gir bæng i hva han har vært med på som vanlig og jeg er bare superstolt over gutten min.