Jeg glemmer det aldri – dagen da vi møttes for aller første gang.  Du var rundt seks uker gammel og kom og satte deg ved siden av beina mine og bare stirret på meg.  Resten av søsknene dine herjet vilt i saccosekken og brydde seg døyten om meg.  Jeg ble øyeblikkelig forelsket <3

Hvem kunne vel motstå disse øynene?

Det var tre hanner i kullet og du var lovet vekk til en annen valpekjøper fikk jeg vite.  Det var ingenting i veien med de andre gutta men du festet deg så inderlig til hjertet mitt der du satt og borret blikket ditt inn i mitt.  Så jeg skal ikke legge skjul på at jeg var lei meg da jeg dro fra Britt og Lars den kvelden.

Det ble gjort en valpetest rett etterpå som gikk på lyd, lek, selvstendighet mm og utfra det skulle valpene fordeles.
Jeg husker jeg satt i sofaen og så på TV da Britt ringte og fortalte at nå var testen gjennomført og det viste seg at hann nr 2 var den som passet aller best i forhold til mine ønsker for en ettersøkshund.  Og hann nr 2 var deg Amigo!  Jeg ble så vannvittig glad at tårene bare rant for det var som om det var bestemt at vi to skulle leve sammen.  Du valgte MEG.

Sjarmøren

Aika og du første dagen

Sonny og Aika tok godt i mot deg; dvs. Sonny kunne ikke fordra deg i starten for du plaget vettet av henne. Men etterhvert sjarmerte du henne i senk 🙂

Trekløveret - Sonny, Aika og Amigo

Dengang i 2005 fantes det vel bare rundt 30 stabijer i Norge – i dag er antallet oppe i rundt 160.  Mye har skjedd på disse 12 årene og mange har fått seg en stabijhoun nettopp pga deg.  De har vært her hjemme og hilst på deg og blitt overbevist om at denne rasen skulle de skaffe seg.

Treningen mot ettersøkshund startet tidlig

Jeg skulle «bare» ha en ettersøkshund når Sonny skulle pensjoneres om noen år.  Så vi startet treningen omtrent dagen etter at du kom hjem til oss.

Vår reise har vært formidabel.

Det var mangel på ettersøksdommere her i området så vi dro hele veien opp til Mongstad i april 2006 for å ta blod- og fersksporprøven.  Du gjennomførte virkelig med stil; 1 premie på blodspor og 8 poeng på ferskspor der bonusen var at vi kom innpå de tre hjortene som vi hadde fulgt etter.  Dommeren var imponert over deg.  Og verdenshistorie ble skrevet for du var den første i rasen som ble ettersøkshund.

Oppslag i lokalavisa

Og vi havnet også i jaktmagasin i Nederland for dette var stort 🙂

Så i rask rekkefølge fulgte 2 nye førstepremier og du hadde klart kravet til viltsporchampionatet.  Dvs. du var bare halvannet år gammel og måtte vente til du ble to år og fikk et par blåsløyfer før tittelen kunne utløses.  Jeg fantes ikke interessert i utstilling men tenkte skitt au – det hadde jo vært gøy med en tittel…..

Dagen etter din 2-årsdag fikk du ditt første CERT og CACIB og ble til og med BIG4 på NKK Hordaland!  Nydelig framvist av dengang 15 år gamle Kathrine N. Gunstad som så sporty sa seg villig til å vise deg da jeg var nyoperert i ryggen og knapt kunne gå.  Lite visste vi dengang at Kathrine og Amigo skulle bli et radarpar i ringen oppgjennom årene – siste gang de to løp venstresvinger var på NKK Rogaland i september 2015 der han ble BIR og BIR veteran.

Året før viste hun ham til BIS 2 veteran av over 20 veteraner på NKK Rogaland – det var stort!

The dream team in action

BIS 2 veteran NKK Rogaland 2014

BIS 3 veteran, Norsk Mopsklubb juli 2014

Kathrine; jeg er så enormt takknemlig for at du har stilt opp og vist godgutten min gjennom alle disse årene – dere hadde et spesielt bånd føler jeg.   Tusen tusen takk.

Vel, tilbake til første utstilling der han fikk CERT – i løpet av tre uker utløste han ikke bare norsk viltsporchampionat men han ble også norsk utstillingschampion!  Det er ikke verst for en hund som «bare» skulle bli ettersøkshund….  Så dermed ble det verdenshistorie nok engang da han ble første norskeide stabijhoun med disse titlene.
Jeg fikk blod på tann og vi begynte å løpe en del venstresvinger i årene framover og du hadde bra suksess må jeg si.

Rundt 30 CK-er fikk du og fem CACIB og BIG-plasseringer på NKK-utstillinger.  Vi stilte i Sverige, Danmark, Nederland og Finland og du ble dansk utstillingschampion og fikk flotte vinnertitler i både Norge og Finland.
Din fulle tittelrekke ble N DK UCH NORD VCH HEV-13 HEVV-13 NORDVV-13 FIVV-13 EUVW-15 – pretty good for å være «bare» ettersøkshund 😛

Et vellykket ettersøk

Fra du var ett år gammel jobbet du som ettersøkshund.  Det var en god del oppdrag både for kommunen og jegere.  Du var ikke bare godkjent for meg men også for Jarle så vi vekslet på å gå søk med deg.  Du var en dyktig ettersøkshund som jobbet rolig og sindig. Folk som så deg lurte på om du egentlig VAR på sporet for du såg så nevermind ut.  Men det var din stil; du likte selve søket og gikk så rolig at det knapt var nødvendig å holde i lina.  Og når du kom fram til dyret så var jobben ferdig; kan vi gå hjem nå?  Vi samarbeidet så godt at jeg kunne hviske til deg at nå må du sitte/bli/gå bak – dersom vi nærmet oss det skadde dyret, og du var 100% til å stole på.

Trening er viktig

Dyktig hund!

Som ung fikk du deg en kraftig smell i ryggen da du hoppet ned fra en to meter høy steingarde – dagen etter lå du bare og skreik av smerter.  Jeg kan huske panikken min – hva ville skje nå?  Ville du bli invalid?  Måtte vi avlive deg?  For du kunne knapt reise deg uten å hyle og jeg visste ikke min arme råd.  Samvittigheten min var elendig for det var jo min skyld som hadde lagt spor akkurat der…  men veterinæren gav deg en Rimadylkur og streng beskjed om å ta det rolig i 10 dager og du ble sakte men sikkert frisk igjen.  Dvs. du fikk aldri begynne å kløve som jeg hadde ønsket og jeg prøvde å begrense de aller villeste påfunnene dine.  For kombinasjonen høy smerteterskel og sterk vilje er ofte en dårlig match.  Dette dannet grobunnen for dine ryggplager seinere i livet.

Trekløveret igjen 🙂

I 2008 var det verdensutstilling i Stockholm og vi deltok der.  På veien hjem tok vi en aldri så liten omvei på 40 mil for å delta på et såkalt «midnattsprov».  Dvs. en blodsporprøve som startet på kvelden.  Det var ganske surrealistisk å være der for vi var laaangt uti bushen hvor de hadde spritlotteri og grillmat klokka 01 om natten. Vi var 30 ekvipasjer og vi var eneste utlending.  Det gikk over all forventning og det ble nok en førstepremie på oss og dermed var det svenske viltsporchampionatet i boks!  Ny historieskriving 🙂

Jeg hadde ikke fortalt noen om hva vi skulle delta på så Britt ble nok litt lang i maska da jeg ringte henne midt i natten for å fortelle at Amigo nå var blitt S VCH!

I 2009 fikk jeg for meg at vi skulle prøve oss på det nordiske viltsporchampionatet og Danmark var målet. Jeg hadde ordnet så og si alt helt til jeg oppdaget at stabijen ikke kan bli viltsporchampion i Danmark for den danske raseklubben ikke brydde seg særlig om spor…. det var et slag i trynet for å si det mildt og da måtte jeg vende blikket til Finland i stedet.  Finsk er ikke lett å forstå men på et mirakuløst vis kom jeg i kontakt med noen der borte som var villige til å hjelpe meg.

Jeg anbefaler dere å lese den fulle historien HER; det endte med nok en verdenshistorie da Amigo som første og eneste stabijhoun i verden oppnådde tittelen Finsk og Nordisk viltsporchampion!  Det er det sykeste jeg noengang har vært med på 🙂

Amigo vennen min, du krøp inn i hjerterota mi og der blir du for alltid.  Hver gang jeg lå utslått med migrene eller var dårlig i ryggen så var du der.  Du la deg ned ved siden av meg og gav meg din varme og du passet på meg hele tiden.  Du senset når jeg var lei meg og du trøstet meg som ingen andre har gjort.  Det er noe som heter pelsterapi; og du var terapeuten framfor noen!  Å være uten deg er ubeskrivelig vondt men det vil vel bli bedre med tiden.  Jeg klarer fortsatt knapt å snakke om deg uten å få klump i halsen og tårer i øynene.

i 2011 skulle vi til Nederland for å delta på The Hell of Leuvenum som er en sporprøve som regnes som den aller mest utfordrende pga den voldsomme vilttettheten.  Egentlig skulle vi vært der året før men da var jeg på bjørnejakt i Canada så det gikk ikke.  For å være med på denne prøven så må man bli invitert, så det var en stor ære å få komme dit året etter.

Jeg liker å sette meg mål – og målet var å få en førstepremie i rasens hjemland.  Intet mer og intet mindre 😛

Men det holdt på å skjære seg fullstendig.  Vi dreiv og trente spor etter nederlandsk modell og på siste gjennomføring så sklei vi ned en fjellskrent og slo oss ganske godt.  Rumpa mi fikk juling og du fikk en ny smell i ryggen.  Du fikk samme symptomer som før og det ble tatt røntgen og CT av ryggen din.  Den viste at du hadde et prolaps ned mot halerota og forkalkninger.  Ny runde med smertestillende og du ble raskt bedre.  Så vi dro avgårde da veterinæren gav oss klarsignal.

Hvordan det gikk?  Joda.  Les hele historien HER.  Men det ble altså nok en verdenshistorie 🙂  Det begynner å bli litt mye nå eller hva?  Men Amigo var en unik hund som har banet vei for så enormt mye disse årene så jeg er stolt som en hane over ham.

Vinner av The Hell of Leuvenum med HP i GULL!

Vi har opplevd så masse du og jeg – utallige blodsporprøver har vi gått og 2 HP-er fikk du også.

Alder ingen hindring - 10 år gammel

HP og nr 3 av 22

I 2012 skjedde noe fantastisk – Amigo ble pappa til åtte valper på Åland!  Jeg ble kjent med Erica noen måneder tidligere og vi avtalte at hun skulle komme over til Oslo med Blixtra som var Amigo sin utkårede.
Blixtra skulle bo hos meg til de hadde parret og så skulle vi dra over til Åland for å levere henne tilbake. Både Amigo og Blixtra var uerfarne på kjærlighetsfronten så det var en hel historie i seg å få laget disse valpene.  Jeg kan nok engang anbefale dere å lese og lære HER 🙂

Tre gutter og fem jenter ble født 11.09.2012 og Storm flyttet hjem til oss i november samme år.  Det føles utrolig godt å ha etterkommere etter deg Amigo – og for meg var det spesielt viktig å ha en arvtager fra ditt blod boende hos meg.

Far og sønn

Etterhvert begynte du å dra på årene og helsen din ble dårligere.  Det siste året du levde så måtte du gå på smertestillende medisiner og du ble pensjonert fra både ettersøk, sporkonkurranser og utstillingsringen.  Sporadisk sportrening ble det selvsagt og en god del turer i skog og mark på dine premisser.  Jeg måtte alltid bremse deg for du hadde fortsatt høy smerteterskel og sterk vilje 🙂

Du elsket å bade

Hopp i det!

Verdens beste Amigo <3

Amigo min elskede venn.  Nå er du ikke mere tilstede her på jorden men du lever videre i hjertet mitt for evig og helt sikkert i hjertene til mange andre som fikk bli kjent med deg. Du døde i januar og jeg savner deg hver eneste dag.  Men det er rart med det – av og til når jeg og Storm er ute og går tur så føler jeg at du går ved siden av meg…. fortsett med det.

Vår siste dag sammen

Jeg elsker deg for evig