Det er ca 40 mil til Bamble. Dit kjørte jeg i går. Dette gjorde jeg bare for å gå 600 meter på leit etter noen dråper blod i skauen.
For å sette ting litt i perspektiv; det er omtrent som å kjøre tvers gjennom hele Danmark.
Det MÅ jo være en diagnose for sånt? For det var jo bare halve strekningen; jeg skulle jo liksom hjem igjen rett etterpå…! Fornuften tok meg så jeg overnattet i Morgedal på hjemveien, ellers hadde jeg vel sovna på veien.
Jeg dro hjemmefra halv ti på formiddagen og var framme i Bamble sju timer seinere og jeg hadde en lengre stopp i Seljord for å spise middag samt at Storm fikk seg en god strekk på beina. Været var alldeles nydelig så vi satt ute og spiste og nøt 17 deilige varmegrader.
Men i Bamble var det ikke mange varmegrader å skryte av; det var rundt 11 grader og tåke som gikk gjennom marg og bein så lenge vi stod stille. Jeg er sjeleglad for at jeg hadde med meg ekstra klær for jeg reiste hjemmefra i t-skjorte.
Vi var 12 deltakere på sporprøven og hele seks av dem kom fra våre naboland Sverige og Danmark; alle på jakt etter N VCH. Rene landskampen jo 🙂
Storm var andremann ut for vår dommer og i stedet for å starte sporingen straks han hadde fått snust på sporstarten ble han stående og lukte og grave. Det har aldri skjedd før så han fikk et lite puff i rumpa for å komme i gang. De første 20 metrene var det mye att og fram og helt annerledes enn jeg er vant til. Så jeg tenkte at søren klype; dette går ikke. Så jeg tok ham tilbake og restarta ham og da gikk han som han pleier. Enkelte steder lurte jeg på om vi virkelig skulle ned DER?? for det var bratt og såg veldig ulendt ut. Men så var det jo en liten sti der og bikkja hadde rett. Blod fant vi og viste for dommer mange steder og sannsynligvis har vi skremt ut en hjort for jeg fant også dotter med hår opptil flere steder i sporet.
Helt på slutten av sporet peika jeg for dommeren på en trestamme som hadde bra med blod på seg og jeg kleiv over den og fortsatte 10 meter nedover. Storm begynte å leite rundt så vi gikk opp igjen til trestammen.
Der ser jeg en tau stikke opp med en rådyrklauv i enden – vi stod praktisk talt på sporslutten! Jeg ble skikkelig overraska for jeg trodde ikke vi var kommet så langt enda og Storm hadde jo ikke markert den. Men ved nærmere ettersyn var det kanskje ikke så rart da den var veldig tørr og svært luktfri 🙂
Så ble det et par timer å vente på resultatene ved gapahuken og praten gikk livlig og herlig sjokoladekake ble fortært.
Det ble delt ut èn smultring, tre fikk 3 premie, to fikk 2 premie og seks fikk 1 premie hvorav èn med HP.
For våre nabolands del var det tre stykker som lyktes med NVCH – dvs de må løpe noen venstresvinger først for å løse ut championatet. Svenskene har jo tatt vekk sitt krav om utstillingsresultater for VCH, men det gjelder ikke i Norge. Derfor er championatet hvilende til de har vært på utstilling.
Samla blodsporprøve, Telemark Dachshundklubb, Bamble 19.04.2018
Dommer: Bård Oterholt
5 x Særdeles godt (tempo, kons. og vilje, arbeidsmåte, samarbeid h/f, helhetsinntrykk)
2 x Meget godt (sporstart, tapsarbeid)
Kritikk:
«En ekvipasje som sliter litt med sporstart, resten er særdeles bra».
1 premie
Så herlig!!!! Storm ble dessuten nr 4 av 12 og det hadde jeg ikke forventa 🙂
Vi dro fra Bamble så snart premieutdelingen var gjort; jeg hadde fortsatt to timers kjøring foran meg før vi kunne ta kveld. Vi overnattet på Morgedal Gjestehus og det var helt supert. Frukost ble servert på rommet og den smakte fortreffelig.
Nå er det to uker til neste sporprøve – i Telemark…. *host*