Når du hører ordet Sveits – hva tenker du på da? Jeg tenker på barne-TV fra 1970-tallet og serien om Heidi. De fleste er vel altfor unge til å huske den serien; det viser vel bare at jeg begynner å bli et gammalt krek 🙂
Ellers så tenker jeg selvsagt på hunderasen Berner Sennen hvis opprinnelse er fra de sveitsiske alper.
Så hva i alle dager skal jeg til Sveits å gjøre?
Ut på tur – aldri sur!
Hundeutstilling såklart… jeg har uvisst av hvilken grunn blitt abbonent på nyhetsbrev fra onlinedogshows.eu og der popper det opp utstillinger i hytt og pine over hele Europa. Vanligvis slenges de rett i søpla uten å åpnes, men denne gangen så tok jeg en titt. Og ble fristet. For det dreide seg om en trippelutstilling over to dager med mulighet for 3 CAC og 2 CACIB og dermed sjansen for å oppnå et sveitsisk utstillingschampionat. Dessuten hadde jeg faktisk nesten ei uke fri i turnusen min; jeg trengte bare å bytte ei vakt så var det fullt mulig å hive seg på galematiasen.
Som sagt så gjort. Storm ble påmeldt og jeg fikk vite hvilke dommere han skulle ha – for rasen hans stod ikke oppført i oversikten så jeg måtte kontakte sekretariatet på mail for å være helt sikker på at rasen var velkommen. Hadde jo tatt seg ut å komme dit og så «nei sorry men stabijhoun har vi ikke hørt om»…! Så jeg fikk forsikring på mail om hvilke han skulle ha.
Så en liten ukes tid før avreise så kom startnumrene og ringoppsettet og ikke minst antall i hver rase. Ville det komme flere stabijer dit mon tro? Joda, det ville det – ei tispe som stilte i åpen klasse. Så det var bare de to altså.
Nå er vi klare!
Men jeg oppdaget et megaproblem da jeg leste gjennom ringoppsettene – det viste seg at vi skulle ha samme dommer tre utstillinger på rad! Det er jo krise kan man si… Så jeg kontaktet Barbara Müller som er kontaktpersonen for Swiss Dog Show og spør om det ikke er en feil. Jeg sendte meldingen på FB-chat kl 01.30 om natta og fikk knapt sove så nervøs var jeg. For det er jo ingen vits i å dra dit med samme dommer alle dagene – da kan man jo glemme sjansen på et evt. championat siden det skal være tre ulike dommere hver dag.
Pling! sa det klokka 07.30 på mobilen.
«Good morning. We are very sorry for this mistake. As we got so many dogs we had to change some breeds and judges and I did not see it 
We will correct it today.
Your dog will be judged Saturday morning by Dusko Piljevic Ring 25
Saturday CAC show by Branislav Reijic ring 29
And on Sunday by Laurent Pichard ring 7.
Hope this is ok for you.
Kind regards
Barbara»
WOW! Det var rask service og fiksing det! (men så er sveitserne også viden kjent for både orden og nøyaktighet).
Da var det bare å roe seg ned og begynne å glede seg til turen – jeg hadde faktisk en stor grad av reisesyke i dagene før!
Selve reiseruta var som følger:
Etter å ha sovet 3 1/2 time etter nattevakt så dro vi til Kristiansand og overnattet der til neste morgen. SuperSpeed gikk 08.00 til Hirtshals og derfra kjørte jeg til Hannover i Tyskland for overnatting. Den turen skulle ta ca 7 timer men pga vanvittig med veiarbeid og generell kø på A7 fra før Hamburg og videre forbi Hannover, så ble turen forsinka med over 2 1/2 time. Vi hadde jo pause innimellom for middag og strekk på beina, så vi var framme på Finkenhof Hotel rundt kl 22.00. Passe lei da for det var striregn på autobahn og dårlig sikt til tider.
Men vi fikk installert oss greit og Storm slukna direkte etter å ha drukket mengder med vann. For han nekter jo å drikke underveis den tullingen.
Jeg kikka litt på tysk kvalitets-TV med dubbing av amerikansk action fra tidlig 2000-tall før jeg også sovna som en sokk.
Neste morgen dro vi avgårde på siste etappe mot Aarau i Sveits. Det er en tur på 6-7 timer det også om man kjører nonstop. Været var nydelig jo nærmere vi kom Sveits og dessverre for meg så var det heller begredelig all den tid AC ikke fungerte ordentlig. Gass var fylt på før avreise, men det er nok en lekkasje i systemet for det var ikke mye hjelp å hente der gitt. Så full åpning på vinduene måtte til innimellom for å ikke svime av.
Vi kom til Sternen Hotel utpå ettermiddagen og her var det mange andre hundefolk som bodde. Rett under vinduet mitt så stod det en diger varebil med rottiser eller noe i den dur – for hver gang vi gikk forbi så var det et vanvittig spetakkel med bjeffing. Hele vanen svaiet fra side til side.
Rommet vårt var stort og fint men manglet sjølvsagt AC og når sola stod på hele dagen så var det som å komme inn i en bakerovn.
Rommet på Sternen hotell
Selve utstillingsområdet var på Pferderrennbahn som er en diger galloppbane med vollgraver, digre hekker som skal forseres, sandtak mm.
Full rulle med hester!!
Til sammenligning…
I starten var det ikke så mange telt, men det kom seg etterhvert som varmen kom sigende.
Opplegget var slik at det var to utstillinger på lørdag og en på søndag. En CAC/CACIB-utstilling kl. 08.30 på lørdag morgen og en CAC-utstilling med start kl. 14.30 på ettermiddagen.
Etter sveitsisk nøyaktighet så skulle altså gruppefinalene fra den første utstillingen begynne rundt kl. 13.00 for å være klar til neste runde.
Og ikke noe slinger i valsen her nei; det skulle være finaler for beste baby, valp, junior, veteran, parklass, avl – og oppdrett før gruppefinalene for de voksne startet. Ja og så Best in Show såklart!
Det virket helt umulig å få til etter mitt hode og erfaring med norske forhold… Og selvsagt skulle dette gjentas etter at utstilling nr to var ferdig på kvelden engang…. med beste baby osv. Jaja, spennende med nye måter å gjøre ting på!
Jeg var tidlig på plass utenfor ringen og valgte å ikke sette opp teltet før etter at bedømmingen var ferdig. For det var bare et 20-talls hunder før det var vår tur og vi skulle jo flytte ring uansett på ettermiddagen. Og der ville det bli leeeenge å vente siden det var nesten 80 stykker før oss i den andre ringen.
Ringen vår, skriveren vår var en av de sveitsiske dommerne
En utrolig tålmodig og hyggelig dommer!
Rett før det var min tur inn i ringen så kommer ringsekretæren bort til meg og tar tak i utstillingsbåndet til Storm. «This is not allowed». Hæ? sier jeg – hva er det som er galt med dette båndet?
Vanlig utstilingsbånd i Norge – totalforbudt i Sveits
Hun forklarer at det er forbudt med slike bånd; jeg må ta på et annet. Som jeg sjølvsagt ikke har. Jeg visste ikke at det var ulovlig engang! Så jeg blir lettere stressa kan du si men så sier en av de rundt ringen at du kan bare slå en knute på båndet. Og det gjør jeg og da er det greit.
Dette skjer altså to minutter før vi skal inn!
Men det går fint, vi løper en runde og stiller opp og det første dommeren sier er «Ahhh – I just love when they have dark and correct eyecolour!» Han kjenner over Storm og jeg hører at han sier masse fine ting om Storm.
Aarau I – CAC/CACIB 23.06.2018
Dommer: Dusko Piljevic ( RS )
Kritikk:
«Attractive dog of nice size and balance, beautiful head and expression, excellent neck and shoulders, lovely legs and feet, very nice chest and forechest, correct topline, would prefer a bit stronger while moving, excellent tailset and carriage, sound mover, well presented.»
Excellent, nr 1, CAC, CACIB! Jippi da har vi klart ett av de tre ønskene våre 🙂
Deretter er det tispa som skal inn i ringen. Det viser seg at hun er svensk. Så utrolig morsomt! Datteren til de som eier tispa bor i Sveits og de er her på besøk. Veldig hyggelig å møte dem!
Tispa stopper på excellent og dermed blir Storm BIR!! Fantastisk!
Skikkelig jaktmann men er det ikke litt feil rase…??
Lakenois, uvanlig rase å se
Etter at vi var ferdige i ringen så gikk jeg bort til neste ring og satte opp teltet. Deretter var det bare å vente på finalene. Som jeg hadde mistenkt så var ingen av dommerne ferdige med rasebedømmelsene når klokka var 13 – det hele ble minst halvannen time forsinket. For min del spilte det jo ingen rolle da jeg var ferdig og hadde haugevis med tid før det var min tur. Men det var jo litt verre for andre som fortsatt ikke var bedømt og som snart skulle inn i neste utstillingsring. Og ikke minst – muligens også delta på en av gruppefinalene. Men det ordna seg det også!
Mens vi venta på finalene så var jeg på standplass og kjøpte meg et godkjent utstillingsbånd.
Sånn skal de se ut med en stopper mot halsen
Jeg fant også noe som kunne blitt en super forretningsidè her hjemme 🙂
Tørka klauver i forskjellige varianter
Tørka skinnbiter fra hjortevilt
Skinnbiter i mengder! Jeg spurte hva de ble brukt til og det var rett og slett snacks for bikkja. Og det var ikke direkte billig heller. Så heretter skal jeg ikke kaste skinnet men bli millionær på hundesnacks hihi!
Så begynte endelig finalene. Det skal sies at de er ekstremt effektive i Sveits; det gikk unna her!
Denne videoen er fra parklasskonkurransen.
Som forventet ble ikke Storm plassert i gruppefinalen men det var likevel veldig kjekt å kunne få vise fram rasen.
Så etter langt om lenge var det vår tur på utstilling nr. to for dagen. Jeg tror klokka var nærmere 18.30 før det var vår tur og Storm begynte å bli skikkelig dritlei. Varmt og kave; han lå jo for det meste inne i teltet og sov. Men det var kvelende varmt likevel. Sjølv hadde jeg skikkelig hodepine av mangel på nok væske enda jeg hadde med meg mye å leske meg på.
Denne gangen var det CAC-utstilling og pga tidspresset så ville dommeren ikke gi en skriftlig kritikk. Dette var meddelt på mail allerede en uke før.
Storm og tispa var nesten helt sist inn i ringen for dommer Branislav Rajic.
Begge to fikk CAC og derfor skulle vi gå for BIR/BIM. Storm trakk det lengste strået og ble BIR!
Aarau CAC, 23.06.2018
Dommer: Bransilav Rajic ( SL )
Excellent, nr 1, Best Male, CAC, BIR.
Alle BIR-hundene ble dessuten også Argoviawinner 🙂
Alt var så travelt med disse finalene at vi ikke turde å spørre dommeren engang om å ta bilde. Så vi fant oss et passe uforstyrra sted og fikk tatt BIR/BIM bilde.
BIR C.I.E N DK CZ UCH NORD VCH AD PRGW-17 Storm BIM Taxus-v-goffe
Gruppefinalene trakk ut og jeg tror klokka var over 20.00 før det endelig var gruppe 7 sin tur. Da var Storm drittlei og hadde helst lyst å bare gå og legge seg. Og det skjønner jeg godt; det var så himla varmt og høy musikk og ompaompamusikk at til og med jeg var helt utslitt. Men vi fikk da løpt den obligatoriske runden og så ble vi takket av. Og glad var jeg for det – det skulle bli godt å komme hjem og få seg både mat og en kald dusj!
Neste morgen var det en smule kjøligere i lufta, men jeg valgte likevel å sette opp teltet da det skulle klarne opp utover formiddagen. Det var 27 hunder før oss og jeg satte meg ringside sammen med tispeeierne og vi hadde et par veldig trivelige timer sammen mens vi pratet hund og hager av alle ting 🙂
Aarau II, CAC/CACIB 24.06.2018
Dommer: Laurent Pichard ( CH )
Kritikk:
«Sujet typique. 6 ans. Masculin dans son ensemble. Tête bien structurée. Yeux ambre foncé de bonne forme. Excellent épaule. Poil et couleur typique de la race. Fouet bien inséré et correctement porté. Marche et se présente bien».
Oversatt blir det (google translate):
«Typical subject, 6 years old. Masculine as a whole, well-contructed head, dark amber eyes of good shape, excellent shoulder, hair and color typical of the breed, tail well set and properly worn, movement and presenting well.»
Jeg var uhyre spent på om vi skulle klare å få det siste certet som trengtes for championatet, og jeg holdt pusten mens dommeren prata på FRANSK av alle ting. Men jeg skjønte da såpass at han sa CAC innimellom glosene og da han strakk ut hånda og sa at jeg skulle vente på tispa så skjønte jeg at vi hadde klart det!
Tispa fikk også CAC og så ble det en reprise på gårsdagens resultat der Storm blir BIR for tredje gang. Begge to får også CACIB. Så fantasisk gøy!!!! Jeg er helt himmelfallen over at vi faktisk klarte det jeg hadde fantasert om. Helsprøtt å finne på noe sånt som dette men what the heck!!!! WE MADE IT 🙂
Dommeren tok seg god tid etterpå og snakket med oss – han var veldig glad for å se stabijhoun her siden det ikke finnes en eneste i Sveits. Han hadde nettopp vært i Danmark og dømt og der var det mange sa han.
BIR C.I.E N DK CZ UCH NORD VCH AD PRGW-17 Storm BIM Taxus-v-goffe
Excellent, nr 1, CAC, CACIB = Sveitsisk utstillingschampion!
Jeg var ferdig i ringen før klokka var 11, så jeg hadde altså kjempegod tid før finalene skulle begynne i 14-15-tida. Jeg gikk derfor kjapt over til sekretariatet for å få bekreftelse på championatet.
Det eneste de trenger er en kopi av stamtavla og de tre diplomene som bekreftelse. Det koster 50 € og det betales på plass. Ferdig utfylt søknadsskjema må de også ha og jeg hadde allerede fylt ut hjemme for man må jo være litt optimistisk…? Så var det å levere papirene fra seg og vente til kl 14; da var tittelen ferdig registrert.
Storm har fått ny tittel!
En ting som er annerledes fra her hjemme er at du får et eget kort som du skal bruke som nummerlapp når du er kvalifisert til storeringen eller æreringen som sveitserne kaller det. Uten dem får du ikke komme inn i ringen. Veldig greit for det er jaggu ikke lett å holde oversikten!
Adgangsbevis til lørdagens to gruppefinaler
Trøtte og slitne men veldig glade kunne vi snart sette nesa hjemover. Det var bare den aller siste gruppefinalen som vi skulle inn i. Som de andre to gangene så ble vi heller ikke denne gang plassert, men pytt det gjør absolutt ingenting. De plasserer kun tre stykker så det skal godt gjøres å nå opp.
På disse to dagene deltok 5200 hunder og det var over 40 dommere i sving. For de som dømte formiddagen dømte ikke på ettermiddagen osv. Så jeg hadde seks ulike dommere (tre rase- og tre gruppedommere). Enormt bra organisert og kjempehyggelige folk.
Jeg var så heldig å treffe Barbara Müller og fikk takket henne for den fantastiske jobben hun gjorde med å endre på dommerne. For det at jeg påpekte det medførte at alle dommerfordelinger på disse tre utstillingene ble trukket tilbake slik at de fikk ordnet opp. For vi var jo ikke de eneste som ble rammet – men jeg var den første til å påpeke det (1 time etter at startpapirene kom). Så det tok dem flere dager før det endelige oppsettet var klart til utsending.
Hjemreisen gikk veldig glatt og fint; vi kjørte fra Aarau til Alsfeld i Tyskland og overnattet der.
Staselig matsal
Neste morgen startet jeg tidlig siden jeg regnet med å måtte stå i veiarbeidskø i timesvis. Båten skulle gå fra Hirtshals kl 21.45 om kvelden.
Men ikke vet jeg hva som skjedde men det var jo knapt kø! Så enden på visa var at jeg kom til Hirtshals og hadde tre timer til rådighet før vi måtte være på kaien. Jeg fant en fantastisk sandstrand og der koste vi oss i flere timer og Storm var overlykkelig over å endelig kunne løpe som en gal og bli full av sand og skit 🙂
Dette har vært en fantastisk reise. Storm har vært tålmodigheten selv og funnet seg i å sitte i bil i timesvis. Så snart han kommer ut av bilen så er han som en lykkelig hårball og bare vil løpe og snuse og tisse og kose seg. På hotellrommet er han stille som mus når jeg går ned til frukost og han ligger bare og slapper av. Det er utrolig behagelig å reise med ham!
Det ble ikke mye hviling på laubærene når vi kom hjem – jeg jobbet to dager og så bar det østover til Vestfold på fredag for å delta på sporkonkurranse på lørdagen. Hvordan det gikk kan du lese HER.