Det begynner å bli en vane for meg og Erica dette med å dra lengre enn langt på eventyr. Så også i år – vi begynte tidlig i fjor å planlegge hvor i all verden vi skulle dra sommeren 2019. Det måtte jo ha noe med hund å gjøre – noe annet hadde jo vært helt på styr 🙂
Vi fant ut at Sveits var en god plass; jeg var jo der i fjor hvor Storm ble Swiss Show Champion. Også i år var det tre utstillinger på to dager i Aarau og meningen var at Våga skulle prøve på championatet samt Storm ville prøve å få det fjerde certet slik at han kunne få tittelen Swiss Beauty Champion (minst ett år og èn dag mellom første og siste cert). Hedda og Frida skulle også være med. Dundra var planlagt å parres og etter nøye kalkulering skulle eventuelle valper vært levert før vi dro avgårde (hun skulle selvsagt ikke være med oss på turen).
Sukk – det skulle jo vise seg å bli mer spennende enn vi hadde tenkt for dama bestemte seg for å knipe igjen på løpetida slik at hele reisa vår hang i en tynn tråd. Faktisk gikk det nesten seks måneder før hun endelig begynte å løpe og da begynte finregningen – når blir hun parret, blir hun drektig og når er forventet valping? Vi ventet helt til det siste med å melde på utstillingene for å være 100% sikre på at ingenting skulle skjære seg.
Foreldrene til Erica skulle ha Dundra hos seg og forventet valping ville ikke være før flere uker etter hjemkomst så da var vi trygge.
Jeg hadde i tillegg meldt på Storm til to utstillinger i Pärnu i Estland i håp om å få ett cert som ville utløse Estisk Championat. Disse skulle være uken etter Sveits så jeg skulle fortsette turen videre når Erica dro hjem.
Steike det er mye planlegging som skal til for få alt på stell! Jeg er blitt stamkunde hos booking.com og jeg er en reser på å finne rimelige, herlige overnattinger som tillater hund, har gratis avbestilling fram til ett døgn før ankomst og hvor frukost osv. er inkludert.
Så mens vi gikk og ventet nervøst på at Dundra skulle begynne å løpe så dreiv jeg og undersøkte i alle krinkler og kroker i Tyskland, Danmark, Sveits og Estland etter gode overnattinger som ikke kostet skjorta.
Men intet eventyr uten at det skjer saker og ting! Hør bare:
Leiteaksjon etter døende hund på Båstad i 2014, funn av sterkt nedkjølt kattunge på Båstad i 2015 (som seinere fikk navnet Mysen og nå bor hos meg), bilhavari i Tjekkia 2017, hjerte-lungeredning på deltaker på World Dog Show-18 i Amsterdam. Så hva vil dukke opp i 2019…??
Det avsløres litt etter litt så bare følg med 🙂
Hendelse 1
Siden sist har jeg fått meg «ny» bil – en Nissan X-trail. Og siden bilen skulle befolkes med to mennesker og fire hunder så kjøpte jeg tidligere i år en takboks slik at vi skulle få telt, bur, bager, hundemat osv. med oss.
Jeg hadde sjekka opp hvor mye last jeg kunne ha på taket samt hvordan kjøreegenskapene endret seg når det kommer til kjøring på motorveien gjennom Tyskland. Med Praha friskt i minne så tok jeg ingen sjanser…
Jeg kjører mot Kolding og ligger i høyrefeltet og hastigheten er vel 120 km/t. Snill kjøring altså og jeg gleder meg veldig til å treffe Erica om et par timer. Jeg sjekker stadig kontrollpanelet for uregelmessigheter; jeg ER blitt litt skvetten på lysende symboler etter Prahaturen.
Plutselig hører jeg et fæla rabalder og jeg tenker WTF?? Kjørte jeg over noe?? Jeg kaster et blikk i sladrespeilet og ser noen digre sorte plastdingser sprette bakover. Jeg kjenner angsten tar meg – var det takboksen som revna?? Falt av?? Hadde jeg glemt å låse den??
Alle slags tanker raste gjennom hodet mitt og jeg fikk kommet meg raskt inn på veiskulderen og satte på nødblinken. Jeg turde nesten ikke gå ut for å sjekke hva som hadde skjedd med bilen min. Skulle reisen stoppe allerede her – i DANMARK???
Vel, jeg gikk ut og turde knapt å se opp på taket. Nei, på denne siden så alt normalt ut. Jeg gikk rundt hele bilen og alt så normalt ut. WTF? Jeg la meg ned og titta under bilen. Nei, ingenting galt der heller.
Jeg kunne ikke fatte og begripe hva som hadde skjedd og jeg kunne heller ikke se gjenstandene siden jeg var kommet langt forbi før jeg fikk stoppet.
Konklusjonen min var at dette måtte komme fra noen andre – deler av en takboks kanskje? Pulsen min steig – for nå skjønte jeg hvor griseheldig jeg hadde vært som ikke fikk dette gjennom frontrunta i høy hastighet. Fyttigrisen, det var nære på!
Så fortsetter reisen
Jeg kom endelig fram til Kolding hvor jeg møtte Erica hjemme hos foreldrene til Carol (som eier Stella som Storm har sitt første kull med). Bilen til Erica fikk stå der mens vi reiste nedover Europa – tusen millioner takk Remy for den grenseløse gjestmildheten deres! Vi setter umåtelig stor pris på at vi fikk la bilen stå trygt hos dere.
På bildet under sees hele reiseruta mi.
Hos Remy fikk vi deilig brød og te og Stella og Storm fikk hilse på hverandre – de hadde såvisst ikke glemt romansen!
Videre dro vi til Bad Grund i Tyskland hvor vi overnattet til fredag morgen. Vi kom dit ganske seint på kvelden etter å ha kjørt laaangt utpå landsbygda. Stor var overraskelsen når vi kom til dette!
Etter en god frukost og lufting av bikkjene satte vi kursen mot Sveits. Vi gruet oss en smule til dette kan du si….
For nå skal du høre – akkurat denne uka var det hetebølge i Europa med temperaturer laaaangt høyere enn varmeste Afrika. Altså vi snakker om 36-40 grader! Jeg som får kvelningsfornemmelser når vi nærmer oss 30 grader liksom!
Og dette skulle vi dra bikkjene med på – det var fristende å avlyse hele turen men samtidig var det mye penger ut vinduet i så fall og vi hadde jo både telt, silvershade, kjøledekken og kjølematter, Resorb og diverse annet væskeerstatningsremedier med oss. Dessuten tenkte vi jo at det kan jo ikke være såååå ille…??
Bilen hadde jo AC – så vi merket ingenting på selve reisen. Hadde det vært den forrige bilen – den som fikk åndenød i Praha i 2017 – så hadde det ikke gått.
Hendelse 2
Ett eller annet sted i Tyskland var vi innom en bensinstasjon for å fylle drivstoff. Hundene hadde vært ute og tissa og blitt satt tilbake i burene sine. Akkurat i det jeg smekker igjen sidedøra der Våga sitter så klarer enden på jekkestroppa som brukes til å forankre det store Kelaburet å kile seg i låsen. Resultatet er at døra går i vranglås og er umulig å åpne. Shit!
Det er fryktelig varmt og sjølvsagt så er buråpningen mot døra! Dvs. at Våga ikke har en sjanse til å komme seg ut med mindre vi laster ut Frida og buret og deretter drar buret med Våga inni et stykke mot midten slik at vi kan lirke opp låsen på buret og dra bikkja ut gjennom vinduet. Hjelpes for et styr! For vi må jo få snudd buret den andre veien ikke sant? Jeg prøver flere ganger å lirke med bildøra men nei; den vil ikke. Og det verste er jo at det ikke helt går å smekke døra fast heller, så jeg er livredd for at den skal åpne seg i fart.
Sveits here we come
Vi skulle overnatte i Olten som lå 14 km fra selve utstillingsområdet. Det var 32 varmegrader utpå ettermiddagen så vi bestemte oss for å dra direkte til Aarau og sette opp teltet siden det kom til å bli enda varmere neste dag og vi skulle tidlig i ringen. Jeg fant en god skyggeplass ved noen digre trær så vi hadde et godt utgangspunkt for alle ringene vi skulle i.
Første dag av utstillingen
Sveits er dyrt. Jeg trodde Norge var dyrt men … Sveits er hakket verre. Så vi meldte ikke på til ettermiddagsutstillingen på lørdagen slik at det kun var lørdag og søndag morgen som gjaldt.
Da røyk jo sjansen til Våga på championat men hun trengte like mye CACIB så det var det vi satset på. Og jisses var vi glade for at vi kutta ut en av utstillingene!!!! I den varmen var det jo hinsides galskap å vente til langt på kveld før det ble din tur.
Vi hørte at gruppefinalene og BIS ikke var ferdige før klokka 21 og da ble vi enda mer overbevist om at det var rett det vi gjorde.
Vi var på plass på utstillingsområdet lørdag morgen 07:30. Da var temperaturen allerede 21 grader. Vi hadde en transporttralle til alle sakene våre og det var til stor hjelp, særlig når teltet var satt opp kvelden i forveien.
Hedda fikk CAC og r-CACIB i championklassen, mens Frida fikk exellent og ble nr 3 av 6 i unghundklassen.
CAC/CACIB Aarau I 29.06.2019
Dommer: Kavcic Marija (Slovenia)
Antall deltakere: 2
Storm: Excellent, CAC, CACIB, BIR
Våga: Excellent, CAC/CACIB, BIM
Så med dette ble Storm Swiss Beauty Champion!!!
Vi var superfornøyde med våre resultater, men pga varmen så orket vi ikke å bli værende til gruppefinalen. Hundene var ganske matte og det var vi også. Sjølv om vi beveget oss minst mulig og drakk godt med væske så var det likevel fryktelig varmt og slitsomt.
Hendelse 3
Vi lot teltet stå og pakket ellers sammen det mest nødvendige og begynte å sige ut mot parkeringsplassen. Erica tok seg av hundene mens jeg tok utstyret. Det var et godt stykke å gå så jeg gikk litt i forveien slik at jeg skulle få satt AC-en i gang for det ville garantert være kokvarmt inni bilen. Alt av klær klistret seg til huden og svetten silte. Temperaturen var rundt 35 grader.
På den store gressletta var det hundrevis av biler og jeg sleit med å huske hvor vi hadde satt den fra oss 10 timer tidligere. Det var jo ikke sååå mange med takboks der så den burde jo være lett å se. Men nei; jeg så jo noen men det var enten feil merke, feil farge, dører stod åpne osv. Så jeg virra rundt og leita. Men så kikka jeg litt nærmere på den ene bilen som ligna veldig på min; men som umulig kunne være den siden døren på førersiden stod helt åpen. Det måtte jo være noen andre som eide den liksom…?
*Host* Det VAR for pokker min bil!!!! Døra på min side stod på vidt gap og jeg tenkte hva i helsike er det som skjer her?? Er det noen som har gjort innbrudd? Har døra glidd opp?? Har jeg GLEMT å lukke døra når vi gikk??
Jeg har ALDRI gått fra bilen på denne måten før. Men hva som har skjedd i hodet mitt om morningen er helt ubegripelig, men jeg må altså bare ha gått min vei og trodd at alt var i orden.
Jeg kikka inn i bilen med gru for det var jo faktisk en hel del ting der som ikke bør forsvinne. GPS, alt av hundemat, klær osv. Men absolutt ingenting er borte. Jeg tror at det har virka så åpenbart at eieren er i nærheten av bilen at ingen har tenkt tanken. Men skjerpings Helga-Mari!
Vi bodde på Hotel Olten Swiss Quality og det var en litt spesiell opplevelse på flere måter. Først når vi kom dit for å sjekke inn; de ville ha 100€ for bikkjene og det sa jeg kontant nei til. For det lå ikke i avtalen; det eneste jeg hadde fått tilbakemelding på når jeg skreiv at vi hadde fire hunder med var om vi ville ha puter og vannskåler til dem.
Heldigvis hadde jeg spart alle mailer slik at de kunne se selv. Viktig å ta vare på all dokumentasjon i tilfelle rottefelle.
Det var ingenting å si på rommene; herlig AC og gooood plass til oss! Vi hadde hvert vårt rom på alle overnattingene og med alle bikkjene så er det en grei løsning.
Men hotellet hadde en merkelig ordning med romnøklene. For å ta heisen eller åpne dører ut så måtte vi bruke romnøkkelen. Altså også nødutgangsdører. På søndagen når vi skulle sjekke ut (sånn i 7-tida) så var det en postkasse i vår etasje hvor vi kunne legge nøklene. Men – uten nøkler så kom vi oss hverken ned med heisen eller ut gjennom noen dører….
Dette hadde vi testet lørdag morgen da vi skulle ut og lufte hunder; vi kom oss ikke ut via hoveddøra og måtte leite rundt halve hotellet for å finne en sideutgang. Dette sa jeg til resepsjonisten seinere på dagen og påpekte at dette var jo ikke noe lurt dersom man må evakuere raskt. Joooo…. alt åpner seg om det begynner å brenne sa han. Men det er jo for pokker ikke bare brann som gjør at man kanskje trenger å komme seg fort ut!
Enden på visa var at vi måtte legge nøklene fra oss på trappa utenfor hotellet når vi dro.
Andre dag av utstillingen
Denne dagen skulle alle sammen relativt tidlig inn i ringen. Hedda og Frida var på andre siden av utstillingsområdet og det så ut som om det kunne bli krasj mellom ringene.
Storm og Våga lå i burene sine i teltet og de hadde det ganske så bra der så jeg ble med Erica for å være nødhandler på Frida hvis alt skar seg.
Erica forsvant bort til ringen diagonalt overfor oss og jeg ble stående og vente på tur. Dommeren på boston terrier brukte uhorvelig lang tid så jeg håpte at Erica skulle klare å bli ferdig med Hedda i tid. Jeg ble mer og mer nervøs for jeg har aldri stilt Frida og var redd for å ødelegge hele greia.
Jeg speida fortvila etter Erica men neida; det ble klart for unghundklassen og plutselig var vi i ringen.
Erica hadde gitt meg et par godbiter som jeg kunne bruke og jeg tenkte overhodet ikke på hva jeg dreiv med da jeg skulle stille opp Frida… jeg satt på kne og holdt godbiten foran henne og så gav jeg den til henne. Du vet – slik jeg gjør med Storm..? Men Fridas munn er liten og godbiten er så stooor og jeg hørte slurp, slafs, slurp, hark, spytt og stakkars Frida – hun tygget og gomlet for harde livet 🙂
Akkurat da kommer dommeren bort og ser på oss idet jeg stapper fingeren inn i kjeften på Frida og vipper godbiten ut så den flyr avgårde som et prosjektil. Dommeren himler bare med øynene. «Is it your first show?» spør hun sarkastisk. Herreminskaper så pinlig!
Vi blir deretter vifta ut for vi er nestsist til å bli individuelt vurdert. Rød i toppen står jeg og føler meg som en idiot og i siste liten kommer Erica og overtar min katastrofale handling 🙂
Frida ender opp med very good.
Hedda har nok engang fått gode resultater i ringen; hun får CAC, r-CACIB og blir 2 BTK!
Deretter er det et par timers venting før det blir Storm og Våga sin tur. Temperaturen er nå på sitt verste med 36 grader.
CAC/CACIB Aarau II 30.06.2019
Dommer: Draganescu Marian (Romania)
Antall deltakere: 2
Storm: Excellent, CAC, CACIB, BIR
Våga: Excellent, CAC/CACIB, BIM
Vi er steike sprø som reiser så langt men jaggu er det gøy når man får uttelling! Svette og forkava begynte vi å demontere teltet slik at vi kunne komme oss hjemover litt tidligere enn tenkt. For det var ikke snakk om at vi kom til å vente på gruppefinalen; det var 36 grader og enda skulle temperaturen stige utover ettermiddagen. Ikke en sky, ikke et vindpust.
Jeg må innrømme at jeg var ganske så gåen når alt var nedpakka og jeg endelig kom fram til bilen. Telt og diverse bur skulle opp i takboksen igjen og fy søren for et slit i den varmen! Fingrene var som stinne pølser og svetten rant nedover ryggen. Men vi fikk da til slutt alt på plass og kunne sette snuten nordover igjen.
Vi skulle nok engang overnatte i Tyskland; denne gangen på et lite sted som het Ulrichstein. Vi tok av fra motorveien og kjørte 20 minutter ut i ingenmannsland virket det som. Men så plutselig var vi inne i en liten landsby – utrolig idyllisk og koselig. Hotellet het Hotel Ristorante Ätna og eierne kunne bare noen få ord på engelsk 🙂
Det var varmere enn varmest på veien oppover Tyskland; 38, 39, 40…. og tilslutt bikka det hele 41 grader. Det var som en vegg som slo i mot når vi skulle fylle drivstoff og jeg tenkte inni meg at nåde deg om AC-en ryker nå!!!
Det skjedde heldigvis ikke; vi hadde det svalt og godt så lenge vi satt i bilen. Men det var en litt ubehagelig følelse må jeg si for vi kjørte forbi flere biler på motorveien som havarerte. Ene bilen vi kjørte forbi tok fyr og vi kunne se flammene slå ut under panseret og folka bare heiv seg ut. Det ville være et mareritt dersom noen lignende skulle skje oss.
Midt oppi alt så sier Erica til meg mens vi står og spiser is; «Sjekk døren!» Og tenk – den er ikke lenger i vranglås men lot seg åpne på normalt vis! Vibrasjonene underveis har forskjøvet jekkestroppen millimeter for millimeter så plutselig ordna alt seg av seg selv. Fantastisk!!!
Tilbake i Kolding fikk vi hentet bilen til Erica og vertskapet fikk en liten gave som takk for all hjelpen. Deretter bar det til Køge der vi skulle overnatte fram til tirsdag morgen.
Vi kjørte gjennom Sverige og kom til Kapellskär i 19:00-tiden på kvelden. Båten gikk kl 20:00 og vi var framme i Mariehamn i 23:30-tiden.
Vi gikk fortsatt lettkledd og det kunne vi vel angre på siden temperaturen nå var nede i 12-13 grader med regn og vind 🙂
Vel hjemme hos Erica var det godt å bare slappe av – ingen mer bilkjøring på de neste dagene og det tror jeg alle hundene satte stor pris på.
Makan til tålmodige hunder skal man leite lenge etter; det var aldri et eneste lite knyst å høre fram dem under hele denne reisen.
Utstilling i Estland
Natt til fredag dro jeg med ferja til Tallin. Det er noe helt annet å reise med dyr her kontra Norge. Dyr må være med deg på lugaren og det er egne luftedekk for dem. Ikke slik som her hjemme altså!
Jeg var framme i Pärnu i 13:00-tiden og var innom på Rimi (!) og handlet mat for helgen. For jeg hadde fått meg en leilighet 15 minutter fra utstillingsområdet og her var det ingen måltider inkludert.
Det må jeg si; dette stedet var nydelig! Flotte parker å vandre i tidlig om morgenen og rett rundt hjørnet var Pärnu Beach. Her var det fantastisk vakkert og jeg reiser gjerne tilbake hit engang.
Pärnu 2 x CACIB show
Jeg hadde meldt på Storm på begge utstillingene i håp om å få CAC. Siden han er nasjonal champion så holder det med ett CAC for championatet.
Jeg visste at det skulle være fire stabijer foruten Storm og det var en hann i åpen klasse og tre tisper i unghund, åpen og veteranklasse.
Selve utstillingen var på en nedlagt flyplass av alle ting. Vi fikk kjøre helt inn til der ringene var og sette opp teltene. Jeg gjorde dette på fredag ettermiddag for å slippe å styre med det på lørdagen. Været var sånn noenlunde – 15-16 grader og delvis skya. Herlig med litt nordiske forhold etter Sveitsopplevelsen!
Her er en funfact om utstilling i Estland – i ringoppsettet står det jo klokkeslett for når rasen skal inn. Det er vi jo vant med fra Norge også, men alle vet jo at om det står 10:00 så blir klokka alltids mye mer før det er din tur.
Men ikke her nei! Står det 13:18 så ER der 13:18. Hverken før eller seinere. Det gikk på minuttet faktisk. Jeg er helt imponert for det var jo 85 hunder i ringen og alle kom inn på den tildelte tiden.
Jeg la merke til at dommeren lå foran skjema på enkelte raser; da satte de seg ned og ventet til det oppsatte tidspunktet. Det hadde ikke noe å si at hele gjengen med hunder stod og ventet, her skulle man følge skjema. Punkt slutt.
International Dog Show Pärnu, Estland 06.07.2019
Dommer: Refet Hadzic (Bosnia-Herzegovina)
Antall deltakere: 5
Storm: Excellent, CK, CAC, CACIB, 1 BHK, BIR og Estisk Champion!!!!
Kritikk:
«Seven years. Correct size. Sound body. Excellent head expression. Correct bite. Very good top- and underline. Well position of the croup. Well angulated. Parallell front and rear».
Hendelse 4
Straks vi var ferdige med BIR/BIM så lurte dommeren på om vi ikke skulle ta bilde. Dessverre så hadde jo ingen av oss kamera eller mobil i nærheten, men jeg spurte ham om det var greit om vi prøvde når han var ferdig med siste rasen i ringen. Jo, det ville han gjerne.
Så da ble det litt tid på vente siden det var 14 hunder etter oss. Når det nærmet seg slutt så stod jeg på sidelinja og ventet med mobilen. Jeg står og ser på vorsteh som vises og plutselig så blir det endel uro nede i hjørnet. Ei dame ser ut som hun har falt og de prøver å reise henne opp. Jeg synes det ser litt merkelig ut og løper inn i ringen med bikkja på slep og sier at jeg er sykepleier og er det noe jeg kan hjelpe til med.
Dama ligger bare og vrir seg av smerte; hun tror at lårmuskelen er røket. Det hørtes jo veldig dramatisk ut og dama hadde virkelig store smerter.
Jeg løper kjapt tilbake til teltet og slenger Storm inn i buret og deretter tilbake til dama. Vi får hjulpet henne opp i en stol og jeg sjekker beinet hennes. Hun kan bøye kneet og hun kan bevege hele foten men smertene er store. Jeg tror nok hun har sklidd på gresset og tatt spagaten og forstrukket seg godt. Men det blir i alle fall ambulanse på henne til lege for en nærmere sjekk.
Så kunne vi endelig fått tatt de berømmelige bildene 🙂
ACTION HERO TRINITY BIM
Jeg fikk ordnet søknaden om estisk championat på stedet så nå er det bare å vente spent på post om en måneds tid.
Nå var det jo slik at jeg hadde meldt meg på til neste dag også. Men jeg hadde fått det jeg ønsket og så ingen grunn til at jeg evt. skulle ødelegge for den andre hannhunden. Denne dagen ble det very good på ham men neste dag var det ny dommer og nye sjanser. Så jeg sa til eieren at vi ikke kommer og ønsket dem masse lykke til.
Og det er jeg glad for; han ble BIR med CAC og CACIB og eieren var kjempeglad 🙂
I stedet for å gå på utstilling så dro vi til Pärnu Beach. Der var det volleyballturnering og lange flotte strender.
På ferja fra Tallin til Stockholm så er det første jeg møter da jeg går ut av bilen en stabijhoun! Jeg er jo nødt for å snakke med eierne og det viser seg å være en Naditeshund 🙂 Vi prater både vel og lenge sammen og det er kjempetrivelig!
Og tro det eller ei, men da vi skal AV ferja så treffer jeg på to stabijer til – kullsøsken til Bordrocks Douglas hihi. Jisses – at det går an! Det finnes liksom ikke såååå himla mange stabijer men å treffe på tre stykker på samme båt er jo ganske spesielt.
Veien hjemover gikk via broren min som bor utenfor Stockholm. Vi hadde noen herlige dager der og var blant annet på «elg- og rådyrsafari» i nabolaget. Fyttigrisen; det kryr jo av rådyr i Haninge!
Vi tok også turen innom Haga slott og believe it or not – men der treffer jeg på stabijhoun nummer fire!! Denne kommer fra Sandcrofts og Kerstin og vi kjenner jo hverandre siden mange år tilbake. Det er ganske utrolig at dette skjer!
Gaustatoppen
Siste stopp før hjemreise er Gaustatoppen. Jeg har ønsket å gå dit i mange år men hver gang jeg kjører østover så har jeg aldri tid – det er alltid noe jeg skal nå. Men denne gangen hadde jeg allerde pakket med meg fjellsko og snørebelte til Storm og var fast bestemt på at denne gangen SKAL jeg dit. Vel og merke om været er OK, det må være mulig å se noe på toppen ellers så gidder jeg ikke.
Så jeg sjekket værmeldingene mens jeg var på besøk hos broren min og bestemt meg for at fredag; det er en bra dag for topptur.
Turen opp var helt fantastisk i strålende sol og knallblå himmel. Vi tok oss god tid for det var til tider mye folk og dermed ble det køgåing. Vi brukte vel 1 1/2 – 2 timer opp.
På veien ned så møtte vi på nok en stabijhoun!! Det er den femte vi treffer på like mange dager og det er jo faktisk helt utrolig! Denne frøkna var fire år og het Molly. Det var utrolig kult å treffe dem i fjellet!
Oioioi – dette ble et sabla langt innlegg! Men det er så mye som har skjedd på disse ukene. Det har vært en fantasisk herlig ferie men nå blir det lenge til neste prosjekt 🙂
Planene for neste år er allerede underveis 🙂