Årets NM blodspor var i Verdal helgen 19-20 august 2023. Jeg og Kripos har deltatt på fem EK-konkurranser i vår for å kunne kvalifisere til deltakelse. Resultatene er 99-96-89,5-0-80 poeng – tilsammen 364,5 poeng. Altså hadde vi betraktelig flere poeng enn debuten i fjor der vi stilte som underdog med 87 poeng 🙂
Vi reiste oppover retning Verdal allerede på onsdag ettermiddag, det er himla langt å kjøre og jeg hadde ikke lyst å komme fram seint om kvelden før konkurransen. Uken før hadde det vært storflom og jordskred i Trøndelag og E6 mellom Oslo og Trondheim var stengt pga uværet. Lenge var det høyst usikkert på om vi i det hele tatt skulle klare å komme oss nordover på en grei måte. Men heldigvis så gikk det bra; trafikken fløt fint og det var knapt noen hindringer i veien for oss. Vi hadde en overnatting i Årdal før vi kom fram til Stiklestad Camping utpå torsdag kveld. Jeg hadde vært tidlig ute og leid en stor hytte og den skulle jeg dele med en annen NM-deltaker som skulle komme på fredag ettermiddag.
Det var herlig å vite at vi hadde god tid og at vi nå kunne vi slappe av fram til selve dagen med stor D som var lørdag morgen.
Jeg hadde tatt med meg kjølebag med diverse matvarer for vi visste ikke om det skulle bli et felles måltid på fredagskvelden når vi skulle ha sportrekning. Jeg hadde planlagt middag torsdag kveld men jeg fikk straks en utfordring da induksjonsplata ikke virket..! Jeg mener; den slo seg på 1 men stod bare og hikket og ville ikke opp i temperatur. Gode råd er dyre og når man er rimelig sulten så tyr man – nesten – til vold … 🙂 I nabohytta bodde det to lithauske arbeidere som hadde hatt min hytte i noen dager. Jeg gikk over til dem og spurte om de hadde hatt noen problemer med kokeutstyret, noe de avkreftet. De kom over til hytta mi og prøvde å få plata til å virke uten hell. (Så det var heldigvis ikke jeg som var helt idiot altså!).
Men hva gjør man da? Jeg var SULTEN og trøtt og måtte ha i meg noe mat. Så jeg tok med meg gryter og mat og fikk innpass i hytta til gutta og laget maten min der. Han ene så helt himmelfallen ut – det er vel ikke dagligdags å bli overfalt på den måten tenker jeg hihi! Men jeg sa til dem; om jeg får bruke komfyren deres så skal jeg lage middag til dere. Som sagt så gjort; dette ble en vinn-vinn situasjon med masse latter og prat og alle mann alle ble mette.
På fredag kveld var det samling på Rennleiret militærbase med grilling av hamburger før det var tid for trekning av spor. Det var 40 påmeldte men det var et par frafall slik at det ble 38 ekvipasjer som skulle ut i skogen neste morgen.
Det ble presisert at man tilstrebet så like forhold og rettferdighet som mulig og at det også ville være et par overraskelser i sporene.
På lørdag morgen kjørte vi avgårde til et felles samlingssted med fordeling av dommer og deltakere før vi reiste videre ut til sporområdene våre. Dommerne hadde 3-4 ekvipasjer hver. Været var på vår side med strålende varmt vær (24 grader) og jeg skulle være andremann ut i sporet. Vi kunne gå tur langs veien i motsatt retning for å unngå at vi kom opp i andre sine spor. Så jeg gikk meg en tur med Kripos og kunne ganske raskt se startnummeret på vårt spor. Det lå rett innenfor en port som førte inn til en diger bø. Jeg ble straks litt usikker for det så ut som om sporstarten var akkurat der og at vi skulle gå over hele bøen for å komme inn til skogen. Dette kunne vel ikke stemme tenkte jeg; alle vet at sporstarten er viktig og siden det skal være like forhold så er det definitivt ikke det hvis min start ligger ute på en svær bø mens andre starter i skog. Det blåste også ganske bra sidevind så jeg tenkte at her kan ting fort gå galt siden reglene er at prøven brytes om man kommer 30 meter fra sporet.
Men så kom det besøk fra prøveledelsen (de var innom alle deltakerne) og da benyttet jeg anledningen til å spørre om det er slik at et spor kan starte midt på en bø. Nei selvsagt ikke; det er nok bare et merke for å vise at her skal dere inn og så begynner sporet inne i skogen. Det var godt å høre så jeg senket skuldrene og slappet av.
Da det ble vår tur så sier dommeren at der borte starter sporet ditt og pekte på sporflagget. Jeg ble ganske overrasket og sa da hva ledelsen hadde sagt til meg da jeg spurte. Det endte med at dommeren kontaktet dem og jeg skulle vente til sistemann var ferdig før det ble avgjort om jeg skulle få nytt spor eller hva som skulle skje. Jeg har aldri før protestert på noe som helst men dette sa jeg at jeg ikke var komfortabel med – særlig når de snakket så tydelig på at ting skulle være rettferdige og så like som mulig.
Tiden gikk og jeg satt og ventet et par timer. Da kom en av de andre dommerne kjørende opp for å levere fra seg en ny deltaker som skulle skulle gå med hund nr to for en av dommerne som var ute i skogen hos oss. Han lurte på hvordan det gikk om jeg var ferdig (det var bare jeg igjen) og jeg sa at nja jeg venter for det var litt diskusjon om sporet mitt. Og så pekte jeg bort på sportstarten og sa at jeg skal visst starte ut på bøen men at det muligens er noe misforståelser der. Da sa han at nei du skal selvsagt ikke starte der; det er jeg som har vist dommeren området og at dere skal inn her men starte i skogen. Da ble jeg enda mer forvirret; for hva skal man tro?
Han reiste ned til camp og sa at han skulle ta dette opp med ledelsen, om jeg skulle få et reservespor evt.
Da dommeren min kom tilbake fra skogen så fortalte jeg hva som hadde blitt sagt og så ble det noen telefoner igjen. Jeg hadde vondt i magen for dette var så himla ubehagelig og jeg ønsket virkelig ikke å være vrang eller teit men dette er tross alt NM og jeg følte at det ikke var rettferdig. Det er ikke dommerens feil men det har tydeligvis blitt en misforståelse.
Det endte med at vi ikke fikk gehør fra ledelsen og vi gikk sporet. Jeg var ekstremt oppmerksom og holdt igjen da Kripos begynte sporingen. Jeg tenkte at dette kan fort bli det korteste sporet noensinne dersom han beveger seg 30 meter vekk fra sporet (det blåste godt sidevind som sagt og midt på en bø er det lite som fanger lukta). Så jeg gikk seint og holdt ham igjen, helt til vi var kommet over og inn i skogen. Da kunne jeg puste littegranne lettere.
Og under over alle under; vi kom oss helskinnet til sporslutt 🙂
Det var 19 stykker som fullførte mens 19 gikk til 0.
Kripos var altså i den første kategorien og fikk 84 poeng. Som i fjor så var Kripos akkurat utenfor finaleplass – 2,5 poeng var det som manglet 🙂
