Ølen Etne Vindafjord Hundeklubb har hatt utstilling denne helgen og Storm har debutert i ringen 🙂 Han var eneste valp i gruppe 7 – forøvrig den eneste i gruppe 7 i det hele tatt – så konkurransen var jo knallhard for hans del hihi. Det er jammen meg ikke lett å slå seg selv må vite!
Dommer Leni Finne fra Finland likte poden godt og satte seg på huk for å kose med ham. Han svarte på invitasjonen på typisk Storm-vis og rundsleika henne i hele ansiktet 🙂
Kritikken:
«Korrekte proporsjoner og benstamme, korrekt hodeform, kan ha mørkere pigment rundt øynene. Velbårne ører, korrekt hals og overlinje, tilstrekkelig forbryst. Korrekt brystkasse, korrekt vinklet bak. Utmerket steglengde, meget lovende».
BIR valp.
Han var jo alene så det var vel ingen bombe akkurat at han ble det 🙂 Men for min del så er det viktigste at han får tilvenningen og sosialiseringsbiten på denne arenaen også. Han tok alt med knusende ro og folk som hilste på ham syntes han var veldig rolig og avbalansert til å være så liten. Alle gangene han har vært med på jobb betaler seg nå; han er så himla godt vant til folkemengder og alle mulige slags situasjoner.
Etter at vi var ferdige så var det å vente til gruppefinalene skulle begynne sånn i 15-tida. Jeg hadde gjort en avtale med noen tilreisende om en bevegelig sporprøve dersom værforhold og tida strakk til. Så i stedet for å sitte og vente ørkesløst på tribunen i timesvis så dro vi likegodt hjem til meg og gjennomførte sporprøven 🙂
I Ølen er det mye snø og rimelig kaldt, mens det i Sveio er omtrent helt bart og rundt 1 minusgrad. Så vi klinte til og ekvipasjen løste oppgaven meget godt og fikk en velfortjent 1 premie.
Da var klokka nærmere 13.30 når vi var ferdige så jeg slengte av meg vinterklærne og heiv Storm i bilen og suste tilbake til Ølen (noen vil vel si at jeg er litt sprø for det er n o e n mil tur retur, men dette er bare koselig å drive med!)
Tidsskjemaet var forsinket men sånn i nærmere 15.30 var det tid for gruppefinalene for valp. Siden Storm var helt alene i gruppe 7 så ble det «walkover»men men. Det visste jeg jo 🙂
Vi var likevel inne i storeringen og løp rundt og det er jo alltid gøy!
Han står som ei ku men det er ikke sååå lett når man ikke har øvd skikkelig hihi.
Etterpå var det å vente til alle de voksne hadde sine gruppefinaler før det var tid for BIS valp.
Han ble uplassert i BIS, men noe annet hadde jeg ikke forventet heller. Han taklet utstillingshallen og alle folkene/hundene helt uproblematisk og det er det viktigste for meg. Han fikk hilse på masse andre hunder og nå ligger han på gulvet totalt utladet av alle inntrykkene han har fått.
Legg igjen en kommentar