Storm er en ivrig gutt på alle vis – bare glad absolutt hele tiden og full av ADHD/ungdomshormoner 🙂
Dvs. at han ikke klarer å stå stille, eller la være å vandre rundt og logre med halen enten det er midt på dagen eller klokka 04 på natta; da er han klar for lek han.   Hverken Amigo eller jeg synes det er særlig festlig å begynne dagen så tidlig *kremt*

Så er han også i sporet.  Til forskjell fra sin far som alltid har vært laidback og rolig når han sporer så gir denne karen gass og ligger frampå i lina så ivrig er han.  Det er kjempefint å ha en hund som er ivrig, men bakdelen er at han slurver og misser en del viktig informasjon underveis.  Han går rett og slett forbi og tut og kjør; ikke sikkert at han vil tilbake engang.

Så jeg har gjort et par endringer for å A) senke farten og B) øke nøyaktigheten.

Her om dagen la jeg derfor et spor på bøen utenfor kirken – den er flat som en pannekake med ankelhøyt gress.  Jeg la et par pølsebiter i sporstarten og også en og annen underveis.  Jeg hadde også tre skarpe vinkler med oppspark (eller sårleie om du vil) midt på bøen og også der la jeg et par pølsebiter.  I enden på sporet lå kløven og litt flere pølsebiter.

Vi skulle ikke vente til neste dag med å gå det men kun noen få timer (ville ikke at andre bikkjer skulle finne pølsene hihi).  Så når klokka var 21.30 gikk vi – da hadde sporet fått ligge fire timer.

Han spiste pølsene i sporstarten og begynte å spore.  Han virret som vanlig  – og her må jeg jo skyte inn at på en flat bø vil lukta flakse rundt omkring i stedet for å sette seg ordentlig så det er jo også innvirkende  – men så fant han en pølsebit.  Oi!  Hva var det for noe?  Så han planta nesen mer nedi for å se om han fant flere.  Jeg kunne se hvordan han endret seg i løpet av de 200 metrene vi sporet; på slutten var farten veldig fin og han var mer nøyaktig enn han har vært på lenge.  Han leita tydeligvis etter godteriet 🙂  Når han kom fram til kløven så var jo det selvsagt stor stas; den digger han i vinkel!  Jeg pleier å kaste den avgårde slik at han får løpe som en gal etter den og han storkoser seg med det.  Samtidig får han jo ut litt energi 🙂

Neste dag gikk vi et tilsvarende spor; vi startet ved siden av kirka på motsatt bø og jeg hadde et sårleie midt på med et par pølsebiter i.  Deretter var det sparsomt med godbiter.  Sporet fortsatt inn i skogen og ble avsluttet ved en liten bekk.

Dette sporet var 24 timer gammelt, 300 m langt og det var kvelende varmt og det blåste friskt for å si det mildt.

Nice work!

Jeg var spent på hvordan han ville jobbe på dette sporet; ville han fortsette slik han avsluttet i går?  Eller ville han gå tilbake til gamle synder..?
Men gutten overrasket; han gikk så rolig og konsentrert at det var en fryd.   Så dette var gøy!!

I dag gikk han enda et spor; 400 meter fullt prøvespor.  Ingen pølsebiter – kun blod.  Det var meldt et forrykende regnvær i natt, men det uteble og syndfloden samt tordenværet kom derimot med full styrke når vi gikk sporet…  Jeg var en smule nervøs for hvor smart det egentlig var å gå omkring blant alle trærne og over åpne flater når det føltes ut som om det skulle slå ned når som helst, men men…

Han kommer seg gutten 🙂

Storm er heldigvis ikke skvetten av seg; det kom noen ordentlige tordenskrall rett over hodet vårt samt lynglimt men han skutta seg bare litt og fortsatte dønn konsentert om jobben.
Det hølja ned og i løpet av sekunder var vi nesten druknet men han storkoste seg.  Han var kjempeflink – han jobbet rolig i lina og siden jeg hadde GPS-en i lomma og ikke husket alt ved sporet så lot jeg ham bare styre på.  Han lå noen meter utenfor sporet men det er helt alldeles greit for meg – han hadde full kontroll.  Og der han gikk av så var han rask med å hente seg inn igjen og komme tilbake på sporet.

Så kanskje det var dette som skulle til?  Eller er han blitt litt mer moden?  Han er jo 10 1/2 måned og full av hormoner og jeg husker jo tilbake til hva slags nek Amigo var mens akkurat puberten stod på….  Men alt i alt er jeg superfornøyd!!!!