Det var meldt opptil 50 mm nedbør i natt så jeg var en smule skeptisk til hvordan poden ville takle å spore under slike forhold.

Selve sporet var 780 meter med alle momenter og lagt med rundt to dl blod.  Det var pent vær når jeg la det men regnet kom etter midnatt og det høljet jevnt og trutt i ørten timer og jeg kunne lese i avisa at det var problemer med overvann over veiene slik at kjøreforholdene var vanskelige.  Nuvel – hvordan ville det slå ut i marka mon tro..?  Jeg hadde lagt sporet over myr og over bekker så jeg antok at vi ville møte på utfordringer.

Imidlertid så hadde regnet stoppet når vi startet sporinga ca. 19 timer etter at det ble lagt.  Ja solen hadde så smått begynt å skinne så forholdene burde være gode.

Storm var ivrig som vanlig og han holder jo et høyere tempo enn pappa Amigo, men likevel var han utrolig spornøye i dag.  Jeg forbante de glatte skoene mine for det var mye opp og ned i terrenget og jeg sklei rett som det var på det sleipe underlaget. Storm tok et par mindre runder fra sporet men var raskt innpå igjen når han merket at han var av.  Bra jobba!

Midt på myra hadde jeg lagt det første avhoppet – og i dag hadde myra forvandlet seg til en liten innsjø… Bløtt med andre ord!  Men han klarte avhoppet fint og gav på oppover i lia.  Jeg må få dempet den der iveren altså 🙂  Ikke det at han går altfor fort, men jeg klarer ikke å holde følge i oppoverbakkene (er jeg i dårlig form sier du..??).

Sårleiet gikk han rett over uten at jeg registrerte om han markerte det.  Vinklene tok han også fint og avhopp i vinkel var også midt utpå ei eng slik at der brukte han vinden for å komme innpå igjen.  Han lå et stykke til sides og jobbet, men hadde tydelig kontroll hele veien.

Rødt er sporet, blått er Storm. Meget fornøyd med dagens innsats!

Sporslutten lå like ved en bekk – dvs. i dag var den blitt vesentlig større.  Vi skulle jo over den for å komme oss tilbake til veien og det var ikke fullt så enkelt for noen av oss. Jeg var redd for å tryne med de glatte skoene og Storm var skeptisk til å bli blaut på labbene 🙂

Så da gjør man det til en treningsøkt – fram og tilbake gjentatte ganger til gutten synes det er piece of cake å krysse.

Jeg må si at jeg er storfornøyd med dagens innsats – han var roligere og mer konsentrert enn tidligere og ganske så spornøye.  Dessuten elsker han det!